Hvordan bruke mobiltelefon i undervisningen?

Fra en tid der all kunnskap var samlet i leksikon og lærebøker på skolen, er det nå mye informasjon som bare venter på å bli søkt opp på internett. En hel verden av kunnskap ligger tilgjengelig kun et tastetrykk eller sveip unna, for ikke å nevne kreative måter å selv kunne uttrykke seg på.

Smarttelefonen er egentlig en avansert datamaskin med mange muligheter for læring, mener Eva Bratvold, som har solid erfaring innen IKT i utdanningssektoren. Hun har i en årrekke levert digital kompetanse til barnehager og skoler, og har vært innholdsprodusent for pedagogiske ressurser. I dag er hun ansatt i Conexus som leverer tjenester til utdanningssektoren, i denne artikkelen uttaler hun seg ikke på vegne av dem.

Bratvold er en forkjemper for at elever skal få bruke mobiltelefon i klasserommet til ulike læringsformål.

– Det handler om at mobiltelefonen er en naturlig del av barnas hverdag. Og barn trenger opplæring i hva som er hensiktsmessig bruk av teknologi. Det finnes både muligheter og utfordringer med mobilbruk, men det er synd å ikke bruke potensialet som ligger der for læring. Det handler blant annet om å snakke med barn om hvordan de skal kommunisere på en god måte, hvordan de kan bruke gode verktøy for å tilegne seg kunnskap og diskutere når er det greit å bruke mobil og når er det ikke det, sier Bratvold.

Ifølge Medietilsynets undersøkelser har så mange som 95 prosent av barn og unge mellom ni og 18 år tilgang til en smarttelefon. Men å tro at barn klarer å tilegne seg mobilvett på egenhånd er «som å tro på julenissen», sier Bratvold.

– Det skjer ikke av seg selv. Foreldre kan heller ikke forventes å sitte med det ansvaret alene. Ikke alle er i stand til å få et grep om utviklingen. Skolen må på banen. Å forby mobil eller inndra elevers mobil er derfor en dårlig løsning. I stedet bør man heller styre bruken og utnytte potensialet for barns læring, sier Bratvold.

Mobilfri betyr ikke mobbefri skole

Det er ikke slik at sosiale utfordringer løses med forbud alene. Dersom en skole ønsker å få bukt på digital mobbing, så hjelper det ikke å bare fjerne tilgangen til mobil, mener Bratvold.

– Det må mer til for å få til et godt sosialt miljø. Det handler i stedet om å ruste barna med gode holdninger og ferdigheter som de kan bruke også utenfor skolehverdagen. Altså å jobbe med klassemiljøet helhetlig. Om vi ønsker at barna skal være mer sosiale og ha det bedre sammen, så må vi også gi dem alternativer. I stedet for å bare låse inn mobiltelefonen i friminutt og si til barna at de skal finne på noe å leke. Promoter heller aktiviteter som gjør at de leker og snakker mer sammen, sier Bratvold.

Å lære å være tilstede er også viktig og mange barn og unge kjenner selv på stresset om å alltid måtte være tilgjengelig på nett, sier Bratvold.

– Man må gjøre barna bevisst og reflektert på akkurat dette. Er det greit at alle i vennegjengen sitter sammen, men på hver sin skjerm? Hva med ved måltider? Er det tider og steder mobilen bør legges vekk? Barna må lære viktigheten av å være tilstede i øyeblikket og faktisk være sammen med de som de fysisk er med, sier Bratvold.

Hva kan elevene bruke mobilen til?

Pedagogikken skal styre teknologien og ikke omvendt, sier Bratvold. Altså, bruk av mobil skal være en måte å lære på. Det nytter ikke bare å pøse på med teknologi uten mål og mening.

– For eksempel kan mobil brukes til å søke opp faktainformasjon i stedet for at elevene blir fortalt hva svaret er. Det er dessuten en rask måte å komme frem til informasjon på, selv om det tidvis også dukker opp søkeresultater som er irrelevante og til og med uforståelig for barn. I tillegg finnes det ordbøker og tjenester som oversetter ord mellom norsk og fremmedspråk på et blunk. Det finnes også programmer som Kahoot, der barn kan lage egne eller delta i quizer og spørreundersøkelser. Dette kan være en måte for barn å uttrykke egen mening ved å svare på spørsmål fra mobilen. Etterpå kan klassen diskutere det samlede resultatet. Det er en god måte å uttrykke meningen på om et tema, spørsmål eller holdning, sier Bratvold.

