Foto: V. Belov / Shutterstock.com

En guide til bildedeling

Å dele bilder og filmer med andre er en av gledene ved sosiale medier. Men det finnes en del regler å forholde seg til – både skrevne og uskrevne. Her får du en guide til smart og riktig bildedeling.

Hva sier loven?

Publisering av bilder og filmer på nett reguleres av personopplysningsloven og åndsverkloven, i tillegg til det ulovfestede personvernet.

  • Det er ikke lov å offentliggjøre et bilde eller en film av andre uten samtykke.
  • Ved en tvist er det den som publiserer bildet eller filmen som må bevise at et informert samtykke er frivillig og uttrykkelig gitt.
  • Dersom avbildede person er 15 år eller yngre må vedkommendes foreldre også gi samtykke til offentliggjøring.

Seniorrådgiver Guro Skåltveit beskriver hva man må gjøre for å publisere bilder av andres barn i en artikkel på NRK.no.

– Det er ikke noe krav i loven at du må ha skriftlig tillatelse, men du må få et tydelig ja. Så du må spørre alle foreldrene til barn som er til stede, opplyser Skåltveit i Datatilsynet.

Unntak

Det finnes unntak fra loven. Når en avbildning av en person er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet, eller bildet gjengir forsamlinger og/eller hendelser som har aktuell og /eller allmenn interesse, kan det offentliggjøres uten samtykke. Dette kalles situasjonsbilder. Forutsetningen er at situasjonen er harmløs og ikke krenkende. Eksempel på dette er 17. mai-tog, idrettsarrangement, konserter og lignende.

Når det gjelder definisjonene «aktuell» og «allmenn interesse», så er grensen for det lovlige noe uklar. Et eksempel er bilder av kjente personligheter, som ikke er vernet i samme grad som privatpersoner.

Lovtekst:

Åndsverkloven § 45C 

Personopplysningsloven § 8 

Hva er en offentlig ytring?

Loven gjelder for offentliggjøring av bilder. Men når er et bilde offentliggjort?

Jurist og forsker Ellen Lexerød Hovlid ved Høgskolen i Volda sier til Barnevakten at selv om man legger noe ut på en lukket profil i sosiale medier, vil det ofte være regnet som en offentlig ytring. Hovlid forteller at det er nok at en ytring er egnet til å nå 20-30 personer for at den kan anses som en offentlig ytring, og de fleste har mer enn 20-30 venner eller følgere på sosiale medier. Da må man blant annet overholde reglene som gjelder for offentliggjøring av privat informasjon om andre.

Les mer: Ut i det offentlige

«Jeg bare deler»

I et intervju med Bergens Tidende i mai 2015 forteller seniorrådgiver Guro Skåltveit i Datatilsynet at det er vanlig at folk lager sine egne regler på sosiale medier, og spesielt når det gjelder bildedeling.

– Når man deler bilder eller informasjon om andre skal man alltid vite at den andre personen er informert først. Når personlig informasjon deles på internett, skal personen det gjelder velge selv. Det er regelen. Dessverre skjer det altfor ofte at man går ut fra at den andre synes det er greit og man tenker at det ikke er noe farlig, sier Skåltveit.

I samme artikkel sier advokat Jon Wessel-Aas at man også er ansvarlig for innhold i materiale som man bare deler videre:

– Når man deler noe på internett er man selvstendig ansvarlig for innholdet. Her blir mange overrasket fordi de tenker «jeg bare deler». Men den som la ut informasjonen i utgangspunktet kan ha berettiget grunn, uten at den som deler har det, sier Wessel-Aas.

Hva om bildene ikke skal på nett?

Det er ikke alltid at bilder og filmer skal legges ut på sosiale medier og lignende kanaler. Hva sier loven om bilder som ikke offentliggjøres?

Kommunikasjonsdirektør Ove Skåra i Datatilsynet kommenterer til Barnevakten:

– Bilder tatt til privat bruk har man lov å lagre til privat bruk. Det er publiseringen av bildene som i første rekke reguleres av åndsverklov og personopplysningslov.

Foto: Datatilsynet
Seniorrådgiver Guro Skåltveit i Datatilsynet. (Foto: Datatilsynet)

Den gode dialogen

Seniorrådgiver Guro Skåltveit i Datatilsynet sier til Barnevakten at mange foreldre har liten kunnskap om tjenestene barna bruker på nett, og vegrer seg for å snakke med barna om deling av bilder og film.

– Veien til økt bevissthet begynner for mange foreldre ved at det har skjedd noe leit. Det blir gråt, styr – det som har skjedd er kanskje ikke veldig alvorlig, men alvorlig nok. Så blir det samtaler med skole, andre foreldre, og til slutt roer situasjonen seg igjen.

