Startside: Slik kan barn avsløre falske nyheter

Tipsene nedenfor er først og fremst til deg som er voksen, så må du tilpasse dem til alderen på barnet/eleven og forklare med dine egne ord.

Her i kortform:

• Er kanalen troverdig?
• Er avsenderen troverdig?
• Er kilden troverdig?

Faktasjekkere over hele verden

Det finnes faktasjekkere i mange land. Kan du språket i det landet som du tror nyheten stammer fra, kan du se om faktasjekkere i landet har behandlet saken. Finner du den ikke der, må du undersøke på egen hånd.

Er kanalen troverdig?

Noe av det første du bør tenke over, er i hvilken kanal nyheten står. En avisredaksjon med lang historie for å levere god journalistikk, eller en offentlig etat som har et godt rykte, er noe helt annet enn sosiale medier der hvem som helst kan spre påstander.

Et superenkelt og ganske så opplagt tips: Søk på internett og se om andre har skrevet om saken og om seriøse kanaler forteller om nyheten.

Du tror lettere på falske nyheter som støtter ditt syn

Deltakerne i en undersøkelse viste at de trodde mer på en falsk nyhet dersom nyheten støttet deres synspunkter. Og når du tror på en nyhet, gidder du kanskje ikke sjekke om den er ekte eller falsk. Tenk over dette før du deler en nyhet i full fart.

Følelser kan lure deg

Får du følelser etter å ha sett en nyhet, er det mer sannsynlig at du tror på den og du gidder kanskje ikke sjekke om nyheten er sann. Unntaket er hvis du blir sint, da kan det hende du undersøker litt mer om nyheten. Her er to undersøkelser om følelser og falske nyheter: Undersøkelse 1 og undersøkelse 2.

Kanskje det bare er overskriften som er feil?

Før du tror på en nyhet, bør du lese hele artikkelen. Overskrifter kan være misvisende. Noen ganger kan overskrifter være feilaktig formulert for å få deg til å klikke på saken.

Falske nyheter som roper at de er falske

Enkelte falske nyheter er lette å oppdage fordi de har design og språk som gir dårlig troverdighet, dette er falske nyheter som er laget av amatører:

• Utrolige overskrifter.
• Utropstegn!!!
• Skrivefeil eller barnslig språk. Se gjerne etter særskrivingsfeil: Det heter «fotballdommer», ikke «fotball dommer».
• Stygg og klønete layout.
• Artikkelen inneholder annonser for dårlige produkter.
• Teksten har MANGE STORE BOKSTAVER.
• Bildet ser manipulert ut.

I seg selv er ikke dette bevis for at nyheten er falsk, men det er tegn som gjør at du bør ta en runde med sjekk av kildene før du tror på nyheten.

Falske nyheter som krever mer innsats for å avsløre

Andre ganger er språk og design helt ok. Kanskje har man brukt kunstig intelligens til å skrive nyheten, det kan sitte en person i Uganda eller USA og be kunstig intelligens skrive på norsk at en Ufo har landet i Bergen.

Eksempler på kunstig intelligens:

• Bard
• ChatGPT

Se så lett Barnevakten lagde en falsk nyhet da kunstig intelligens begynte å bli tilgjengelig for alle. Kunstig intelligens har utviklet seg etter dette og lager nå enda bedre bilder, se eksempler her.

Dersom språket er bra og artikkelen ellers ser troverdig ut, må du frem med forstørrelsesglasset og se etter disse tegnene:

• Avisen eller avsenderen er ukjent.
• Det står ikke hvem som har skrevet teksten (anonym journalist).
• Teksten henviser ikke til kilder.
• Eller kildene er anonyme: «…sier eksperter innen dette feltet.» Hvilke eksperter? «…sier vitner som var til stede.» Hvilke vitner?
• Kilden eller avsenderen har lav troverdighet. For eksempel nyheter som leveres av aviser i land som har en diktator, har lav troverdighet.
• Man viser til en troverdig kilde, men det mangler lenke: «…ifølge Aftenposten.» Kilden ser solid ut, men uten lenke kan ikke leseren sjekke om Aftenposten faktisk har omtalt saken.
• Falsk nettadresse som ligner på den ekte. Eksempel: abcnews.com.co er falsk. abcnews.go.com er ekte.
• Det finnes ingen «Om oss»-knapp. Det finnes heller ikke bilder av de ansatte i avisen eller den som står bak nyheten.
• Det står ikke hvem som har vært fotograf.
  

