Derfor liker barn å se på at andre spiller dataspill

En god del foreldre har hørt om navn som «Prebz og Dennis», «Noobwork» og «Pewdiepie». Og selv om enda flere og nye navn nå har dukket opp i YouTube-loggen til barna, er det like sikkert at det å se andre spille dataspill fortsatt er stort blant barn og unge.

I Medietilsynets undersøkelser i 2016, ble barn mellom ni og 16 år bedt om å oppgi hva de i størst grad bruker tiden sin på når de ser på YouTube. På topp fem listen til guttene i denne aldersgruppen, nevnte guttene i størst grad youtubere som la ut spillvideoer. Norske Prebz & Dennis for eksempel, kan skryte på seg hele 250 000 oppnådde abonnenter, før karrieren ble satt til side som profesjonelle youtubere.

– Jeg vil at det skal bli like naturlig og akseptert i samfunnet vårt at man ser på youtubere som spiller dataspill, som at man ser ski eller fotball. Dataspill er en fritidssyssel som alt annet her i livet, og da er det naturlig at barn ønsker å fordype seg i det de brenner for. Det kan handle om at de er glad i et bestemt spill, at de synes det er gøy å se hvilke valg andre spillere tar, eller at de ser noen som er svært flinke og lærer av dem. I Minecraft for eksempel, kan jo barn lære oppskrifter på å bygge vakre bygninger av å se på denne type YouTube-videoer. I tillegg er de som legger ut slikt innhold på nett ofte karismatiske og underholdene, akkurat på samme måte som verten på et talkshow med Lindmoe eller Skavlan som eksempel, sier Rodtwitt.

Rodtwitt har også skrevet en kronikk hos NRK om emnet, der han fremmet et ønske om at foreldre og media generelt skal få større aksept for dataspill.

– Ofte går diskusjonen i om hvorvidt spill er lærerikt, eller skadelig for barn. Man kan absolutt lære av å spille dataspill, men det er ikke det som er mest relevant. Barn må få lov til å spille og se på andre spille dataspill fordi de synes at det er gøy, og det er mer enn god nok grunn i seg selv. En hobby gir en mening med tilværelsen og glede i hverdagen og det handler om å oppleve en kulturform. Dataspill kan gi denne type glede, på samme måte som at noen finner glede i det å se på fotball. I tillegg har spill på YouTube blitt så enormt, og det er jo et eget miljø med både de som legger ut innhold, og store publikumsmasser blant de som ser på, sier Rodtwitt.

Hvordan kan foreldre henge med?

Snakk med barna, finn ut hvilke youtubere de følger, og se gjerne litt på noen av videoene for å oppdatere deg – det er Rodtwitts råd til foreldre som ønsker å øke forståelse og engasjement for det barna interesser seg for. Det gjør også at man får oversikt og kan bli oppmerksom på innhold som man kanskje ikke ønsker at barna skal oppleve hos strømmegiganten YouTube.

– Det kan dukke opp spill med høy aldersgrense på disse kanalene, eller andre ting som du ikke ønsker at barnet ditt skal se på. Så det kan være greit å være oppdatert på hva ulike youtubere typisk legger ut. En mor tok kontakt med meg etter at jeg skrev kronikken om emnet, og hun hadde funnet en enkel måte å følge med på. Sønnen måtte skru opp lyden på høyttaler når han så på YouTube, slik at hun kunne ha en viss grad av oversikt og lærte i samme prosessen. Ellers er ofte større, anerkjente youtubere mer forutsigbare på hva de legger ut av innhold, enn mindre og ukjente aktører. I tillegg finnes det et filter, en «begrenset innhold-modus» på YouTube, som luker ut noe, men ikke alt. Ingenting kan uansett erstatte at man som forelder engasjerer seg i det barna gjør på nett. Og det har en enorm verdi at barna ser at du engasjerer deg og er nysgjerrig på en positiv måte. Spør dem om hvorfor de liker en bestemt YouTube-kanal, og i prosessen få dem til å selv reflektere, sier Rodtwitt.

Stadig kritikk og himling med øynene når barna spiller eller ser på YouTube, det snakker ned interessen til barna, og kan i verste fall gå utover selvbildet, mener Rodtwitt.

– Om barnet spiller dataspill og har en storebror som går på fotball, så er det knusende hvis kun den ene får anerkjennelse for interessen sin. Barnet tenker kanskje at han eller hun ikke er like mye verdt, og det går til slutt utover selvtilliten. Jeg ble selv godt voksen før jeg endelig forstod at det er helt greit å like å spille dataspill. Å engasjere seg på en positiv måte kan ikke gjøre annet enn å styrke forholdet til barna, sier Rodtwitt.

Ønsker å normalisere

Om noen år kommer dataspill til å bli sett på som en anerkjent aktivitet på lik linje med andre interesser, mener Rodtwitt. Og trekker frem at også når boken, radioen og tv-en først ble innført, dukket det opp all slags myter om hvor farlig og ødeleggende det var, og dataspill er bare den siste brikken i rekka som etter hvert skal ut.

– Dataspill er fortsatt noe nytt, og skjerm er fortsatt til en viss grad skambelagt. Det er lett å tenke at dette bortkastet tid, og til og med det å lese en bok på skjerm er sjeldent oppfattet like positivt som å lese en bok fysisk. Ikke for å nevne at man ser på det som en passiv aktivitet, men å se på skjerm er like passivt for kroppen som å lese en bok. Jeg tror at denne skepsisen vil forsvinne etter en tid, så finner vi noe nytt å være bekymret for i stedet, sier Rodtwitt.

Og hva gjør egentlig dataspill til et så flott fenomen? Det er en blanding av så mange inntrykk i et og samme format, mener Rodtwitt.

– Du har det visuelle, du har tekst, musikk og video, og i dataspill får du på mange måter det beste av alle verdener på en gang. Spill er også bredt, og det finnes sjangre og foretrukne titler for enhver type personlighet der ute. De spillene jeg personlig foretrekker, er de spillene der interaktiviteten er stor, der valgene og måten du spiller på, reflekterer deg som person. Og grafikken i dataspill har kommet langt siden Nintendo 8 bits’ glansdager, sier Rodtwitt.