Trappetrinnsmodell kan beskytte barn samtidig som de har ytringsfrihet

Her er Barnevaktens høringsinnspill til stortingsmeldingen Trygg oppvekst i et digitalt samfunn. Du kan følge saksgangen her.

Trappetrinnsmodell. Etikk-råd. Aldersgrenser. Foreldresamtykke. Stressteste KI.

Barnevakten er en ideell organisasjon som har stått i kampen for trygg skjermbruk for barn og unge gjennom en balansert tilnærming i 25 år. Vi jobber for å:

• Bekjempe mobbing, overgrep og kriminalitet på nett.
• Bidra til at innhold og teknologi er alderstilpasset og barnevennlig.
• Stimulere til digital dømmekraft.

Arbeidet bygges på verdier som skal fremme menneskeverdet og legge til rette for at barn og unge kan vokse opp og ta ansvar for seg selv og andre. Da må barn både oppleve trygghet og bli beskyttet mot skade, men også kunne ytre seg og delta i fellesskapet på en forsvarlig måte i det digitale univers. I fagboken vår, Barn og unges digitale dømmekraft, Universitetsforlaget 2025, har vi formulert en definisjon på digitalt medborgerskap for barn mellom 0 – 18 år. Det innebærer å:

• Inneha økt ansvar og plikter i bruk av relevante digitale medier.
• Ha rett til alderstilpasning og økt deltakelse med alder og modenhet.
• Kunne bruke digitale medier til livslang læring og til å fremme menneskeverdet (skape, dele, sosialisere, undersøke, leke, kommunisere og lære).

Vi mener stortingsmeldingen jevnt over har en god balanse mellom beskyttelse og mulighet til digitalt medborgerskap. Men det er noen svakheter i meldingen som vi oppfordrer Stortinget til å rette opp.

Vi foreslår:

1) Beskytte: 

• Stortinget ber regjeringen utrede lovpålagt aldersgrenser og alderskontroll på KI-venner og pornonettsider for å hindre at barn utsettes for skadelig seksualisert innhold.
• Stortinget ber regjeringen utrede mulighetene for at Barnevakten kan være et supplement til offentlige myndigheter i å rapportere ulovlig innhold til plattformene.
• Stortinget ber regjeringen utrede mulighet for å forplikte skolene til å ha innholdsfilter på elevmaskinene, som skal fjerne overgrepsnettsider, porno, skrekk og risikable KI-samtaler.

2) Ytringsfrihet: 

• Stortinget ber regjeringen utrede hvordan rettighetene til barn med funksjonsnedsettelser får oppfylt sine behov i en ny lov om aldersgrenser i sosiale medier.
• Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for foreldresamtykke til sosiale medier for barn under 15 år og å foreslå hvilke krav som eventuelt bør stilles til de aktuelle sosiale mediene om samtykkemulighet for at de skal være tilpasset brukernes modenhet og alder.

3) Kontinuerlige tiltak og videre oppfølging: 

• Stortinget ber regjeringen utrede hvordan ideelle organisasjoner kan være et supplement til offentlige myndigheter i å bidra til at foreldre og omsorgspersoner har tilstrekkelig kompetanse om barns digitale hverdag.
• Stortinget ber regjeringen utrede mulighetene for å opprette et uavhengig etisk råd som skal bidra til barnevennlig teknologi. Rådet vil blant annet kontinuerlig vurdere og gir råd om innhold og funksjoner som blir rammet av eventuelle lovpålagte aldersgrenser. Det vil også kunne gi råd om KI-teknologi der barn og unge er målgruppe.

Trappetrinnsmodell 

Det er fint at meldingen presiserer hvilke digitale rettigheter barn har. Det betyr at en eventuell aldersgrense på 15 år for sosiale medier bør følges opp med regulering av rammer for yngre barn, for barn har rett til å søke informasjon og ytre seg. En hard aldersgrense på 15 år for sosiale medier ser ikke ut til å oppfylle de rettighetene som stortingsmeldingen selv sier at barn har.

Barnevakten har foreslått en trappetrinnsmodell der barn etter økende alder får tilgang til flere digitale kanaler, funksjoner og innhold. Vi tar initiativer til en bred drøftelse av hvor grensene bør gå. Hva skal til for at rettighetene oppfylles i barns ulike aldre? Hva menes med for eksempel retten til å ytre seg og i hvilke digitale kanaler skal det kunne skje?

