Får barna dine søvnen de trenger?

Uro, konsentrasjonsvansker og humørsvingninger, ja dette kan være konsekvenser som påvirker barnets trivsel og utvikling med mindre de får nok søvn, sier Caroline Lorentzen som står bak rådgivningstjenesten Sovehjelp.no.

– Dersom barna ikke sover nok, så må det aldri bagatelliseres. God søvnkvalitet med non-REM-søvn, der øynene ikke beveger seg og kroppen er helt stille, gir kroppen tid og ro til å reparere seg. Musklene får større blodtilførsel, energibalansen i kroppen gjenopprettes og viktige hormoner som veksthormoner og melatonin skilles ut i kroppen. Dette er tiden hvor kroppen reparerer seg selv og utvikler seg, og dette blir forstyrret hvis ikke barnet får nok søvn, sier Lorentzen.

Søvnterapeuten påpeker at kroppen går gjennom flere søvnfaser, og at disse er nødvendig for at man skal samle energi og riktig utskilling av hormoner.

– Vi voksne har jo også kjent på det å få for lite søvn. Over tid påvirkes man fysisk og psykisk. Immunforsvaret blir svekket, og man kan lettere bli syk. Med uro, humørsvingninger og konsentrasjonsvansker, kan barnet også vise tegn på atferdsvansker. Det er viktig å ta dette på alvor, og det kan ha store konsekvenser for barnet å ha dårlig søvnkvalitet over tid, sier Lorentzen.

Skru av nettbrett og mobil før leggetid

Nettbrett og mobil har et blått lys som kan forstyrre hypofysen og melatoninproduksjonen i kroppen, noe som er viktig for å hjelpe barna inn i søvnen, sier Lorentzen. Derfor kan skjermen være en faktor som forstyrrer barnas søvnkvalitet.

Det er lurt å skru av mobil og nettbrett to timer før leggetid, og barn bør ikke ha med seg nettbrett og lignende inn på sengekanten.

– Dessuten må man skille mellom tv, mobil og nettbrett, der tv egentlig er et bedre alternativ i og med at skjermen er lengre unna barnet, og som heller ikke har det blå lyset, sier Lorentzen.

At eldre barn og ungdom har med seg mobilen inn ved sengekanten, er også en uting, mener søvnterapeuten.

– Det er et utbredt fenomen at en del ungdom har med seg mobilen og sjekker den på nattestid. Plutselig tikker det inn en melding eller en Snap, og da blir søvnen avbrutt og oppstykket. Så er det den emosjonelle og psykiske biten. Selv om det er mye positivt med sosiale medier, så kan det også dukke opp meldinger og bilder som gjør ungdommen opprørt. Og da ligger de våkne og bekymrer seg i stedet for å sove. Kroppen er ikke bygget for å være tilgjengelig hele tiden, og det påvirker oss følelsesmessig. I og med at dette er et relativt nytt fenomen, gjenstår det å se hvordan denne generasjonen blir påvirket av en slik livsstil, sier Lorentzen.

Hun oppfordrer derfor foreldre til å lage avtaler med barna om å skru av mobilen og legge den utenfor soverommet sitt – ettersom fristelsen fort kan bli stor for å holde på med mobilen så snart den blir med poden inn på sengekanten.

– Se for deg selv hvis du skulle ha sovet med en sjokoladeplate på kommoden hver eneste natt. Fristelsen tar fort nok overhånd for voksne, for ikke å nevne barn og unge, sier Lorentzen.

Avtal leggetider for ukedager og helger

Kroppen trives best med en jevn leggerytme over hele uka, men ofte blir helgen preget av ekstra kos og senere leggetid. Noen spiller også dataspill til langt ut i de små timer, men Lorentzen oppfordrer til ikke å overdrive med utsettelse av leggetidene.

Kroppen tåler at man justerer noe på leggetiden i helgene, men hvis barna holder seg våkne gjennom natta og står opp sent på formiddagen, da blir det tungt så snart mandagen og hverdagen kommer igjen.

Når det gjelder råd for leggerutiner for barn, må man se an alder og personlighet, sier Lorentzen.

Ungdom må gjerne lære å ta noe av ansvaret selv, og det er fornuftig å lage avtaler der man skiller mellom ukedager og helger. Små barn trenger mer oppfølging og har større behov for faste rutiner.

– Små barn har også et behov for å bearbeide inntrykk etter en travel dag med barnehage eller skole. Hvis man setter små barn alene foran en skjerm med en gang de kommer hjem, så får de igjen nye inntrykk som ikke blir bearbeidet. Derfor er det positivt hvis man innimellom setter seg ned sammen med barna foran tv-en. Da kan de snakke om det de ser på skjermen, og får på den måten bearbeidet inntrykkene. Småbarn bør maks se på tv førti minutter om gangen, og et annet tips er at de kan se på det samme programmet flere ganger, for eksempel en gang på morgenen og en gang på kvelden. Da blir det ikke nye inntrykk å forholde seg til. Småbarn har det bedre med å leke, leke ut dagens inntrykk, mener Lorentzen.

Ha gode leggerutiner

For små barn er det dessuten viktig med faste leggerutiner, og dette er en fin mulighet til at foreldre og barn i en hektisk hverdag, kan utnytte tiden sammen.

– Legg gjerne inn litt alenetid der du og barnet ditt får noen minutter sammen på sengekanten før de sovner. Man får så mye igjen for det senere. Hvis barnet ditt har problemer med å sovne, så sitt sammen med dem, massér dem, eller snakk med dem. Barna velger ikke selv om de skal sove eller ei. Jeg pleier å si at Ole Lukkøye dukker opp når han vil og drar når han vil. Og for barn som har vansker med å sovne, kan det være fint at man er sammen med dem. Det er ikke sikkert at man alltid har tid til det, men innimellom er det fint. Da kan det også hende at man avdekker årsaken til hvorfor barnet har søvnproblemer. Og i stedet for å holde på med nettbrett, kan man skru på en CD i bakgrunnen med en lydbok, eller noe rolig musikk, sier Lorentzen.

Hun oppfordrer også foreldre til å fjerne forstyrrende elementer og stimuli som kan virke forstyrrende på innsovningen. Selv om det finnes generelle retningslinjer for hvor mye søvn barn trenger, så er behovet individuelt, og et barn kan trenge mer eller mindre søvn enn andre.

– Slik er det også med voksne. En åtteåring som ikke klarer å sovne før ti på kvelden, gjør det ikke av vond vilje. Men man kan allikevel legge til rette for søvn, og gi barnet ro og tid før innsovingen. Det skal jo være hyggelig å legge seg, sier Lorentzen.

Illustrasjonsfoto: Shutterstock.com