Ingen grunn til å skamme seg over barn som gamer

På kort tid ble Cecilie Jelstad mor til en helproff Fortnite-spiller. Plutselig ble det signeringer med klubber, lønnsforhandlinger og konkurranser på høyt nivå å forholde seg til.

Publisert |Av Kris Munthe|KategorierSkjermtid, Gode rammer, Helse og søvn, Problematisk skjermbruk, Spilling, Spillopplevelser, Sunne rammer

Allerede som fireåring, fikk sønnen til Cecilie sin aller første datamaskin. Inspirerte blant annet av å ha sett storebroren spille på sin egen PC.

– For sønnen vår Kristoffer var det nesten en menneskerett å ha datamaskin. Han fulgte storebrorens fotspor og fikk innimellom bli med på brorens Youtube-kanal. Selv om det var gøy å spille, var drømmen hans å bli fotballspiller. Og spilletid var ikke noe problem ettersom lange dager ble tilbrakt på fotballbanen, påpeker Jelstad.

Cecilie Jelstad er mor til proff e-sportsutøver i Fortnite og daglig leder i Aktive Gamere (Foto: Aktive Gamere)

Etter hvert ble det utfordringer på bortebane. Kristoffer ble syk og hadde fravær fra skole og fotballtreninger. Å finne årsaken til sykdomsforløpet tok tid, men i gamingen fant sønnen mestring og glede.

– En gang kom storebroren og fortalte oss at Kristoffer var blitt veldig god i Fortnite. Men vi visste ikke egentlig hva det innebar å være god i gaming. Jeg hadde sett noe av spillingen hans og var fascinert over konseptet, og etter hvert oppdaget vi et organisert spilltilbud gjennom Playwell i Bergen, forteller Jelstad.

Å finne årsaken til sykdomsforløpet tok tid, men i gamingen fant sønnen mestring og glede

Allerede etter første oppmøte kunne treneren ved Playwell formidle at sønnen hadde et talent.

– Da måtte en bedre gaming-PC til, og ting skulle legges til rette. Kristoffer begynte også på et fast opplegg på Playwell. Og etter et halvt år fikk han ulønnet kontrakt, og fra fylte tretten år kunne han lønnes. Men opplevelsen min var noe blandet. Det var så klart veldig stas, men aktiviteten begynte også bli enda mer seriøs, beskriver Jelstad.

40 dagers bootcamp

Som eksempel, måtte familien justere på ferieplanene sine når sønnen måtte bli igjen hjemme på treningsleir for å finspisse ferdighetene sine.

– Det hele ble veldig seriøst, og jeg ble usikker på hvor mye sønnen min skulle ofre med tanke på engasjementet sitt. Og jeg ble også litt usikker på om avgjørelsene som jeg tok alltid var de riktige, sier Jelstad.

Til tross for at Jelstad kjente på stolthet over sønnens prestasjoner, var det ikke alltid så lett å få gehør hos andre foreldre.

– I prat med andre foreldre fikk jeg høre at også deres sønner gamet en del, men så ble det folk av dem også. At barna etter hvert fikk seg andre og sunnere interesser. Det var egentlig ikke noe innpass for å formidle min egen stolthet på den tiden. Så jeg kjente på en ambivalens over å være imponert over egen sønns bragder, og noe skamfull på samme tid, beskriver Jelstad.

Sønnen til Cecilie, Kristoffer Jelstad (avbildet)

Gamer sønnen din nok?

Et nytt vendepunkt trådde til da sønnen fikk ny trener. Dette var å regne som verdens beste Fortnite-trener, forteller Jelstad.

– Jeg hadde inntrykk av at sønnen min både spilte mye og kanskje sov litt for lite. Men treneren spurte om sønnen min spilte nok, noe som var nødvendig for å bli god nok. Og jeg hadde aldri møtt noen før som hadde sagt at sønnen min måtte spille mer, påpeker Jelstad.

