Det finnes ikke-kommersielle sosiale medier

Superkort definisjon:

• Sosiale medier = Brukere fra hele verden deler sine innslag i en feed.
• Chatteapp = Noen få venner er i tekstsamtale eller videosamtale.

Ikke-kommersielle sosiale apper

Klager du over de kommersielle appene som suger til seg persondata og har algoritmer som gjør deg avhengig av enten katter eller krig? Da kan det hende at en nerdete venn svarer at du må komme deg over til en av de ikke-kommersielle sosiale mediene og at du gjerne også tar med deg barna dit. Men er det så enkelt? Er de ikke-kommersielle mediene bare supre uten noen negative sider?

Selv om man slipper reklame i disse appene, er det ikke dermed sagt at de er barnevennlige.

Det er en viss fare for at barn havner på det mørke nettet dersom regjeringen strammer inn tilgangen til populære sosiale medier. Dette ble sagt av ulike talere på et innspillsmøte om aldersgrenser for sosiale medier. Vel, antagelig vil barn aller først forsøke seg på de ikke-kommersielle sosiale mediene som ligger åpent for alle.

Finn først ut hva du er ute etter

Tenk gjerne gjennom hva du er ute etter som løsning for ditt barn. Leter du etter en sosial app for barnas nærmeste venner? Da kan du droppe apper som har innslag fra brukere fra hele verden. Enkelte av de ikke-kommersielle appene er laget for kolleger som har prosjekter sammen, altså uten innblanding fra resten av verden. Slike apper kan i prinsippet også brukes av barn som vil holde kontakt med noen få venner. Her er eksempler på barnevennlige chatteapper som ikke gir tilgang til resten av verden. Dette kan være en løsning for mange.

Er du derimot ute etter en sosial app der barna kan finne inspirasjon fra resten av verden? De ikke-kommersielle appene har gjerne et ideal om minst mulig moderering, for dette kalles negativt for sensur. Det betyr at i enkelte av disse appene flommer det over av rasisme, ekstreme politiske synspunkter og tilbud om å kjøpe narkotika.

Sensur kan være et barnevennlig tiltak

Barnevakten mener at barn bør få gradvis tilgang til nettet og verden. De har ikke kunnskaper og livserfaring nok til å takle for eksempel hatefulle konspirasjonsteoretikere. De kommersielle appene har en viss sensur av ville videoer og hatefulle ytringer, det betyr at de kommersielle appene på et vis kan være noe mer barnevennlige enn de ikke-kommersielle appene.

På den annen side benytter de kommersielle appene algoritmer som kan øke antallet negative videoer som barna ser.  To eksempler på dårlige algoritmer: Snapchat og Instagram.

Samtidig har de kommersielle appene ofte foreldreinnstillinger som kan gjøre appen mer barnevennlig.

Ikke-kommersielle sosiale medier har gjerne disse idealene

Ord som open source og decentralised antyder at appen er ikke-kommersiell, altså at den ikke eies av et selskap som skal støvsuge deg for persondata og penger. Slike apper har gjerne disse idealene:

• Ikke-kommersielt og desentralisert eierskap
• Åpen kildekode
• Få personopplysninger samles inn
• Minst mulig reklame
• Du eier dine egne data
• Gratis eller lav pris
• Lav grad av moderering (lite sensur)
• Ingen algoritmer som bestemmer feed – innleggene vises kronologisk

