Hvilke aldersgrenser skal vi følge?

Det finnes ulike aldersgrensesettinger, avhengig av hvilken del av verden man befinner seg i. I Europa forholder vi oss til PEGI, og det er disse som er å finne på spillene man kjøper. Aldersgrensene er først og fremst anbefalinger fra et bransjestyrt organ, ifølge rådgiver Khalid Azam i Medietilsynet. Han forklarer at det i stor grad er bransjen selv, altså de som lager spillene, som bestemmer hvilke aldersgrenser som skal settes.

For å øke forvirringen litt mer, så kan spill ha ulik aldersgrense avhengig av om det er PEGI eller ESRB. Et kjent faktum for Medietilsynet er at noen barn bruker lavest aldersgrensesetting som argument for å få spille et spill. Hva gjør man da som forelder?

– Hvis barnet argumenterer for at spillet har fått lavere aldersgrense i USA enn i Europa, og at de derfor bør få lov til å kjøpe det, så vil det i andre tilfeller være motsatt med andre spill. Argumentene vil derfor være selektive og ikke aktuelle av den grunn, sier Azam.

Ulike verdisyn

Hvorfor er praksisen for å sette aldersgrenser ulik i Norge og USA? Det handler om ulike verdisyn på hva som er passende for barn og unge, sier rådgiveren. I USA reageres det for eksempel mye mer på nakenhet og seksuelle skildringer, mens man i Europa er mer strenge på vold. Det er også forskning som tyder på at det amerikanske systemet er strengere for barn i oppveksten, frem til fylte 13 år.

I Europa er vi strengere fra 13-årsalder og opp til 18 år, sier Azam. Så dette sier noe om hvilken del av barndommen som ønskes å beskytte mest. Men hvilket system bør norske foreldre forholde seg til?

– De bør følge PEGI, fordi det er et system som ligger nærmere oss i og med at det er fra Europa. Vi antar at norske foreldre flest har et syn på hva som er passende for barn og unge som er i tråd med europeiske verdier. Aldersgrenser satt ut ifra PEGI vil ligge nærmest her. De fleste spill i Norge har en PEGI-merking, og skandinaviske land er med på å påvirke kriteriene for merkingen.