Jeg hadde aldri møtt noen før som hadde sagt at sønnen min måtte spille mer

Etter hvert som 14-åring var sønnen å regne blant de topp hundre beste Fortnite-spillerne i Europa. Og det ble konkurranse om å signere ham til klubber, samt lønnsforhandlinger. Dette var en ny situasjon for foreldrene, og sønnen havnet til slutt hos klubben Apeks i Oslo.

På grunn av avstanden til hjemmet i Bergen, mistet også sønnen et fysisk sted å møte opp på. Det ble mer tid hjemme, og trener-oppfølgingen fra et sted langt unna.

– Jeg tenker om vi hadde valgt en mer restriktiv linje, og ikke støttet sønnen vår, så hadde han ikke kommet dit han er i dag. Blant annet har jeg møtt andre ungdom i miljøet som har savnet støtten hjemmefra. En gutt spurte om jeg kunne ta kontakt med moren hans. Hun opplevde på sin side at hun mistet sønnen sin. Og det er jo på mange måter slik at ungdommene lukker seg og blir så intenst inne i gamingen. Men i dette tilfellet valgte moren å koble seg på, og han ble etter hvert en av Norges beste Fortnite-spillere i en periode, sier Jelstad.

Kaker og dugnader på e-sportsklubben

På samme måte som det finnes organiserte fritidsaktiviteter med fotball og turn, har dataspill også vokst frem som egen gren mange steder. Men for noen år tilbake savnet Jelstad et større foreldrenettverk å støtte seg til når gaming-interessen ble til alvor hos sønnen.

– Man blir på mange måter stående alene i det som kontrast til fotballen der man arrangerer dugnader og kakebaking for å legge til rette for foreldrenettverket. Kanskje har det blitt bedre, men det var ikke så mye foreldreinvolvering tidligere, påpeker Jelstad.

Det er lettere å være imponert over at barna håndterer slalåmbakken enn gaming-tastaturet

Hun savner også større aksept for at foreldre kan være stolte av å ha barn som gamer. Også ovenfor barn og unge som ikke spiller på proft nivå.

– Jeg tror det henger sammen med at gaming har hatt lav status, og at man er bekymret for om det er en stillesittende aktivitet, eller vold i spillene. Negative overskrifter om barn og gaming bidrar heller ikke til å heve status. Og i norsk kultur har man gjerne en formening om verdien av å være ute i natur, og det er lettere å være imponert over at barna håndterer slalåmbakken enn gaming-tastaturet, sier Jelstad.

Har fått dreisen på Fortnite

Selv spiller Jelstad Fortnite av egen interesse, og har fått en god venninne gjennom spillet. Blant annet møtes de fysisk og drar på reiser sammen.

Hun har ingen tvil om at det å spille med barna har god effekt på å endre på holdninger og relasjoner i hjemmet omkring gamingen. Selv om alle foreldre må finne sin egen vei i hvordan de velger å engasjere seg i barnas gaming.

I dag er Jelstad hakket enda mer engasjert i tematikken som daglig leder for Aktive Gamere som jobber mot organisasjoner, foreldre og gamere i møte med store og små spørsmål om gaming og e-sport.

– Vi brenner for at barn og unge skal ha et godt gamingliv, og for at foreldrene kan føle seg stolte over å ha barn som gamer. Samtidig er balanse et nøkkelord her, og det dreier seg blant annet om en balanse med fysisk aktivitet, søvn, kosthold og i det sosiale. Og hvordan vi får til dette, handler blant annet om at vi innlemmer god og riktig forskning i vårt møte med ungdommen. Og akkurat det har vi som mål å formidle til foreldre, lærere, helsepersonell og andre – kort sagt, laget rundt barnet, avslutter Jelstad.

Les også

Foto: Shutterstock/Suzanne Tucker, og Aktive Gamere (portrettbilde), bildet av Kristoffer er også gitt oss av Cecilie Jelstad.

Tips og råd om nettvett hver uke, samt tilgang til webinarer om nettvett: Bli medlem av Barnevakten.

Lærere, her er undervisningsressurser om nettvett