Elever bør lese lengre tekster for å utvikle kritisk tenkning

Regjeringens skjermbrukutvalg har levert sitt andre notat. Utvalget sier at leseferdighetene blant elever har gått ned og at elevene gjerne bør lese mer på papir.

Hva er Skjermbrukutvalget?

Skjermbrukutvalget er opprettet av regjeringen og skal gi informasjon om hvordan skjermbruken i barnehage, skole og fritid påvirker barn og unge. Utvalget skal også gi innspill til politikk og behov for tiltak, spesielt for ungdom i 5.-10. trinn.

Sluttrapporten skal leveres innen 1. november 2024, men notater skal leveres underveis. Fredag 15. desember 2023 ble det andre temanotatet levert av utvalgsleder Robert Steen til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun og barne- og familieminister Kjersti Toppe.

Nesten alle elever har egen datamaskin

Utvalget opplyser at de aller fleste elever har egen datamaskin:
1.–4. trinn = 82 prosent
5.–7. trinn = 94 prosent
8. –10. trinn = 95 prosent

Tallene hentet fra grunnskolens informasjonssystem for skoleåret 2022 til 2023.

Elevene benytter disse formene for datamaskiner:

  • Nettbrett (Ipad)
  • Chromebook (Google-maskin som lagrer i skyen)
  • PC/Mac som også kan lagre i maskinen

Typisk bruker man nettbrett i 1.-4. trinn og PC/Mac i 8.-10. trinn.

Bør lese mer på papir

Det er en nedadgående trend i leseferdigheter og økning av antall elever på laveste leseferdighetsnivå i PISA og PIRLS, opplyser det regjeringsoppnevnte utvalget.

Elevene forstår bedre tekster på papir. Men er eleven god til å lese, spiller det mindre rolle om teksten er på skjerm eller papir. En foreløpig konklusjon fra utvalget er at det er mye som tyder på at elevene bør lese oftere på papir. Tekster på skjerm leses mer overfladisk, det er også mer på skjermen som kan ødelegge konsentrasjonen.

Utvalget skriver at å lese sammenhengende tekster er viktig ikke bare for å bli god til å lese, men også for å utvikle kritisk tenkning.

Hva med skriveferdighetene?

Forskningen er uenig med seg selv når det gjelder om barn bør lære å skrive for hånd
eller benytte tastatur. «Håndskrift kan forbedre barns finmotorikk og kognitive evner, men skriving
på tastatur kan også virke motiverende for enkelte elever.» skriver utvalget.

Mobilforbud reduserer mobbing

Utvalget skriver at studier fra Spania og Norge viser at mobbing i skolen reduseres med mobilforbud. En norsk doktorgradsavhandling avslører at mobbingen reduseres spesielt blant jentene.

To av tre danske grunnskoler opplever en positiv effekt med mobilregler. Over 1 av 5 skoler melder om en positiv effekt som omhandler samvær og det sosiale, samt ro, konsentrasjon og nærvær i timene.

Det finnes også undersøkelser som viser at man ikke oppnår et bedre læringsmiljø ved mobilforbud. På en videregående skole i Sverige ble innsamlingen av mobiltelefonene i begynnelsen av
hver time tidkrevende og førte til en sur stemning mellom lærere og elever.

En dansk undersøkelse viser at den fysiske aktiviteten blant elevene på seks barneskoler økte i friminuttene etter at man innførte mobilforbud.

Studier fra Spania og England viser at mobilforbud på ungdomsskolen kan gi bedre eksamensresultater, spesielt hos de faglig svakere elevene. En norsk undersøkelse viser at mobilforbud øker jentenes gjennomsnittskarakterer samt  jentenes eksamensresultater i matematikk.

For gutter med lav sosioøkonomisk bakgrunn gir mobilforbud en forbedring i  standpunktkarakterer i matematikk og norsk.

Mobilforbud i ni varianter

Når man diskuterer mobilforbud, må man definere hva man mener slik at man ikke snakker forbi hverandre. Mobilregler finnes i ni varianter, det kommer frem av en fotnote i skjermutvalgets notat, fotnoten viser til en dansk undersøkelse:

  • Totalt forbud mot mobiler blant elever på skolens område
  • Telefonfengsel (lukket skap hele dagen)
  • Telefonhotell (med mulighet for å hente telefonen etter avtale eller fornuftig bruk i undervisningen)
  • Telefonen skal ligge i ryggsekken eller være avslått
  • Ulike regler etter alder
  • Skjønn = lærerne bestemmer
  • Klassen lager reglene
  • Brukt som arbeidsredskap
  • Ingen regler
Skjerm gjør at elevene jobber mer alene

Utvalget opplyser at elevene jobber nå mer alene foran skjermer, og sjeldnere i grupper eller i helklasseundervisning. Å jobbe mer alene kan kanskje være demotiverende for noen og motiverende for andre.

Les også

Utvalgets første notat (0–5 år)
FN-rapport om teknologi og læring i skolen
Foreldre skal bli mer inkludert i digitaliseringen i skolen
Vanlig at elevene ikke får bruke telefon på skolen
Startside om skjermtid
Mindre skjermtid – kan en dumtelefon være løsningen?
Hjemmeoppgave for voksne og barn: Bli bevisst på egen skjermtid
Startside om nettmobbing
Undervisningsressurser innen nettvett
Startside om digitale skoleløsninger