Ingen smarttelefon før barnet er 13 år, oppfordrer dansk kommisjon.

Regjeringen i Danmark tok initiativ til en kommisjon som skulle undersøke trivselsen blant  innbyggere i alderen 0-25 år, inkludert deres digitale liv. Videre skulle kommisjonen komme med forslag til løsninger. Nå er rapporten fra Trivelskommisjonen klar, den er på 148 sider.

Trivsel er ikke det samme som konstant velvære, sier rapporten og definerer trivsel til at man overordnet er glad i sitt liv. Man kan si at man trives selv om man i perioder møter motgang. Samtidig er det viktig at man makter å håndtere motgang, det er en forutsetning for å kunne si at man trives.

De fleste danske barn og unge trives, men det er et stort mindretall som opplever trivselsutfordringer, dette gjelder spesielt jenter knyttet til selvfølelse.

Jenter (9. trinn) opplever også mye oftere enn gutter hodepine, magesmerter og svimmelhet. Jenter er oftere ensomme og føler mer press ved skolearbeid (slik er det også i Norge).

Gutter trives jevnt over bedre enn jentene.

Stadig flere barn og unge får en diagnose, nå er det 1 av 10 barn. Men dette har ikke nødvendigvis noen sammenheng med trivselsnivå.

Gir dårligere trivsel

Kommisjonen peker på seks utviklingstrekk som gir dårligere trivsel:

• Individualisering og rådvillhet
• Et digitalisert liv for barn og unge
• En tilværelse i høyt tempo
• Nye idealer
• Et forandret foreldreskap
• Patologisering av trivsel

Med patologisering mener kommisjonen at det er en slags «overforbruk» av diagnoser. Alminnelige menneskelige forhold sykeliggjøres. Diagnoser er også inngangsbilletten til hjelp og støtte fra det offentlige. «Patologisering kan påvirke enkelte barn og unges selvoppfattelse og tro på egne evner negativt», skriver kommisjonen.

Når det gjelder endret foreldreskap nevnes blant at tidligere tok barn selv initiativ til å leke med andre barn. I dag der det gjerne de voksne som inviterer og legger til rette for samvær og lek. Kommisjonen mener at denne endringen gjør at barn i stadig mindre grad utforsker verden på egen hånd, de frrøves dermed muligheten for å ta ansvar og initiativ i sosiale fellesskap.

For mange hensyn

En rektor fortalte til kommisjonen at en lærer på skolen hadde en liste med 13 elever med spesielle behov, det gjalde for eksempel hvem de kunne sitte ved siden av. Klassen hadde 28 elever og fungerte bra. Kommisjonen var bekymret for omfanget av behov og særavtaler, og at dette kan trekke tid og oppmerksomhet vekk fra arbeidet med fellesskap og dannelse.

Fravær av tydelige foreldre

Kommisjonen har også lagt merke til «forhandlingsoppdragelsen», hvor barn i høyere grad tas med i beslutninger om gjelder dem. Dette har positive sider, men kan også bety at oppdragelsen blir mindre tydelig og med færre rammer. Dette kan utvikle seg til bekymring, uro eller utagerende adferd. Dette var også noe som kom frem i høringen og kommisjonens møter med fagfolk. Foreldre er for konfliktskye og går for ofte inn i forhandlinger med barna og blir ettergivende, hevdes det. Og dette kan gå ut over trivselen (side 73 i rapporten).

Fraværet av tydelige foreldre risikerer å frarøve barn erfaringer med at håndtere motstand og regulere følelser, sier rapporten.

Kommisjonen mener også å observere at foreldre er blitt mer opptatt av sitt eget barn og mindre opptatt av barnets plassering i fellesskapet.

Viktige forhold for trivsel eller mistrivsel

• Selvfølelse (opplevelse av verdi)
• Tro på egne evner
• Sosioøkonomisk bakgrunn
• Evne til å håndtere belastninger og utfordringer
• Tilknytning til foreldre eller andre omsorgspersoner
• Vennskap og fellesskap
• Relasjoner til voksne
• Søvn
• Fysisk aktivitet
• Opplevelse av mening
• Mobbing og diskriminering
• Vedvarende og alvorlig stressbelastning

Krever drastiske tiltak i den digitale hverdagen

Rapporten sier at de siste årene har vi fått sosiale medier og smarttelefoner og at samtidig har det skjedd en utvikling med mindre søvn, flere oppmerksomhetsforstyrrelser, mer uro i klasserommene, ensomhet og isolasjon og stadig flere jenter og unge kvinner som har negative følelser. «Denne utviklingen krever drastiske tiltak.»

Her er noen av forslagene:

• Alderskontroll på nettet.
• Reklameforbud mot barn og unge i digitale tjenester.
• Forbud mot smarttelefoner i skoler og SFO-er.
• Vente med smarttelefon til man er 13 år (se under).
• Forbud mot avhengighetsskapende grep i apper.
• Foreldreavtaler i klassen om barns bruk av digitale tjenester, for eksempel utsette smarttelefon, sosiale medier og gaming.
• Avtaler om skjermbruk i hjemmet – skal gjelde både barn og voksne…
• Fritids- og foreningslivet må bidra til at barn venter med sosiale medier.
• Skoler må ha en skjermpolitikk.
• Skjermfrie måltider.
• Skoler må ha brannmurer.
• Stans livestreaming av barns idretttsaktiviteter.
• Skjermen legges vekk i god tid før leggetid.
• Utsette sosiale medier.
• Trygge omkledningsrom (forbud mot smarttelefoner) på skoler.
• Trenere, og ledere i foreninger, bør ikke kommunisere til barn via grupper i sosiale medier. Barn skal ikke tvinges til å starte med sosiale medier for å motta informasjon fra fritidsklubben.

Det virker ikke som at kommisjonen mener at dansk lov skal forby barn opp til 13 år å ha smarttelefon, teksten uttrykker heller dette som en anbefaling til foreldre. Barn opp til 13 år kan heller ha en dumtelefon, eller basistelefon som danskene kaller det, skriver kommisjonen (side 90).

Med brannmur mener kommisjonen at skolene bør sperre for sosiale medier, shopping, videodelingstjenester eller andre ikke-relevante digitale tjenester.

Mer enn 3 av 10 elever sier de blir distrahert av nettsider og apper. 4 av 10  sier de benytter apper og nettsider til underholdning i timene. Selv om noen elever vil klare å gå rundt blokkeringene, sender ordningen likevel et signal til elevene om hvilken digital oppførsel som er akseptabel, sier rapporten.

Kommisjonen gir mange flere forslag, som ikke gjelder det digitale, blant annet:

• Alle barn og unge bør ha en fritidsaktivitet sammen med andre.
• Alkoholfri studiestart.
• Mindre byråkrati for foreninger.
• Mer fysisk aktivitet.
• Tydeligere foreldre som setter rammer for barna.

(Hovedbilde øverst: Shutterstock / Maya Lab.)

Les mer om:

• Alderskontroll
• Foreldreavtaler
• Skjermfrie måltider.
• Livestreaming av barns idretttsaktiviteter.
• Dumtelefon