Ulemper med ikke-kommersielle apper

• Sjelden eller aldri foreldreinnstillinger.
• Kan være litt vanskelig å komme i gang med. For eksempel appen Diaspora har så desentralisert struktur at den finnes i litt ulike utgaver på ulike servere her og der i verden, derfor må du først velge hvilken server som du vil knytte din konto til, dette kan være noe forvirrende. Uansett vil du få tilgang til hele Diaspora-nettverket.
• Du finner neppe alle vennene dine i de ikke-kommersielle appene. Det kan også være tungt å få noen av vennene over til dem.
• «Null sensur», som anses som et ideal i de ikke-kommersielle appene, kan samtidig gjøre opplevelsen ubehagelig, kanskje spesielt for barn (med mindre du velger en prosjektapp som ikke har kontakt med resten av verden).
• Enkelte av appene sletter innlegg etter en viss tid. Det er en ulempe dersom barnet har opplevd noe negativt og foreldrene eller politiet vil sjekke hva som ble sagt. Andre mener at det er fint at innleggene slettes etter noen måneder, slik at ikke uheldige tenåringsutspill blir liggende for evig tid på nettet.
• Ikke-kommersielle apper har sjelden artige filter der du kan filme bestemor med eselører.

Hva du bør se etter for barna

• For de yngre barna kan du se etter en chatteapp som ikke slipper inn resten av verden. Altså: Se etter en app som er ment for prosjektarbeid eller som er spesiallaget for barn.
• Mulighet for deling av videoer og bilder er sannsynligvis viktig for barn.

Hva lever appene av?

• Ikke-kommersielle apper lages gjerne på dugnad og idealisme, appene kan også få enkelte pengergaver. Noen få tar betalt med månedsabonnement.

Eksempler på ikke-kommersielle sosiale medier

Alle omtalene under er basert på sekundærkilder eller appenes egne nettsteder, vi har ikke testet appene i bruk.

Diaspora

Aldersgrense i vilkår: 13 år. Åpen kildekode. Desentralisert. Uten annonser. Mikroblogging. Kryptert. Kan samle inn omtrentlig geografisk posisjon samt personopplysninger som telefonnummer og e-postadresse. Finnes med både bokmål og nynorsk. Man kan flagge dårlig oppførsel. Er det mange nok flagg, vil en moderator eller automatikken fjerne innlegget. Diaspora i Wikipedia. Nettstedet til Diaspora. Vilkår

Mastodon

Åpen kildekode. Desentralisert. Mikroblogging. Innleggene forsvinner etter seks måneder. Her er hva som skjer på Mastadon akkurat nå. Du kan følge profiler og tagger samt dele og svare på poster. Mastadon ligger i ulike utgaver på uike servere, hver av dem har sine egne vilkår.  Nettsted. Hvordan komme i gang.

Aether

Åpen kildekode. Innleggene forsvinner etter seks måneder. Moderatorer jobber ikke i det skjulte, men med åpenhet. Nettside. Alle samtalegrupper er synlige for alle (dette gir dårlig sikkerhet for barn). Man kan lage grupper med venner eller fremmede. Du må være pålogget i fem minutter etter at du har delt et innlegget for å være sikker på at innlegget blir delt.

Gab

Brukerne er rasister, nazister og konspirasjonsteoretikere, ifølge Wikipedia. Åpen kildekode. Mikroblogging. Har visstnok lavere grad av moderering (sensur), det pleier å bety at en tjeneste er mindre barnevennlig. Direktestrømming. Uten annonser. Gab i Wikipedia

Pixelfed

Desentralisert. Dele bilder og videoer. Åpen kildekode. Ingen algoritme styrer feeden, den løper kronologisk. Nettsted. Likes. Direktemeldinger. Fotofilter. Vilkår.

Bluesky

Åpen kildekode. Gratis. Desentralisert. Vilkårene sier at man må være minst 13 år, og at foreldrene må godkjenne hvis du er mellom 13 og 18 år. Mikroblogging. Bluesky i Wikipedia.

Telegram

900 millioner månedlige brukere. Kan ha grupper med opp til 200.000 medlemmer, i følge Wikipedia. Aldersgrense 18 år i vilkårene.  Telegram i Wikipedia. Nasjonal sikkerhetsmyndighet fraråder Telegram på tjenestetelefoner (noe som førte til at departementer og stortinget ikke benytter denne appen). Les vår anmeldelse.