Barnevakten mener regjeringen i Danmark har et interessant svar på trappetrinnsmodellen i sitt forslag til innføring av 15-års grense på sosiale medier. I loven vil de gi foreldre anledning til å samtykke til at barn fra 13 år kan få tilgang til sosiale medier. Begrunnelsen i Danmark er todelt:

1. I en klasse vil det være barn som er født tidlig og sent på året. Da bør foreldre til barn som er født sent på året kunne samtykke til at barnet deres får tilgang samtidig som de andre i klassen.

1. Barn med nedsatt funksjonsevne vil i noen tilfeller ha behov for sosiale medier for å kunne få et likeverdig liv med jevnaldrende. Her bør foreldre få mulighet til å tilpasse tilgangen til sosiale medier på en særskilt måte.

Barnevakten støtter en slik tilnærming, men med premiss om at myndighetene setter klare krav til tech-selskapene om hvilke funksjoner og innhold som skal være tillatt i sosiale medier mellom 13 til 15 år, krav om tilgang til foreldrekontroll for denne gruppen og at foreldre har god tilgang til råd og veiledning.

Skadelig innhold i skolene 

Det er bra at meldingen bruker ordet «må» om bruk av filter i skolene: «Det må etableres gode tekniske løsninger for filtrering og begrensning av tilgang til skadelig innhold på nett på skolens enheter.» Fremdeles kan Barnevakten få meldinger fra foreldre som er forskrekket over hva som finnes av porno og upassende innhold på elevmaskinene.  I veilederen fra Udir benyttes ordet «bør» om filter. Barnevakten ønsker at det ikke skal være tvil om at skolemaskiner skal ha filter.

KI-er og barn 

Det er flott at meldingen beskriver problemene med KI og spesielt KI-venner. Meldingen sier også at skolene må ta hensyn til elevenes alder ved bruk av KI, «og vise særlig forsiktighet overfor yngre barn.» Her savner vi en begrunnelse. Det er mye bra med KI, men det mangler tiltak for å begrense de negative sidene ved barns bruk av KI. For komme med tiltak, må man først beskrive de negative sidene. Tenker man her på risikoen for skadelig innhold, faktafeil, dårlige helseråd og seksualisert innhold?

Barnevakten mener: 
 

• KI-venner/kjærester bør ha lovpålagt aldersgrense og alderskontroll på 18 år.

• KI-er brukt i skolen bør gjennomgås av nøytral part som kan stressteste sikkerheten og belyse kvaliteten, etikken og verdiene som KI-en er utstyrt med. Det er kjent at KI-er kan støtte barn til selvskading, for eksempel. KI-er kan også ha innebygget diskriminering. Og det har for eksempel vist seg at sikkerhetskodene i noen KI-er har begynt å svikte når samtalene er lange.

• Myndighetene bør opprette et uavhengig etisk råd som kan følge med på barns bruk av KI og komme med forslag til politiske initiativ basert på en oppdatert skadelighetsvurdering.

Personvern 

Det er ikke slik at kun kommersiell innsamling av persondata utfordrer personvernet. Regjeringen har tidligere foreslått omfattende innsamling av data fra barns liv. Barnevakten oppfordrer regjeringen til å arbeide for bedre personvern generelt, ikke bare i tilknytning til kommersielle virksomheter.

Vi savner blant annet tydelige regler for skoleløsningene som barn benytter i minst 10 år av sine liv og der det legges igjen omfattende mengde med filer som sier noe om elevenes oppførsel, holdninger, ferdigheter og verdier. Hva skal slettes? Når skal det slettes?

KI-mobbing 

KI kan brukes til å lage falske videoer av identifiserbare personer. Det gjelder alt fra at «statsministeren» uttaler horrible påstander til at noen lager falsk nakenvideo av en klassekamerat. Barnevakten mener at regjeringen bør foreslå lovregler som kan beskytte spesielt barn mot slik KI-mobbing. Det er nødvendig med straffer for å begrense de mest plagsomme KI-videoene som gjelder identifiserbare personer. Det er stor forskjell på gammeldagse revynumre der noen kler seg ut og opptrer som annen person og det å la KI lage en video der man umulig kan se om filmen er ekte eller ei.  Det er en form for ID-tyveri som man bør ha regler imot.

Oppsummert: Ta vare på barns trygghet og ytringsfrihet med trappetrinnsmodell, og etikk-råd som følger utviklingen.

• Flere høringssvar fra Barnevakten