Tilbake til den digitale hverdagen i familien 

Vi begynner bra

Mannen min og jeg har begynt å jobbe igjen etter ferien, og tre barn er tilbake i barnehage og skole. Plutselig er det behov for å rydde opp i alle rutinene som sklei ut i sommer. Vi får ikke sett hverandre mye i høst hvis vi skal videreføre sommerens skjermvaner.   

Så er det alle disse rådene og advarslene som kommer rekende på ei fjøl. «Syv råd for å få mer tid til familien» eller «Hvordan ha mindre skjermtid i familien?» 

Noen av disse rådene er helt greie å forholde seg til, men ganske så mange ganger ender jeg opp med å kapitulere helt. Jeg blir sittende tilbake med dårlig samvittighet.  

Når jeg for eksempel leser de syv rådene for å få mer tid til familien, så tenker jeg at det skal jeg klare fint. Jeg begynner med friskt mot og setter meg ned for å lage handleliste for en uke, og går i matbutikken kun på mandagen. 

Vi prøver samtidig å legge bort skjermen rett etter barnehagen, så barna heller kan hjelpe til med middagen eller gjøre andre aktiviteter. Vi voksne legger telefonen vår rett på skoskapet så vi er fullt til stede hjemme.  

Etter middagen leker vi med barna våre i minimum ti minutter hver dag x tre barn. Jeg lar mannen få “lande” når han kommer hjem fra jobb, (fordi menns hjerner visstnok trenger det ifølge eksperter) før han er klar for å forholde seg til kone og familie. Og vi setter inn i oppvaskmaskinen med en gang etter middag.   

Sannheten om hverdagen

Det er bare det at når hverdagen kommer, og treåringen griner på vei ut porten fra barnehagen, så velger jeg å bære ham – selv om jeg vet han går helt fint på egen hånd når mamma ikke er i nærheten.  

Sjuåringen og niåringen krangler om hvem som skal gi lillebror kos først, og blir fornærmet fordi han ikke vil ha kos. Jeg må selvfølgelig trøste og si at han er glad i dem, det er bare det at lillebror er sliten.  

De største begynner en heftig diskusjon i bilen om hvem som skal sitte hvor. Lillebror skal plutselig klare alt selv når vi kommer til bilen igjen, og vi andre må stå å vente fordi han hyler når døra blir lukket på feil måte.  

Med sliten nakke av all bæringen og starten på en hodepine er jeg egentlig ganske stolt av å i det hele tatt å ha kommet meg hjem med disse barna alene. Jeg skal innrømme at det var digg å ikke måtte handle på vei hjem, så takk for tipset om å handle kun én dag i uken!  

Tanken er god med å involvere barna på kjøkkenet. Problemet er at kjøkkenet vårt er cirka “tre” kvadratmeter, og selv om det ikke står i noen fagbøker, så trenger faktisk mamma også sårt BITTELITT tid til å «lande» når hun kommer hjem. 

Derfor kan det hende jeg kanskje (bare kanskje, altså) svarer på en melding fra en venninne før barna legger seg. Eller så sender jeg en snap om hvor sliten jeg er, for å få litt trøst. Eller sjekker hele feeden på Instagram – som inneholder vellykkede venninner som slett ikke er slitne. 

Hva som fungerer for meg

Jeg har gjort meg en erfaring. Og jeg vil gjerne dele den med dere. De gangene jeg velger meg ut én ting av gangen, og fokuserer på det, så får jeg det oftere til å funke enn de gangene jeg har dårlig tid og skal prøve alt på en gang. Merk! Oftere.  

Det funker ikke hver gang. Og det er fordi det ikke bare er jeg som bor i denne familien. Vi er fem mennesker, med ulike oppturer og nedturer, og noen ganger er det til og med min egen skyld at ting ikke går som planlagt.  

I tillegg så er det noe med at småbarnsfamilier ofte ikke kan forutse at tre ligger nede med influensa på en gang. Utfordringen er å tåle at det tar tid, og tåle motstand i en periode. Noen vil ikke kjenne seg igjen i det hele tatt, og det handler om at vi er ulike personligheter, og det er helt greit.  

Kanskje skal man denne høsten velge seg ut ett område som familien skal bli bedre på i forhold til skjermvett? Noen mener at skal man endre en vane må man jobbe med det hver dag i 21 dager, for så å automatisere det de neste 21 dagene.  

Uansett om det er 21 dager eller mye mer, så må man ha en god dose tålmodighet. Og det kan være lurt å fokusere på én ting om gangen. Under finner du noen tips til hva du kan velge. Men velg bare ett. Når det har gått 21 dager, så velger du ett til, samtidig jobber du videre med å automatisere det første. 

Noen forslag  

• På ettermiddagen legger dere telefonene på en bestemt plass, og for en bestemt tid, for å være tilgjengelig for barna.  
• Legg bort alle typer skjermer i god tid før barna skal sove.   
• Bli enige om makstid på skjerm.  
• Skjermfrie måltider. 
• Ikke bruk skjermer når barnet er våken før dere går i barnehagen.
• Sett av litt tid i uken til felles skjermaktiviteter som er hyggelig for hele familien (film, TV, spill).
• Gjør andre aktiviteter mer tilgjengelig, og skjermer litt mindre tilgjengelig.  

Dette er bare noen forslag, hvert barn og hver familie er forskjellig. Poenget mitt er at man ikke biter over for mye av gangen. Og husk en ting: Det å mislykkes er en del av å være foreldre, da prøver vi bare på nytt!

Mer fra Hege Kaspersen

• Er vi kun bra nok retusjert?
• Finnes vi egentlig om vi ikke tagges?