Foto: Shutterstock/Barnevakten

Barna har det moro med challenges

Barn kan ha mye glede av å filme at de utfører sprø utfordringer. Men det gjelder å forklare dem hva som er farlig.

Hva er challenges?

«Challenges» er et fenomen som fantes lenge før internett ble etablert. Barn, unge og voksne har alltid utfordret hverandre: «Tør du å…?»

I våre dager er påvirkningen og delingen av sprø utfordringer svært mye større, fordi man finner alt på nettet. De fleste challenges er bare morsomme og underholdende, og helt ufarlige, det er snakk om dansetrinn, pepperkakehus eller triksing med ball. Ofte handler utfordringene om å gjøre noe sprøtt og å lage underholdning som andre kan se på nettet. For eksempel å helle isvann over hodet ble en internett-trend i 2014.

Noen ganger kan challenges, eller utfordringer på norsk, handle om å hjelpe andre; noen utfordringer har som mål å samle inn flest mulig penger til gode formål eller veldedige organisasjoner.

Flaskeflipping – lærernes mareritt

En mikroutfordring blant barn og unge de siste årene i Norge har vært «å flippe». Det går ut på å kaste en flaske med innhold rundt i lufta og få den til å lande pent og støtt med bunnen ned. Mange lærere har nok blitt lei av den stadige dunkingen av flasker når det er matpause – eller når det slett ikke er pause og flaskene triller, bråker og velter bortover gulvet.

Hvis barna fanger en vellykket flipping på film, legges den gjerne straks ut på nettet i jakten på likes og følgere.

Drikker tiss i NRK

Det finnes også utfordringer som for mange kan oppleves tåpelige eller motbydelige, som for eksempel når programlederne i barnekanalen NRK Super skulle tisse og samtidig drikke sin egen urin. Dette foregikk på deres «Flipp Klipp»-kanal på Youtube. Filmklippene ble for øvrig fjernet fra skjermen etter protester fra seere.

Skjermdump av NRK nettside.

Det er ikke bare i barnekanalene at NRK-medarbeidere drikker tiss. NRK P3 viste en programleder som spiste sin kollegas dypfryste urin, i en utfordring koblet til en innsamlingsaksjon i oktober 2018. Pengene gikk til blant annet til fritidsaktiviteter for barn.

NRK P3 la klippet ut også på Youtube. Det mange opplever som ekle challenges står dermed i fare for å bli normalisert, og det kan være vanskelig for barn å vite hvor grensene bør gå. NRK-programlederen skrøt også av at han tidligere hadde spist avføring.

Kan gi penger i kassen

Mange youtubere bruker challenges for å aktivisere følgerne sine. Tilhengerne sender inn utfordringer til youtuberen som så filmer seg selv som utfører oppdragene. Dette gir trafikk i kanalen og mulighet for mer penger i kassen. Utfordringen kan også gå den andre veien, til seerne som skal sende inn sine filmklipp.

Barn påvirkes altså fra mange kanter til å teste ulike challenges. Noen har også en storebror som er russ og som drikker såpe for å tøffe seg.

Verstingene «Blue Whale Challenge» og «Momo»

I 2016 gikk nett-fenomenet «Blue Whale Challenge» hvor deltakerne angivelig fikk utdelt oppgaver i et “spill” på nett over en periode på 50 dager. Det startet med ufarlige og enkle oppgaver, så ble utfordringene verre og til slutt ble deltakerne bedt om ta sine liv. Wikipedia hevder det var en utvist psykologstudent i Russland som startet denne challenge-leken i 2013, og at han ble dømt i 2016 for å ha lurt 16 jenter til selvmord.

Mange medier verden rundt skriver at Momo er nesten det samme som Blue Whale. Hva som er sant og hva som er oppdiktet er vanskelig å vite, men mange utnytter uansett Momo-fenomenet til å skremme andre.

Snakk med barna om challenges

Challenges er i utgangspunktet moro. Det er gøy å filme at man hermer etter dansetrinn og at man finner sin egen vri på noe som tusenvis av andre rundt omkring også har levert sin versjon av. Det er samtidig viktig å tenke på sikkerhet før man kaster seg over den neste internett-trenden.