Friendica

Gratis. Åpen kildekode. Mikroblogging. Nettsted. Desentralisert. Vilkår. Uten annonser. Friendica i Wikipedia.

Peertube

Desentralisert. Åpen kildekode. Videoplattform. Følger deg ikke og viser deg ikke reklame. Nettside. 90 prosent av inntektene kommer fra gaver. Peertube i Wikipedia. Plattformen er forhåndsinnstilt på å skjule porno og vold, men brukeren kan åpne for dette. Spørsmål og svar om Peertube.

GNU social

Åpen kildekode. Mikroblogging. Nettsted. GNU i Wikipedia.

Mewe

Ingen reklame. Nettsted. En del omtaler tjenesten ganske negativt. Mewe i Wikipedia. Inneholder visstnok en del konspirasjonsteoretikere på amerikansk høyreside. Vilkårene sier at plattformen samler inn ganske mange personopplysninger.

Lemmy

Åpen kildekode. Desentralisert.  Vilkårene sier man må være minst 18 år. Lemmy i Wikipedia.

Humhub

Åpen kildekode. Nettsted.  Humhub i Wikipedia. Priser fra null til 108 dollar.

Element

Åpen kildekode. Kryptert. Nettside. Skjermmøter. Telefon. Lag spørreundersøkelser. Stemmebeskjeder. Skjermdeling. Deling av lokasjon. Filvedlegg.  Google play. Anbefalt aldersgrense fra PEGI: 18 år.

Eksempler på ikke-kommersielle, men likevel pengemotiverte, plattformer

Enkelte ikke-kommersielle sosiale medier er likevel kommersielle, men det er brukerne som kan tjene penger og ikke et aksjeselskap på toppen.

Det går ut på at de mest populære innleggene blir belønnet med digitale penger. Slik betaling høres i utgangspunktet merkelig ut, det er som om pengene skapes av ingenting, men dikteren A.O. Vinje skrev en gang at penger er størknet svette, uttrykket kan kanskje brukes også om «usynlige» penger som skapes av digital innsats som hjemmelagde artikler og videoer.

De som laster opp innhold som blir populært, blir betalt i en form for poeng som kan veksles om til kryptovaluta, for eksempel bitcoin, som igjen kan veksles om til norske kroner.

Generelt: Snakk gjerne med barna om risikoen ved lettjente penger. Barnevakten har fått høre om barn som lar narkotikaselgere benytte deres Vipps for å gjøre betalingen mer skjult. Det er ikke sikkert at barna forstår hva de er med på, men de er glade for å tjene penger på å låne ut sin Vipps. Det kan også være fristende å lage upassende innhold på pengemotiverte plattformer.

Her er noen eksempler på pengemotiverte plattformer:

Steemit

Åpen kildekode. Desentralisert. Mikroblogging. Ikke reklame, men influensere.  Her er hva som skjer på Steemit akkurat nå. Informasjon om Steemit. Pålogging virker innviklet med en masterkode du aldri må bruke. Steemit i Wikipedia. Brukeren må være i juridisk lovlig alder for å kunne inngå kontrakter. Det betyr at aldersgrensen ganske sikkert er 18 år for norske brukere.

Dtube

En Youtube-klone.  Åpen kildekode. Desentralisert. Nettsted. Du kan tjene Dtube-penger på å laste opp innhold, disse pengene kan veksles om til Bitcoin som igjen kan veksles om til norske kroner.

Bastyon

Gratis. Åpen kildekode. Desentralisert. Kryptert chat. Ingen data samles inn. Man kan være helt anonym. Nettsted. Man kan tjene digitale penger.

Minds

Åpen kildekode. Du kan poste videoer, bilder og tekster. Mulig å følge tagger i feeden. Null sensur. Grunnleggerne har sagt at de ikke vil sensurere ekstremister slik at man heller med åpen debatt kan forsøke å deradikalisere dem. Pris: 7 dollar i måneden. Minds i Wikipedia.