I tillegg er mobilen ypperlig til å produsere innhold på, sier Bratvold.

– Barn kan ta bilder i naturen, spille inn video og ta lydopptak. De kan også ta bilder av notater fra tavla og lagre til senere bruk. Læreren kan til og med legge ut QR-koder ved å bruke projektor i klasserommet. Elevene kan da ta bruke mobilens kamera og sikte på bildet for å gå inn på nettsider som læreren har forhåndsvalgt for dem, sier Bratvold.

Selv om det finnes mange lærerike apper, mener Bratvold at man ikke skal låse seg for fast i hva disse kan tilby.

– Mange blir så opphengt i apper. Men det er viktig å være bevisst hva slags læring man ønsker å oppnå. Det finnes gode apper, for all del, men ikke la det tekniske ta overhånd. Pedagogikken og hva som skal læres må styre teknologien, ikke omvendt, gjentar Bratvold.

Hvor begynner man?

Det første man bør gjøre er å lage tydelige regler for mobilbruk på skolen, sier Bratvold.

– Her må man være tydelig fra start. Når er det lov å bruke mobil og når er det ikke det. Skal mobilen ligge på lydløs i sekken når den ikke er i bruk? Bør man låse inn elevenes mobil i friminutt? Hvis noen ringer, hva gjør man da? Skal elevene ha lov til å svare på meldinger og sosiale medier? Er det steder på skolen der de skal ha lov til å gjøre det og andre steder ikke? Vær klokkeklar sånn at reglene ikke blir misforstått, sier Bratvold.

I tillegg bør man gi barna gode holdninger og snakke om hva som er lov og ikke lov å gjøre på nett.

– Man kan ikke ta bilder og video av alt man ønsker. Et kamera har ingenting å gjøre i gymgarderoben og dusjen for eksempel. Spør alltid om lov om å ta bilde av noen. Det kan også hende at elever sender ufine meldinger og hva skal være konsekvensen av denne type oppførsel? Skal mobiltelefonen inndras, skal det gå utover ordenskarakteren dersom dette skjer på ungdomskolen? I tillegg bør man avklare hvem som har ansvaret for mobiltelefonen dersom uhellet skulle være ute. Dette kan være dyre enheter som koster flere tusen kroner. Som regel er det foreldrene som sitter med erstatningsansvaret, men dersom skolen skaper en forventning om at elevene skal ha med mobil, så havner man i grenseland her. Så dette bør avklares, sier Bratvold.

Det finnes også barn som av ulike grunner ikke har en egen mobiltelefon, eller at de kun har en billig variant som ikke fungerer optimalt til det klassen skal bruke den til. En løsning er å sette elevene i grupper, mener Bratvold. Da får man også samarbeidsaspektet frem ved at elevene kan diskutere sammen. Eventuelt kan skolen stille med alternativer som nettbrett og datamaskiner.

Fortsatt skeptisk?

Slik var det også når datamaskiner ble innført i klasserommet i sin tid, beroliger Bratvold.

– Da var man opptatt av alt elevene kunne gjøre på maskinene og at man mister kontroll og oversikt som lærer. I dag er dette ikke et diskusjonstema en gang. Ingen snakker om å overvåke elevenes datamaskiner. Mobiltelefonen kommer nok til å gå i samme sporet. Teknologien utvikler seg og pedagogikken også. Det handler om å ikke sitte fast i utfordringene, men også om å se mulighetene som er der, sier Bratvold.

Bratvolds tips til å bruke mobil i klasserommet:

• Lag tydelige regler med en gang. Når er det lov å bruke mobil, når er det ikke det.
• Hvor skal mobilen være når den ikke er i bruk?
• Snakk om hva som er lov og ikke lov å gjøre på nett. Husk samtykke fra den man tar bilder av.
• Ha på plass konsekvenser ved regelbrudd!
• La pedagogikken styre teknologi og ikke omvendt. Fører mobilbruken til at barna lærer det de skal?
• Avklar hvem som har det økonomiske ansvaret for barnas mobil.
• Finn alternativer til elever som ikke kan stille med egen mobil.