Her er noen poenger som du kan samtale med barna om:

  • Hvilke challenges er gøy? Hva gjorde du selv som barn?
  • Hva er farlig – og hvorfor?
  • Man må ikke presse noen til å bli med.
  • Man bør passe seg for å bli manipulert av andre til å bli med på noe man ikke har lyst til, er redd for eller som er farlig.
  • Man ikke må legge noe ut på nettet uten samtykke fra de involverte.

Hva går farlige oppdrag ut på?

Barnevakten har tatt en runde på nettet når det gjelder challenges. Det er mye artig, men her er noen eksempler på hva som kan gå negativt ut over barnet:

  • Spise noe som ikke er mat.
  • Øvelser som gjør at man besvimer.
  • Trekke noe gjennom nesen (som plutselig kan stenge svelget).
  • Stappe munnen full med noe (vanskelig å puste).
  • Gjøre noe farlig i trafikken.
  • Eksperimentere med ild.
  • Klatre på farlige steder.
  • Gjøre noe i blinde.
  • Nakenbilder.
  • Slåsskamper.

Listen kan gjøres lang. Bruk gjerne de få eksemplene over som utgangspunkt for en samtale som kan bevisstgjøre barnet. Gi barnet tid til refleksjon.

Fortell også at «det ene kan føre til det andre», man kan bli fristet til å gjøre dumme eller for risikofylte aktiviteter fordi man ønsker å lage en sprø og kul video som gir mye oppmerksomhet.

Kan ha sett motbydelige challenges

Barn kan ha sett challenges som de opplever som motbydelige eller sjokkerende. Gi dem gjerne støtte i at de ikke er alene om å tenke det. Mange gjør farlige eller sjokkerende ting bare for å få oppmerksomhet på nettet, og kanskje for å tjene penger. Noen ganger er det også snakk om filmtriks som man absolutt ikke bør forsøke å herme etter.

Snakk også med barn om skremmende kjedemeldinger som de kan få på SMS eller i sosiale medier. Forklar at meldingene og truslene er oppdiktet tull og at de må bryte kjeden med ikke å sende videre.

Barn kan også bli fristet til å utnytte fenomener som for eksempel Momo til å skremme og plage andre med challenges. Å tenke at ingen finner ut hvem jeg er, er en falsk trygghet.

Eksempler på manipuleringer

Her er noen eksempler på typiske manipuleringsteknikker, så kan du med dine egne ord forsøke å bevisstgjøre barnet slik at det ikke blir lurt inn i noe negativt:

  • Man starter med noe enkelt og uskyldig, og fortsetter med noe som etter hvert blir farlig eller går utover andre.
  • Man spiller på barnets selvfølelse. «Du klarer sikkert ikke dette, gjør du vel?»
  • Man spiller ut noe med sosial tilhørighet: «Alle andre gjør det.»
  • Man skremmer eller truer og sier at familien vil bli utsatt for ulykker eller trolldom hvis barnet ikke utfører oppdraget.
  • Man sier at en navngitt venn har tatt utfordringen allerede, selv om det kanskje ikke er sant.
  • Man sier at utfordringen slett ikke er farlig og kommer med en forklaring som voksne avslører raskt som løgn.

Kom igjen, prøv du også!

Man kan ikke forberede barn på absolutt alt farlig som kan skje her i verden, da kan barna bli engstelige for hvert skritt de skal ta. Dosene med formaninger bør fordeles. Bli gjerne selv med på en del av leken, så ser du bedre hvordan barnet takler challenges. Ha det moro!

Momo skremmer og truer

Hvordan samtale med barn om nett og spill

Oppdatering 16. mars 2019: Youtube forbyr farlige challenges. Youtube forbyr også såkalte «pranks» som går ut på å skremme folk. Det er ikke lov å laste opp filmer der noen blir lurt til å tro at de blir beskutt eller at det er innbrudd hjemme.

 

Bli medlem av Barnevakten