Ny undersøkelse: press og bekymringer når barna får mobil og sosiale medier

93 prosent av alle barn mellom 9 og 11 år har egen mobil, (mot 85 prosent i 2014), ifølge en ny undersøkelse fra Medietilsynet. Undersøkelsen inneholder kvalitative intervjuer med 10 familier om barnas mobilbruk.

Her nevner foreldre først og fremst praktiske grunner for å gi barnet mobil. Blant annet at det gjør det lettere å ha kontakt med hverandre, gi beskjeder og vite hvor barnet befinner seg.

Barna derimot ønsker seg først og fremst mobil for å bruke enheten til underholdning, spilling, sosiale medier og kreative aktiviteter. Noe som kan tyde på en interessekonflikt mellom barna og foreldrenes ønsker for bruk av mobil, ifølge rapporten.

En annen faktor som påvirker er at barna arver mobil fra en forelder eller eldre søsken. Dette kan føre til at barn får mobil tidligere enn planlagt.

I tillegg til mobil, har barna gjerne tilgang til andre skjermer. Eksempelvis tilgang til smartklokke, nettbrett og så videre, før barna får egen mobil. Nær åtte av ti barn i 4.–7. klasse har tilgang til nettbrett og egen hjemme-PC, ifølge Barn og medier 2022-undersøkelsen.

Alle andre får lov

I intervjurunden med foreldrene kommer det tydelig frem at foreldre synes det er vanskelig å holde igjen når andre foreldre åpner for tilgang til mobil, apper, sosiale medier og spill.

– Hun fikk den da hun ble 8 år. Da hadde nesten alle i klassen fått det. Hun er yngst i klassen, og vi hadde egentlig tenkt å holde igjen ett år til. Men det føltes som et press på at hun ikke skulle falle utenfor sosialt (mor til jente, 11 år).

I de kvalitative intervjuene kom det frem at noen av familiene hadde gode erfaringer med å diskutere tematikken på foreldremøter. Blant annet for å avsløre myten om at alle i klassen er på ett bestemt spill.

Jo eldre barna er, desto høyere alder mener barn og unge er riktig tidspunkt for å få sin første mobil:

• På barneskolen mener over seks av ti barn at barn bør få sin første mobil før fylte 9 år
• På videregående mener bare tre av ti det samme

– En i klassen fikk da han var 6 år. Jeg synes kanskje ikke det er så lurt. Man trenger egentlig ikke mobil når man er 6 år. Jeg tror det er mange barn som ikke gjør helt det de skal gjøre på mobilen sin. Sånn som å søke på masse rart (gutt, 12 år).

Over halvparten av 10-åringene er på sosiale medier

Halvparten av 9-åringene og 56 prosent av 10-åringene er på sosiale medier (Barn og Medier, 2022). Dette til tross for at det er satt en grense for 13 år i personopplysningsloven for bruk av sosiale medier, og mange sosiale medier setter selv en absolutt aldersgrense for bruk av plattformen deres.

Det å ha åpen bruker i sosiale medier, er langt vanligere enn å ha en privat profil blant yngre barn. Samtidig er politiet ofte ute og oppfordrer til at barn har en lukket profil på sosiale medier for å forebygge nettovergrep.

Blant jenter som bruker sosiale medier, publiserer omtrent en av fire 9–10-åringer videoer de har laget på TikTok, Snapchat eller Instagram, ifølge Barn og Medier, 2022. Omtrent 3 av 10 unge som bruker sosiale medier, har delt noe de har angret på senere, og andelen øker med alderen.

Utenforskap uten sosiale medier

I intervjurundene fortalte særlig jentene at de hadde opplevd press fra jevnaldrende om å få bestemte apper og sosiale medier. De følte seg også utenfor når andre snakket om apper som de selv ikke var på eller hadde blitt invitert inn i på chattegrupper.

– Nå har alle bruker på Zoomerang sånn at man kan poste videoer, da får jeg litt lyst på det, selv om jeg ikke liker det så veldig. Jeg liker ikke å vise fram meg selv, liksom. De prater mye om det, og da føler jeg meg utenfor. Men jeg har jo også lyst på det fordi alle på trinnet prater om det (jente, 9 år).

I Barn og medier 2022 oppgir over fire av ti unge som bruker sosiale medier, at de ville følt seg utenfor om de ikke hadde vært til stede på de samme sosiale mediene som sine venner.

Foreldre er også positive til mobil

I intervjuene kommer det frem at foreldre ser på barnas mobilbruk som både positivt og negativt. Det er samtidig fort gjort at den blir en «barnevakt». Andre mener at barna holder ut lengre i situasjoner der de ellers ville ha kjedet seg.

Flere påpekte også at mobilen gjør det lettere for barna å holde kontakt med venner og at skjermbruken kan oppmuntre til aktiviteter og læring.