Bli en etterforsker

Ikke gi deg, her er flere sjekkpunkter:

• Har spredd falske nyheter tidligere: Sjekk om avsenderen står på denne verstinglisten
• Venneløs avsender: Sjekk Facebok-siden til den som opprinnelig delte nyheten på Facebook (eller et annet sosialt medium). Er det en side med nesten ingen venner og få saker, er den tvilsom. Kontoen er kanskje opprettet for anledningen.
• Sjekk om nyheten egentlig er humor/satire. Gå inn på nettstedet som står bak nyheten og se om det er flere morosaker der.
• Sjekk flere kilder om samme nyhet. Bruk kilder som du fra før kjenner som solide. Sjekk at de ikke bare refererer til andre kilder, men at de selv har vært til stede ved hendelsen.
• Søk opp personene og stedene som nevnes i artikkelen. Er personen virkelig en prinsesse, eller viser det seg at hun er en rørlegger?
• Sjekk taggene som brukes. Kanskje finner du flere opptak eller vitneuttalelser fra hendelsen.

Kall deg fake news-ekspert

Gi deg selv en ekspert-tittel og gå løs på dette:

• Sjekk om bildet er fra en annen nyhet. Finn ut om bildet er gammelt og dermed ikke stammer fra den nyheten som du leser nå. Høyreklikk på bildet og kopier nettadressen til bildet. Gå til tineye.com og lim bildets nettadresse inn i søkefeltet. Sorter etter «oldest».
• Sjekk været den dagen bildet skal ha blitt tatt. Stemmer været overens med bildet? Bruk for eksempel yr.no. Er forresten nyheten fra vinteren og bildet viser en deilig sommer?
• Sjekk Google Earth, gå til plassen der nyheten skal ha skjedd. Bruk mus og taster til å bevege deg ned og opp som en luftballlong. Stemmer landskapet og bygningene med hva du ser på bildet fra nyheten? Eller er bildet fra et helt annet sted i verden?
• Gå til Google Maps og benytt den lille gule menneskefiguren til å vandre gatelangs. Sjekk om bygningene stemmer overens med der nyheten påstår at hendelsen skal ha skjedd. En falsk nyhet kan bruke et bilde fra en helt annen by.
• Stemmer klærne på bildet med landet som bildet skal være tatt i?
• Er nyheten en film? Teksting kan være falsk. Spør noen som kan lytte til språket. Finn samme film med annen teksting. Eller spill av lyden og bruk en annen mobil til å lytte med Google oversetter-app eller en annen oversetter-app.

Her er et eksempel fra Google Earth:

Falske kommentarer

Det hender noen sprer en nyhet og viser til en rekke personer som har kommentert nyheten. Men kommentarene kan være juks, identitene kan være stjålet. Personen som uttaler seg i saken, kan du forsøke å finne i sosiale medier, kanskje det viser seg at ansiktet er fra en helt annen person.

Synspunkt eller faktum

Tenk også over dette: Er nyheten kun et synspunkt? I tilfelle er det snakk om en meningsytring som også du eller jeg kan ha, og saken er mye mindre verdt enn et faktum. En påstand om et faktum kan etterprøves. Les derfor nyheten en gang til å se hvordan den er formulert.

Handler saken om noe som kanskje skal skje i fremtiden? Også det gjør grunnlaget for saken usikker. «Statsministeren kommer til å måtte gå.»

Solide kilder kan ha dårlige dager

Det hender også at forskere jukser. Kanskje er arbeidet for slitsomt og man tar en snarvei for å kunne gå hjem tidlig nok til å rekke middag og ny episode av favorittserien. Eller så har man et litt for sterkt ønske om å bli berømt, derfor overdriver man sine funn.

Kan få Putin til å si hva som helst

Denne filmen fra 2016 viser hvor langt man var  kommet allerede da i å manipulere filmer. Teknikken blir stadig bedre.

Her er eksempler fra 2018:

Se filmer fra Youtube bilde for bilde

Lurer du på om en film er manipulert? Noen ganger kan du avsløre juks ved å se bilde for bilde av filmen. Gå hit og lim inn lenken til den filmen du tror kan være manipulert og sjekk bilde for bilde. Med stillbilder får du tid og ro til for eksempel å se hvor skyggene faller. Da kan du kanskje oppdage at en av personene må være limt inn i filmen fordi skyggen i ansiktet er på feil side.

