Foto: Shutterstock / Drazen Zigic.

Skole-KI-er har språklige feil

Språkrådet testet fire KI-er og fant mange feil. Samtidig brukes KI-er av elever til å forbedre tekster.

Publisert |Av Sjur Jansen|KategorierKI, Skole

KI-ene som Språkrådet testet, er i bruk eller vil bli tatt i bruk i skolen og i den offentlige forvaltningen, skriver Språkrådet. 40 tekster som språkrobotene produserte, ble sjekket nøye.

Fant mange språkfeil i KI-tekster

Språkrådet skriver:

«Vi fant mange feil i alle tekstene og flest feil i tekstene på nynorsk. Feilene er av alle slag, fra logisk og syntaktisk brist via engelske vendinger til manglende konsekvens i bruken av valgfrie former.»

Samtidig skriver Språkrådet at problemene bør være godt kjent i skolen, men Språkrådet har ingen råd å gi om hvordan prateroboter bør brukes i opplæringen.

Heller ikke Utdanningsdirektoratets hovedråd om bruk av KI i skolen gir råd når det gjelder dårlig språk knyttet til KI-er. (Veilederen var oppdatert per 8. november 2024 da vi besøkte den.)

Dette er KI-ene (praterobotene) ble testet
  • ChatGPT 4.5
  • Microsoft Copilot
  • Le Chat med Mistral pro
  • NorMistral-11b-warm-instruct (utviklet ved Universitetet i Oslo)

Disse KI-ene ble bedt om å skrive en del korte fagtekster og korte noveller. Språkrådet sjekket blant annet:

  • Bøyningsfeil
  • Syntaksfeil
  • Tegnsettingsfeil
  • Forbokstavfeil
  • Logiske brister

En del av feilene skyldes at KI-ene er trent opp på engelske tekster, dette påvirker hvordan KI-ene formulerer seg på norsk. For eksempel Copilot skrev «på eit blunk var rommet tilbake i orden». Copilot produserte også syntaksfeil av typen «denne kilen vil hjelpe oss å styre retningen treet faller».

I gjennomsnitt var det litt over to feil per 100 ord i testene. Sagt på en annen måte: Det er én feil for annenhver setning.

For ordens skyld: Vi har ikke sjekket om det kan være forskjeller mellom de KI-ene som Språkrådet testet og de KI-ene som benyttes i skolene. Det er mulig å legge inn overordnede retningslinjer i KI-ene før man slipper elevene løs på dem, noe som i teorien også kan påvirke språket. For eksempel hvis skolen har gitt KI-en denne ordren: «Skriv alltid med så enkle ord og setninger at elever i åttende trinn elev forstår tekstene». En slik overordnet ledetekst kan bety at KI-en produserer så enkle setninger at en del språkfeil vil unngås automatisk.

Bør språkvaskes før publisering

Språkrådet mener at kvaliteten på KI-ene som ble testet, er såpass dårlig at tekstene bør språkvaskes manuelt før publisering.

Språkrådet skriver: «Det å erstatte menneskelig sluttkontroll med kunstig intelligens er altså risikabelt. En undersøkelse gjort av byrået Totaltekst i 2025 viser at ChatGPT ikke er til å stole på som språkvasker.»

Kan likevel ha nytte i skolen

Selv om det er språkfeil i annenhver setning som KI-ene produserer, mener Barnevakten at KI-er kan ha nytte for elevene. KI-ene kan for eksempel:

  • gi forslag til hvordan forklare et problem på en enklere måte
  • gi forslag til sammendrag
  • gi forslag til flere argumenter
  • gi forslag til en annen tone i teksten

Husk uansett at svarene fra KI-er er forslag og ikke en fasit, for KI-er kan ta feil.

Samtidig mener Barnevakten at KI-er brukt i skolen bør stresstestes av nøytral part slik at de er trygge og ikke støtter farlige aktiviteter.

(Hovedbilde øverst: Shutterstock / Drazen Zigic.)

Les også