Foto: Skjermdump fra Medietilsynets strømming

EU på besøk i Norge for å forklare DSA-reglene

Sosiale medier som kan ha skadelig innhold for barn, må hindre barn tilgang. Derfor krever EU robust alderskontroll. Samtidig sier DSA-reglene at plattformene ikke kan samle inn mer persondata for å oppfylle reglene. Det taler sterkt for at nøytrale tredjeparter må stå for alderskontrollen.

«Hvordan skal nye EU-regelverk beskytte barn og unge i sosiale medier?» Dette var temaet da Medietilsynet inviterte representanter fra EU for å fortelle om DSA-reglene.

DSA-reglene i EU pålegger sosiale medier større ansvar for å beskytte de yngste brukerne. Medietilsynet arrangerte et møte 23. juni 2025 med representanter fra EU, se video nedenfor.

DSA-reglene sier blant annet at store plattformer må sjekke om de er risikable for barn. Hvis en plattform oppdager risiko, er den pliktig til å gjennomføre tiltak som reduserer risikoen.

I dette arrangementet opplyste EU-representantene også at lovregler i EU forbyr for eksempel håndbøker for pedofile, altså hvordan man kan bedrive grooming. Reglene forbyr også «live streamed abuse and grooming» på digitale plattformer. EU-reglene kriminaliserer også KI-generert overgrepsmateriale av barn.

I tillegg til å kriminalisere overgrep mot barn, er det viktig med forebyggende grep. DSA går mye ut på nettopp det, ved å sette krav til plattformene. DSA er derfor ganske revolusjonerende, det er ikke lenger brukeren som har ansvaret for sin sikkerhet alene, men det er plattformene som må sørge for «safety by design»-grep.

EU krever alderskontroll

EU krever robust alderskontroll ved plattformer som kan ha skadelig innhold for barn. Men plattformene har ikke lov til å samle inn persondata når de skal følge kravene i DSA. Løsningen for alderskontroll ligger derfor ved å benytte nøytrale tredjeparter som står for alderskontrollen og som kun røper til plattformen om brukeren oppfyller alderen. Slike løsninger finnes allerede, og flere vil komme.

I tillegg vil EU i juli 2025 introdusere en app for alderskontroll. Den appen vil kunne fortelle plattformen at brukeren ikke er et barn. Dette er en midlertidig løsning frem til EUs digitale lommebok kommer i 2026.

Lenkene nedenfor leder deg til innlegg fra:

  • Karianne Tung, digitaliseringsminister, Norge.
  • Mari Velsand, direktør for Medietilsynet.
  • Emilio Puccio, generalsekretær, Europaparlamentets tverrpolitiske gruppe for barns rettigheter.
  • Fabrizia Benini, enhetsleder for Next-Generation Internet (CNECT.E.3), Europakommisjonen.

Deretter var det paneldebatt.

Kan alderskontroll komme til Norge i 2025?
Han roser EU for at de jobber raskt med å få teknologien og lovverket på plass.

(Hovedbilde øverst: Skjermdump fra Medietilsynets strømming. Bildet viser Fabrizia Benini.)