Uro for stygt språk og mobbing

Når barna og foreldrene ble intervjuet kom det frem flere bekymringer. Flere nevnte at de hadde reagert på eller bekymret seg for stygge meldinger i chat eller sosiale medier. Noen hadde opplevd at andre i klassen hadde gjettet seg til passordet deres og skrevet stygge meldinger til andre fra deres profil.

Andre hadde selv mottatt stygge meldinger.

– Han ble kalt hjerneskadet og masse annet fælt. Han sa han ikke brydde seg så mye, men jeg ble stresset selv og gråt. Sånne stygge kommentarer tror jeg blir undervurdert, for de har så stor effekt på barna. De kommer til å vise seg i ungdomsalder og senere (mor til gutt, 11 år).

Språkbruk og sterke følelser i spill ble nevnt av flere gutteforeldre. Noen av foreldrene observerte en type sinne knyttet til skjermbruk som de ikke så i andre situasjoner.

Barn og medier 2022-undersøkelsen viser at:

• 30 prosent av 9-10-åringene har opplevd at noen har skrevet en stygg kommentar til dem på nett
• 38 prosent av 11-12-åringene har opplevd det samme
• 1 av 4 i aldersgruppen har opplevd å bli utestengt fra en gruppe på nett

Skeptiske til skoleløsningene

I intervjurundene var flere foreldre bekymret for de tekniske løsningene til skolene. For eksempel at det er lett å gjette seg til andres brukernavn og passord på Teams-chatten. Noe som gjør det lett å skrive stygge meldinger på vegne av andres profiler.

Flere foreldre opplevde også at de mistet kontroll og mulighet til å regulere barna skjermbruk som følge av skolens praksis med å innføre nettbrett. Flere mente også at innføring av nettbrett har ført til dårligere læring i skolen, og i Foreldre og Medier 2022-undersøkelsen, kommer det frem at mindre enn halvparten av foreldre mener at barn bør få nettbrett utdelt fra skolen.

Skadelig innhold

I intervjuene var det få av barna som hadde sett voldelig eller ekstremt innhold som de hadde reagert på. Til sammenligning, i den kvantitative undersøkelsen Barn og Medier 2022, kommer det frem at halvparten av tenåringer i alderen 13–18 år har sett skremmende eller voldelige bilder/filmer, for eksempel av mennesker som skader andre mennesker eller dyr, på nettet.

– Det er ikke alt jeg er like happy for at han ser på. «Killer clown» og det der. Storebroren fikk mareritt av det. Jeg synes det er ekstremt vanskelig for oss foreldre å regulere. De kan søke på hva som helst. Jeg har jo sett søkehistorikken hans (mor til barn 9 og 15 år).

Krav om å være tilgjengelig hele tiden

I intervjurundene kom det frem at særlig jentene opplevde et sosialt press om å svare på meldinger raskt. De fortalte også om aktiviteter som å se en film, være med venner eller søvn ble avbrutt fordi de måtte svare på meldinger.

Foreldrene opplevde at det ble vanskeligere å gi barna en pause fra mobilen jo eldre de ble.

Kritiske til skjermbruk

I intervjuene påpekte noen av barna at de opplevde egen skjermbruk som problematisk. Samtidig var det vanligere med en slik oppfatning i de hjemmene hvor også foreldrene var kritiske, og det kunne bære preg av at barna gjentok foreldrenes uttalelser. I andre tilfeller virket det som om barna hadde reelle, selvopplevde følelser av at de hadde blitt mentalt eller fysisk slitne av for mye skjermbruk.

– Plutselig bare sitter du der og scroller på TikTok veldig lenge, i stedet for å gjøre noe annet som var nyttig. Det er jo ikke så nyttig å scrolle og se på videoer. Du får ikke så mye ut av det, men det er jo gøy (jente 11 år).

I Barn og Medier 2022-undersøkelsen kommer det frem at:

• Nesten 1 av 10 gutter i alderen 9-10 år, mener at de bruker for mye tid på gaming
• Nesten 3 av 10 unge som bruker sosiale medier, skulle ønske at de klarte å logge av oftere
• Samme andel svarer at sosiale medier fører til at de sover for lite

I intervjuene påpekte også barn og voksne at mobilbruken kunne påvirke samspillet i familien:

– Jeg synes det er dumt at mamma og pappa må bruke så mye mobil til jobbing. De må skrive meldinger og sånt når vi er sammen (gutt, 12 år).

Foreldrene uttrykte også i intervjuene et ønske om at barna brukte mer tid på aktiviteter der de var fysisk sammen, brukte kroppen og lekte, «slik det var før».

– En venn brukte telefonen mye, og det var irriterende noen ganger. Jeg synes det er gøyere å være ute og leke, men hun ville heller være på mobilen (jente, 11 år).

Flere av foreldrene opplevde at de nærmest måtte tvinge barna til å være ute med andre, særlig i ferier og helger. Foreldre frykter at skjermtid skal forskyve eller stå i veien for tid brukt på familieliv og sosialisering, søvn, skolearbeid og fysisk aktivitet.