– Engasjer deg

I stedet for å nærme seg problemstillingen med vegring og «brannslukking» i etterkant, vil Skåltveit oppfordre foreldre til å være i forkant.

– Start med å vise engasjement. Sjekk litt hva de ulike tjenestene går ut på, vis interesse og sett deg ned med barna. Sammen kan man se på mulighetene og innstillingene til en tjeneste. Ved å involvere seg på denne måten og vise at man har kunnskap, kommer barna lettere til deg og spør hvis de lurer på noe eller hvis det har skjedd noe de reagerer på.

Samtidig er hun tydelig på at man må respektere at barn har rett på privatliv.

– Mange foreldre krever tilgang til passordet til barna, men det mener jeg er feil tilnærming. Vi må la barna få ha den private samtalen. Når vi foreldre var unge gikk vi gjerne så langt inn i et tomt rom som telefonledningen tillot og hvisket til hverandre. I dag skriver de unge mer meldinger enn å snakke på telefon, og de trenger å få det samme private rommet som vi hadde.

Må la barna få lov til å gjøre feil

Seniorrådgiveren mener det er ekstra viktig at foreldre er åpne for at det er lov å tråkke feil.

– De fleste barn og unge kjenner til reglene for deling og trygg nettbruk. De har gjerne fått med seg at de ikke skal dele for mange bilder, intime bilder og ikke snakke med fremmede. Når slikt likevel skjer er det mange som ikke tør å si fra, nettopp fordi de vet at de har gjort noe de ikke burde. Det er utrolig viktig at barna går til foreldrene når en vanskelig situasjon oppstår, ellers kan situasjonen bare bli verre og verre.

– I stedet for å kjefte og si «Jeg sa jo at du ikke skulle…!», er det bedre å være åpen for å det er lov å gjøre en feil. Det viktigste er å snakke sammen og vite at uansett hva som har skjedd og hvor ille det er, så finnes det hjelp.

Skåltveit anbefaler alle foreldre å gå inn på nettstedet dubestemmer.no for å lære mer om bruk av digitale verktøy. Der finnes det et bredt utvalg artikler med informasjon, filmer, oppgaver og historier fra virkeligheten om personvern og nettvett – rettet mot både barn og unge, foresatte, lærere og andre interesserte.

Besøk dubestemmer.no

Foreldreråd om bilde- og filmdeling

  • Vis interesse og snakk om både gleder og utfordringer knyttet til livet på nett og mobil.
  • Lær barna å gjøre smarte valg i forhold til hvordan de eksponerer seg selv.
  • Snakk med barna om ikke å lagre bilder eller filmer av venner som kan være av en slik karakter at det er skadelig for dem om det kommer ut.
  • Ikke få panikk om noe dumt har skjedd, men vær lyttende og støttende overfor barn og unge. Det er lett å gjøre noen overmodige vurderinger og ikke skjønne konsekvensene før i ettertid. Da er det bra om foreldre kan være den voksne som barn og unge betror seg til og som kan hjelpe.
  • Det kan være nødvendig å poengtere hvor lite lurt det er å bruke nett og mobil til å dele bilder eller filmer av seg selv naken eller delvis avkledd, og forklare hvorfor de heller ikke bør gjøre dette til bestevenner eller kjærester.
  • Om bilder og annet er kommet på avveie eller man trenger hjelp til å slette noe, kan man søke råd og hjelp på slettmeg.no.

Smarte tips til barn om deling

På internett kan du dele gode opplevelser, morsomme ting og hverdagens rare, spennende eller helt vanlige hendelser. Med et lite tasteklikk kan alle vennene dine få se bildet eller filmklippet fra sommerdagen du stod på toppen av et høyt fjell.

Men ikke glem at det er veldig lurt å sette grenser for seg selv. Alle trenger ikke vite alt om deg, og alle trenger ikke vite alt du deler på nett.

Det er også lurt å lære seg å sette grenser overfor andre. Ikke snakk med hvem som helst på nett, og vær snar å blokkere eller rapportere hvis noen oppfører seg dårlig eller truer deg.

Mamma-testen:

Før du legger ut et bilde eller en film på nett eller mobil – spør deg selv: Kan jeg vise dette til mamma, bestemor og hele klassen? Hvis svaret er nei, ikke gjør det.

Lurt å tenke over:

  • Hvem skal jeg dele bilder, filmer og det jeg skriver på nett med?
  • Hva bør være privatliv og hva er greit å dele?
  • Hva kan jeg dele om andre?
  • Det kan være gøy å ta tullebilder, men er det noen tullebilder som ikke er greit å dele?
  • Når du har lagt noe ut, er det for seint å angre. Du kan slette en post, men er det en garanti for at ikke noen allerede har lagret teksten, bildet eller filmen?

Hovedfoto: V. Belov / Shutterstock.com