Men hva med barna mellom 13 år og 15 år?

Regjeringen har foreslått en absolutt aldersgrense på 15 år for å bruke sosiale medier. Høringsrunden er ferdig. Grafikken nedenfor viser hvordan Barnevakten tolker regjeringens forslag. Barn under 15 år skal bare kunne kommunisere i chat med maks 30 personer og ikke kunne dele videoer eller annet innhold åpent. Fra 15 år er det full tilgang til alle funksjoner og innhold på sosiale medier.

Barnevakten mener at regjeringens modell er uferdig og at den digitale kommunikasjonen mellom 13 år og 15 år ikke er godt nok utredet.

Vi tar derfor initiativ til en bred samtale om en aldersmodell som går i trappetrinn, se lenger ned.

Flertall for streng regulering

Det er overveldende flertall i befolkning og blant politikere om å innføre absolutt aldersgrense på sosiale medier. Nesten 9 av 10 er for aldersgrense ifølge en undersøkelse fra Nkom. Undersøkelsen sier ikke noe om hvilken alder folk går inn for, men typisk snakkes det om 13, 15, 16 eller 18 år.

Flesteparten av partiene på Stortinget har programfestet 15 år. Dersom regjeringens forslag om 15 års aldersgrense får flertall, og den godkjennes av EØS, vil 14-åringer ikke lenger kunne benytte sosiale medier. Spill og spillchat vil derimot være lovlig.

Barnevakten foreslår trappetrinnsalder

Barnevakten presenterer normen som en trappetrinnsmodell, der barn kan få tilgang til mer innhold og flere funksjoner ettersom de blir eldre: 13 år, 15 år, 18 år:

Grafikken gjelder sosiale medier, samme idé kan også brukes andre steder, for eksempel i spill.

Hvilke tjenester skal 14-åringer benytte?

Regjeringens forslag til aldersgrense på 15 år er absolutt. Forslaget sier videre at yngre barn kan kun benytte chattetjenester som har maksimum 30 venner i hver gruppe, uten innslag fra resten av verden i en feed.

Barnevakten mener man bør drøfte mer hva 13-åringer og 14-åringer bør få tilgang til. Det er en viss fare for at de rømmer til plattformer som går under radaren for å få tilgang til flere funksjoner. Men vi har ikke alle svarene, hvordan kan barn i denne alderen kunne delta noe mer i den digitale del av samfunnet uten å få full tilgang til sosiale medier? Det er viktig at kommunikasjonen er trygg og at det er tiltak mot nettovergrep og mobbing.

Dette er spørsmål som vi arbeider med, vi snakker med både bigtech-selskaper, organisasjoner og myndigheter. Og vi planlegger en rundebordskonferanse der mange parter kan delta i noen kreative runder.

FNs barnekonvensjon sier ikke bare at barn skal beskyttes mot medieskader, men også skal ha tilgang til medier for å orientere seg. Ungdomsorganisasjonen Press er blant dem som er skeptiske til aldersgrense for sosiale medier.

Den ideelle løsningen, ifølge Barnevaktens syn, er lovbestemte trappetrinn der barna får tilgang til mer ut fra deres alder.

DSA går allerede inn for en slags trappetrinnsmodell

En brikke i det store puslespillet er DSA-reglene fra EU som regjeringen har foreslått at Norge skal innlemme som norsk lov. DSA gir barn rettigheter, det betyr at sosiale medier uansett må tilpasse seg alderen, enten Norge får en egen aldersgrense eller ikke.

DSA er først og fremst tydelig på alderen 18 år, i tillegg indikerer reglene at plattformene også må tilpasse tjenestene til barnets modenhet. Det står i punkt 5 d i retningslinjene for artikkel 28:

«Age-appropriate design: providers of online platforms accessible to minors should design their services to align with the developmental, cognitive and emotional needs of minors, while ensuring their safety, privacy, and security. Age-appropriate designs are suitable for children considering their rights and well-being as well as their diversity and specific age or stage of development and take account of the evolving capacities of children.»

Det virker altså som at sosiale medier-selskapene uansett må forholde seg til trappetrinn. Enten må man ha flere alderskontroller eller så må man ha mer KI-overvåking av alle brukernes oppførsel for å anslå alderen. Eller en kombinasjon.

Bli med på aldersdugnaden

DSA-reglene har fått en «tolkning» fra EU som tydeliggjør hvordan tjenestene må tilpasse seg barn. Det som mangler, er en konkret liste over hva slags innhold og hva slags funksjoner som passer for barn i ulike aldre. Det er det Barnevakten nå tar initiativ til: Bli med på å diskutere hvilke funksjoner og innhold som tjenestene bør stenge for ulike aldre. Det er ikke sikkert en slik liste bør inn i et regelverk, men listen kan likevel være retningsgivende for foreldre som skal hjelpe barn å velge digitale tjenester.

Noen eksempler:

• Fra hvilken alder skal barn kunne motta meldinger fra fremmede?
• Fra hvilken alder skal barn kunne dele egne opptak offentlig for alle?
• Bør sosiale medier følge Medietilsynets retningslinjer for aldersgrenser på filmer?

(Hovedbilde øverst: Shutterstock / Fabio Principe.)