Hvordan kan barn og unge avsløre falske nyheter?

Sosiale medier er en av de viktigste kildene til nyheter for barn og unge. Men i mylderet av informasjon dukker det stadig opp falske nyheter.

Mange unge bruker sosiale medier for å oppdatere seg på nyheter. Samtidig har to av tre unge mellom 13 – 18 år sett nyheter som de har vurdert som falske, ifølge Medietilsynets undersøkelser (Barn og Medier, 2020).

– En falsk nyhet har som hensikt å lure mottakeren til å tro at det de leser, hører eller ser er sanne nyheter. Og for å tydeliggjøre begrepet enda bedre, kan vi ikke kalle meninger, vinklinger av innhold eller informasjon man ikke liker for falske nyheter. En falsk nyhet er rett og slett en bevisst løgn med mål om å lure publikum og påvirke deres meninger, holdninger og handlinger, forklarer Oda Marie Skancke som jobber i Tenk, skoleavdelingen til Faktisk.no.

Foto: Oda Marie Skancke (Faktisk.no)

Falske nyheter eller desinformasjon kan dukke opp i form av tekst, bilde eller lyd, forteller Skancke. Informasjonen publiseres som regel fra useriøse nettsider og kontoer for deretter å bli delt på sosiale medier.

– Under den amerikanske valgkampen i 2016, ble spredningen av falske nyheter for alvor et problem. Da florerte det med falske nyheter i sosiale medier som var ment å påvirke velgerne. Disse nyhetene så ut som ekte nyhetsartikler og var laget i et format som gjorde at folk ble lurt, men var linket til useriøse og anonyme nettsider. Et eksempel som gikk igjen var en artikkel om at pave Francis støttet Trump i valgkampen om å bli USA´s neste president, sier Skancke.

Av temaer som det har blitt delt falske nyheter om, trekker hun frem korona, vaksiner, politikk, helse, privatøkonomi og krig som eksempler. Men også om saker som det er store uenigheter om, som for eksempel vindmølledebatten.

Svindel og holdninger

Hensikten med å spre falske nyheter kan være å tjene penger, påvirke holdninger, meninger og handlinger, eller rett og slett skape usikkerhet og uro i et samfunn.

– Dersom man kommer over en sak eller et innhold som vekker sterke følelser og engasjerer veldig, er det lurt å være ekstra kildekritisk. Da bør man bruke den ekstra tiden på å undersøke hvem avsenderen er og om informasjonen omtales av andre kilder. Gjerne på nettsteder som man stoler på. For sann informasjon finnes gjerne på flere steder, forteller Skancke.

De som har fabrikkert og publisert den falske nyheten får dessverre god drahjelp av sosiale medier, mener Skancke. På sosiale medier deles, kommenteres og «likes» det i stort tempo, spesielt om saker som skaper stort engasjement. Blant dette er det mange falske nyheter.

– Det er ikke alle som er like kritiske til innhold som er feil eller informasjon som stammer fra medier som ikke er redaktørstyrte. På den måten bidrar de til å spre feilinformasjon. Selv om falske nyheter er feilinformasjon, kan ikke begrepene brukes om hverandre. For det er intensjonen bak som definerer falske nyheter som begrep. Hvis avsender vet at innholdet er usant, men deler det likevel, kalles det for falske nyheter eller desinformasjon. Dersom avsender ikke er klar over at innholdet er usant og sprer det videre, kalles det for feilinformasjon, presiserer Skancke.

For falske nyheter spres i størst grad på sosiale medier. Og det er ikke tilfeldig. Utfordringen med sosiale medier er at de blant annet ikke følger «Vær-varsom»-plakaten eller har en redaktør som kontrollerer at det som bli publisert faktisk stemmer. På det viset kan sosiale medier brukes som en motorvei for å spre falske nyheter, mener Skancke.

– Fra krigen i Ukraina har vi flere eksempler der lyd og bilde er blitt manipulert, eller tatt fra en sammenheng og brukt i en annen. Det kan være innhold som er gammelt, men som fremstilles som om det nettopp har skjedd. Ofte bygges falske nyheter omkring temaer som er aktuelle, eller temaer som det finnes ulike meninger om. Sakene vekker gjerne sterke følelser hos folk som fører til at de trykker på «liker-knappen» eller deler saken videre med venner, påpeker Skancke.

Slik avslører man falske nyheter

I dag er det vanskelig for barn og unge å avsløre falske nyheter og desinformasjon, sier Skancke. Usanne påstander kan gjemme seg bak trender, «life hacks» og utfordringer på TikTok, rykter på Jodel eller på Snapchat. Man lar seg gjerne rive med i format der video, bilde og lyd underholder, sjokkerer eller påvirker, og man glemmer å være kildekritiske til den informasjonen man blir utsatt for.

Skancke oppfordrer derfor barn og unge til å tenke seg godt om før de deler videre innhold som de er skeptiske til.

– Selv om man selv vet at noe ikke stemmer og deler dette videre, er det fortsatt en sjanse for at andre tror på det, sier Skancke.

Og hva kan egentlig barn og unge gjøre for å unngå å bli lurt av falske nyheter? Før man reagerer på og deler innhold som vekker sterke følelser, bør man ta et skritt tilbake og stille seg noen kontrollspørsmål:

  • Hva slags ord er brukt i tittelen eller i innholdet? Falske nyheter ønsker gjerne å tiltrekke med sensasjonelle overskrifter og ord som «Sjokk», «siste nytt», «skandale», «slik tjente han» eller «du vil ikke tro».
  • Hvem er avsender? Er dette en konto du kjenner til eller et nettsted du stoler på?
  • Kan det ligge en agenda bak denne informasjonen? Tenk etter om hvorfor noen ønsker å gi deg denne informasjonen.
  • Omtales denne saken på flere nettsteder? Sjekk andre kilder som du stoler på og se om de har omtalt saken. Som sagt, sann informasjon finnes gjerne flere steder.

Her er også en video fra Faktisk.no som du kan se sammen med barna:

Hovedbilde: Shutterstock / Sklo Studio)


Tips og råd hver uke, pluss tilgang til webinarer: Ønsker du tips og nyheter om nettvett for barn tilsendt på e-post hver uke? Bli medlem av Barnevakten.

Lærere, her er undervisningsressurser om nettvett.