Noen av foreldrene påpekte også i intervjuene at barnas evne til å holde på interesse og oppmerksomhet over tid, hadde blitt påvirket.

– Jeg er litt bekymret for den generasjonen. Jeg lurer på hva som skjer med konsentrasjonen deres, evnen til å lese en bok eller se en hel film. Alt skal gå så kjapt, man skal komme til poenget med én gang. Når spenningen skal bygges opp over lang tid, så faller de fra. De er så vant til å bare: «Nei, den likte jeg ikke. La oss gå videre til neste video», (mor til gutt på 10 år).

Noen av foreldrene bekymret seg også for at skjermbruken kunne gå utover barnas sosiale evner.

Ulike regler for tidsbruk

I intervjuene var det vanlig å ha regler for tidsbruk på skjerm. Det var også dette aspektet som skapte mest frustrasjon og konflikt i familiene. Foreldrene håndterte regulering av tidsbruken på ulike måter. Noen forhandlet med barna, andre truet med å ta bort mobilen eller tilgang til spillkonsollen.

Flere av foreldrene var bekymret for avhengighet. Flere opplevde at regler ble satt, men så sklei det ut over tid. I enkelte familier ble skjermtid brukt både som belønning når barna gjorde noe bra, andre ganger som straff.

Foreldreinnstillinger og aldersgrenser er komplisert

I intervjuene hadde de fleste familiene klare regler på at foreldrene måtte godkjenne nedlasting av apper, spill og sosiale medier. Enkelte syntes allikevel at det var vanskelig å sette seg inn i foreldreinnstillingene. Andre mente at foreldreinnstillinger hadde lite for seg ettersom barna ville finne måter å omgå disse på uansett.

Flere av foreldrene brøt også aldersgrenser for at barna skulle unngå utenforskap. Andre mente at aldersgrenser ikke spilte noen rolle, og at de selv kunne vurdere når barna var modne nok.

Noen av foreldrene og barna syntes også at det var komplisert å forholde seg til at spill og apper hadde ulike aldersgrenser flere forskjellige steder.

– I App Store står det at TikTok har 12 års grense, men på internett står det 13. Det er forvirrende. Jeg vet ikke helt hvem jeg skal stole på (gutt, 12 år).

Rapporten til Medietilsynet trekker frem at foreldre er i en skvis. På den ene siden er mange bekymret for innhold på nett, tidsbruk og vil holde igjen. Samtidig slipper mange opp tidlig for å unngå at barna opplever utenforskap. Noen som igjen fører til at det blir enda mer press på andre foreldre som vil holde igjen.

Barn godtar sporing av mobilen

Over halvparten av foreldre til 9–10-åringer har brukt teknologi som sporer eller viser hvor barnet befinner seg (Foreldre og medier 2022 ). Foreldre synes at dette er nyttig og byr på trygghet for barnets del. Flere av barna uttrykte også at det var fint at foreldrene kunne spore dem.

– Jeg synes det er bra at de kan se hvor barna er. Hvis jeg for eksempel blir med noen hjem og jeg glemmer og si fra, da kan de sjekke: «Å ja, hun er hos dem», og da slipper de å spørre alle foreldrene om de vet hvor jeg er (jente, 9 år).

Ikke alle foreldrene i intervjuene ha gjort barna obs på at de ble sporet av foreldrene. Flere av foreldrene påpekte også at GPS-sporing kunne gi falsk trygghet, og at barna hadde et rett til privatliv og måtte lære å ta gode valg.

Sjekker barnas meldinger

Nesten seks av ti av foreldre med barn mellom 11 og 12 år, sjekker innhold som barnet har sett på nett (Foreldre og medier 2022 ). I intervjuene fortalte flere foreldre at de sjekket barnas søkehistorikk.

Halvparten av foreldre med barn som er mellom 11 og 12, år sjekker innimellom meldinger og e-post til barnet.

Felles regler på foreldremøter?

I intervjuene var det sprikende om foreldrene mente at felles regler på foreldremøter hadde noe for seg eller ikke. Noen mente at det kunne være til hjelp at foreldrene i klassen ble enige om felles kjøreregler, men at det kom an på foreldregruppen.

Andre mente at regulering av nett- og mobilbruk må være opp til hver enkelt familie. Enkelte ønsket også tydeligere og mer samkjørte råd fra skolen og det offentlige.

Foto: (hovedbilde) stockukraine / Shutterstock

Les mer:

• Når bør barn få mobil?
• Dataspillundersøkelse: Færre jenter spiller dataspill enn tidligere
• Ungdom får reklame for slanking, muskeløkning og plastisk kirurgi

---

Tips og råd hver uke, pluss tilgang til webinarer: Ønsker du tips og nyheter om nettvett for barn tilsendt på e-post hver uke? Bli medlem av Barnevakten.

Lærere, her er undervisningsressurser om nettvett.