Foto: Shutterstock.com

Beskyttelsesloven: Aldersmerking i alle medier

Med beskyttelsesloven har vi fått et samlet regelverk for alle medieplattformer. Det gir barn og unge bedre beskyttelse mot skadelig innhold i film og tv-programmer – på tv, kino, dvd og nett.

Foto: Medietilsynet
Line Langnes, juridisk seniorrådgiver i Medietilsynet. (Foto: Kine Jensen)

Nye aldersgrenser, merkeplikt og bedre beskyttelse av barn i det offentlige rom. Det er noen av de viktigste nyvinningene i den nye loven om beskyttelse av mindreårige mot skadelige bildeprogram, som trådte i kraft 1. juli 2015.

Like regler på alle plattformer

Lovendringen er resultatet av en prosess som har gått over flere år, der et spredt regelverk, endring i mediebruk og lite hensiktsmessige aldersgrenser gjorde det nødvendig med en grundig gjennomgang og tilpasning av lovverket. I dag er tv-sendinger underlagt kringkastingsloven, kino og kjøpefilm reguleres av film- og videogramloven, mens nettjenester er regulert gjennom to lover.

– Hovedmålet med den nye loven er å få en mer plattformnøytral og samlet regulering på området, sier juridisk seniorrådgiver Line Langnes i Medietilsynet. – Lovverket er lite hensiktsmessig slik det er nå, med spredte, sektorbaserte regler. Ved å samle reglene for beskyttelse av barn i én og samme lov, med like forpliktelser for alle plattformer, blir det mer ryddig for tilsyn, bransje og publikum. Samtidig har det vært et ønske om at Barnekonvensjonen skal få en sterkere posisjon i lovverket.

Størst endring på nett og tv

Den mest åpenbare endringen er de nye aldersgrensene. Men disse vil ikke bare gjelde for kino og kjøpefilm. Nå blir det pliktig å sette aldersgrenser også på programmer som tilbys på tv og via nettjenester.

– Tv-kanalene og nettilbyderne vil oppleve de største endringene, sier Langnes. – Det er helt nytt at tv og bestillingstjenester plikter å sette aldersgrenser.

Medietilsynet vil fortsette å sette aldersgrenser på kinofilm, men det er altså bransjen selv som skal klassifisere tv-programmer og filmer som ikke er vist på kino.

Tydelig merking

– Den nye loven innebærer også strengere krav til merking og informasjon om aldersgrensene, fremhever Langnes. – Det er opp til bransjen selv om de vil etablere en felles merkeordning. Medietilsynet oppfordrer aktørene til å snakke sammen, men ulike tekniske løsninger gjør det vanskelig å pålegge en viss måte å merke på.

Nå må alle norske tv-kanaler tydelig opplyse om aldersgrense før hvert program, og bestillingstjenester må i tillegg ha tekniske løsninger som gjør det mulig å begrense tilgangen til innhold for yngre aldersgrupper. Det er imidlertid vedtatt unntak for aldersklassifiseringsplikten for enkelte programtyper, blant annet direktesendinger og idrettsstoff.

Når det gjelder bestillingstjenester er det viktig å være klar over at loven bare gjelder norske tjenestetilbydere. Det vil si at for eksempel Netflix og Viaplay ikke er underlagt den nye loven.

– Medietilsynet kommer likevel til å ta kontakt med disse tjenestene, orientere om det nye regelverket og oppfordre dem til å ta i bruk våre aldersgrenser og retningslinjer for aldersklassifisering for sine norske tjenester, sier seniorrådgiveren.

Beskyttelse i det offentlige rom

Den nye beskyttelsesloven slår også fast at barn har krav på beskyttelse mot skadelige filmer og programmer som vises i det offentlige rom.

– Mange tenker kino når loven snakker om visning i det offentlige rom, men kinoen er bare ett sted, forklarer Langnes. – Loven inkluderer alle offentlige rom – som busser og kjøpesentre. Dette er nytt, og innebærer for eksempel at en butikk som Elkjøp ikke kan vise 15-årsfilm for å demonstrere tv-er så lenge barn er tilstede i butikken.

Tilsvarende regler vil gjelde for fremvisning i skoleklasser, på SFO og andre samlings- og undervisningssteder for barn.

– Personalet plikter å følge aldersgrensene. Dersom man vil vise en tolvårsfilm for elleveåringer i klasserommet, så må skolen innhente samtykke fra foreldrene. En lærer kan ikke overta foreldres beslutningsrett når det gjelder hva de ønsker for barna sine, understreker Langnes.

Fakta om beskyttelsesloven

  • De nye aldersgrensene er; tillatt for alle, 6, 9, 12, 15 og 18 år (erstatter tillatt for alle, 7, 11, 15, 18).
  • Aldersgrensene gjelder alle medieplattformer; kino, tv, bestillingstjenester og dvd/BluRay (salg, utleie, gratis utdeling).
  • Alle filmer og programmer skal tydelig merkes med aldersgrense i forkant av at publikum ser/får tilgang til disse. Visse programtyper er unntatt klassifiseringsplikt.
  • Medietilsynet vil fortsette å sette aldersgrenser på kinofilm. Bransjen selv setter aldersgrenser på tv, nett og filmer som ikke har vært vurdert av Medietilsynet.
  • Ledsagerregelen videreføres på kino – under det nye regelverket gis barn med voksent følge adgang til kinofilm med aldersgrense ett trinn høyere enn oppnådd alder tilsier (gjelder ikke 18-årsgrensen).
  • Beskyttelsesloven gjelder bare norske aktører – tjenester som Netflix, Viaplay, HBO Nordic og YouTube er ikke underlagt loven.