Sjekk selv om bildet er manipulert

Selv om kunstig intelligens kan lage all verdens bilder, er det fremdeles mange som kan benytte programmet Photoshop til å jukse med. Noen ganger kan du på egen hånd klare å avsløre fotomanipulering. Eller i hvert fall få en mistanke om manipulering. Da må du forstørre bildet veldig mye og se etter endringer i pixel-mønsteret.

Et bilde består av mange små firkanter i hver sin farge. Når bildet lagres som en jpg-fil, samler firkantene seg i et slags rutenett av litt større firkanter:

Bildet over er fra halsen til en mann. Ser du både de små rutene og de litt større rutene?

Bildet under er fra et annet område på halsen. Vi har manipulert høyre side og malt med digital pensel og hudfarge. Legg merke til at rutemønsteret derfor er borte fra høyre side, det er et tegn på fotofikling, altså juks:

Et annet tips: I bildeprogrammer kan man velge en funksjon som gjør at bildet ser skarpere ut. Da leter programmet etter kontraster i bildet, så legges det på en hvit strek på den ene siden av kontrastskillet og en sort strek på den andre siden. På avstand vil bildet da oppleves skarpere.

Ofte er det kameraet selv som utfører slik oppskarping, originalfilen er altså allerede skarpet opp.

Når noen begynner å fikle med et oppskarpet bilde, kan deler av oppskarpingen forsvinne.

Forstørr et bilde veldig mye og ta en kikk på de hvite og sorte strekene. Ser du at de forsvinner der de burde være, kan det være et hint om at bildet er manipulert. Se her på dette bildet av et jakkeerme:

Til høyre i bildet har vi manipulert inn mer grønn farge som dekker over litt av den røde jakken, vi har altså tegnet oppå den hvite og sorte streken, og dermed kan andre avsløre at vi har fiklet med bildet.

De som jobber mye med bilder, kan lete etter slike tegn og bli ganske sikre på om et bilde er manipulert eller ikke. Men det finnes også måter som gjør at det svært vanskelig å oppdage manipulering. En som er flink med bildeprogrammer, klarer å legge inn nye kontraststreker der hvor bildet er blitt manipulert, og på den måten dekke over jukset.

Journalister arrangerer bilder

I ekte nyheter hender det at journalistene bruker triks for å gjøre saken mer dramatisk. Det kan gjøres ved å beskjære bildet, lage himmelen mørk eller be intervjuobjektene posere på en spesiell måte.

En tv-stasjon i USA skulle rapportere fra en kriminalsak. Stasjonen hengte opp et politibånd som rekvisitt bak journalisten for at bildene skulle se mer spennende ut. Se bilde her. Det betyr ikke nødvendigvis at hovedpoenget i nyheten er falsk, men du kan få et feil inntrykk.

Hvorfor lager noen falske nyheter?

Her er grunner til at falske eller feilaktige nyheter blir produsert:

• Penger: Noen ønsker å få mange til å besøke sin nettside. Da tjener de ekstra på annonsene som de har på nettsiden.
• Makt: Noen ønsker å påvirke et politisk valg eller noe annet i samfunnet. De vil sørge for mer makt til dem de liker best.
• Moro: Noen synes det er spennende å se hvor mange som lar seg lure. Eller man har laget satire for at folk skal le.
• Ære og berømmelse: Noen later som at de tjener millioner på et nystartet firma eller at de har utført oppsiktsvekkende forskning.
• Svindel: Noen vil lure penger ut av deg.
• Misforståelser: Noen har misforstått statistikk, informasjon eller nyheter og sprer sin feilaktige konklusjon videre.

Ha dette i bakhodet når det dukker opp nyheter i feeden.

Les også:

• Barnevaktens startside om kildekritikk
• Barnevaktens startside om konspirasjonsteorier
• Nyheter skrevet av roboter
• Hvordan kan barn og unge avsløre falske nyheter? (med video for barn)
• Produktplassering i familiefilmer
• Video for barn om kildekritikk
• Barn ser krigspropaganda i sosiale medier
• Kildekritikk starter i barnehagen
• Læringsressurs for ungdomsskolen, om falske nyheter
• Derfor blir vi lurt av falske nyheter

Undervisningsressurser om kildekritikk og falske nyheter finner du i Barnevaktens skoleportal.

Denne artikkelen ble publisert 25. mai 2022 og er blitt oppdatert senere.