Er det greit at barn ser på porno?

Mange barn får sitt første møte med porno før 13-årsalder. Det kan påvirke selvbilde og syn på seksualitet negativt, mener medforfatter av boken Pornoprat.

Annonse


 

Selv uskyldige søkeord på nett kan lede barn og unge til grove pornonettsider – leser man i forordet til boken Pornoprat – en fagbok med samtaleverktøy for foreldre og andre som jobber med barn og ungdom.

For porno har aldri vært så lett tilgjengelig som nå med inntog av smarttelefoner og uhemmet nettilgang.

Og over halvparten av 13 – 18-åringer har sett porno på nett, ifølge Barn og Medier-undersøkelsen fra Medietilsynet (Barn og Medier, 2022). Det er dobbelt så mange gutter som jenter som ser denne type innhold.

Samtidig er det en markant forskjell i alder for unge som sier at de har sett porno. Blant 13-14-åringene har de fleste ikke sett porno. 24 prosent av jenter og 40 prosent av gutter oppgir å ha sett denne type innhold.

Videre oppgir 55 prosent av 13–18-åringene som har sett porno på nett, at de så porno for første gang før fylte 13 år. Tilsvarende tall i 2020 var 57 prosent.

Men er det så farlig at barn ser på porno?

En amerikansk studie så på de femti mest populære pornofilmene og trakk frem at 9 av 10 tilfeldig utvalgte scener inneholdt fysisk vold, og om lag halvparten av scenene inneholdt psykisk vold i form av krenkende ord – stort sett mot kvinner. I filmene fremstår kvinnene som positive eller nøytrale til volden, leser man i boken Pornoprat.

– Flere av filmene viser situasjoner som ville ha blitt vurdert som overgrep i det virkelige liv. I tillegg er pornoindustrien problematisk fordi man ikke alltid er sikker på at de som er med i filmene, faktisk har samtykket til handlingene. Alderen på de involverte er også uviss og i noen tilfeller kan man ikke være sikker om det er voksne eller barn. Bakgrunnen er at mange gratis pornonettsider lar brukerne laste opp egne videoer som ikke blir verifisert, forteller Ragnhild Lindahl Torstensen, medforfatter av Pornoprat og daglig leder i ungdomsorganisasjonen Lightup Norge.

Forfatter Ragnhild Lindahl Torstensen (Foto: privat)

For noen barn blir grov hardporno deres første møte med seksualitet

– At pornoindustrien får definere hvordan barn og unge oppfatter seksualitet, er problematisk. Det kommer stadig mer forskning som viser at porno kan ha negative konsekvenser for utvikling av aggressiv seksuell atferd, grenseoverskridelser, seksuelle overgrep og et negativt kvinnesyn, påpeker Torstensen.

Forfatteren mener at barn og unge som vokser opp med porno kan få et negativt syn på selvbilde og seksualitet. Erfaringene med porno kommer ofte før man debuterer seksuelt. For noen jenter kan pornohistoriene føre til en større aksept for å motta krenkelser og finne seg i det – og tenke at dette er noe som skal nytes.

Hvordan prate med barn om porno?

Den største feilen man kan gjøre er å ikke snakke om temaet, mener Torstensen. Og praten om seksualitet og grenser kan ikke starte tidlig nok.

– Samtidig er det viktig at denne samtalen tilpasses barnets alder og modenhet. For de yngste kan man gjerne snakke om kropp og grenser uten å bruke ordet porno. Man ønsker ikke å dytte de inn på temaet når de ennå ikke vet hva porno er. Det går samtidig an å si at det finnes videoer og bilder av nakne mennesker på nett som ikke er bra for barn å se. Og så kan man høre med barna om de selv har sett slike bilder. Det er viktig å ikke presse barna til å fortelle, og man bør heller ikke påføre dem skam eller skyld, presiserer Torstensen.

Samtalen om kropp og grenser kan starte så tidlig som barnehagealderen, forklarer Torstensen. Allerede da kan man fortelle barna at det er kun de som eier sin egen kropp og intime kroppsdeler – og ingen andre har rett til å ta på den.

Den største feilen man kan gjøre er å ikke snakke om temaet

– Dersom ungdommen allerede har erfaringer med porno kan man bruke begrepet i samtalen. I våre samtaler med ungdom har vi ennå til gode å møte trettenåringer som ikke vet hva ordet betyr. Her er det viktig at hverken forelderen eller tenåringen skal brette ut om egne opplevelser med porno. I stedet kan man ta utgangspunkt i en mediesak eller Barn og Medier-undersøkelsen og starte der som inngang til temaet. Stopper samtalen opp, er det ikke verdens undergang. Ungdommen tåler at man sier at man fortsetter praten ved en senere anledning, sier Torstensen.

I boken Pornoprat finner man samtaleverktøy fordelt på alder. Boken er delt opp i kapitler med fakta, forskning og samtaletips til hvert tema.

Hva med skolen?

Skolen har en viktig samfunnsoppgave som formidler av verdier. For å utruste elevene med forståelse for menneskeverd – er det viktig å bringe inn kritiske røster mot pornoindustrien. Dette fordi pornohistorier kan true synet på likestilling, likeverd og kvinnesyn. Og ser man på porno er man med på å mate industrien til å produsere mer, mener Torstensen.

– Vi har opplevd helsesykepleiere og lærere som har formidlet at barn gjerne må se på porno for å lære om sex. Her tenker vi at det er viktig å styrke kompetanse hos disse om hva som faktisk befinner seg på slike nettsider. Det holder ikke å kun snakke om at porno kan gi feil fremstilling av sex og seksualitet. Man må også gå nærmere inn på hvordan porno kan påvirke likestilling og formidle holdninger som kan inspirere til overgrep. Sistnevnte varsler både politiet og overgrepsmottak om nå, påpeker Torstensen.

Hun oppfordrer også både foreldre og skoler til å benytte seg av filterløsninger for å redusere barn og unges tilgang til porno.

Hvorfor skal man ikke beskytte barn mot grov voldsporno?

– Man er allerede gode på trafikksikkerhet og utruster barna med hjelm når de skal på sykkeltur og følger aldersgrenser når de skal på kino. Men hvorfor skal man ikke på samme måte beskytte barn mot grov voldsporno? Debatten om filtre på skoler stagnerer, og veilederen fra Utdanningsdirektoratet er altfor vag og sier bare noe om at skolene bør vurdere å installere slike filtre, mener Torstensen.

Hun oppfordrer også foreldre til å sjekke over barnas enheter og etterse at slike filtre er satt opp. Og med det formidler Torstensen optimistisk om at det faktisk nytter å ta samtalen med barna.

– Det at foreldre kjenner til temaet og leser seg opp og opparbeider kunnskap kan være med på å beskytte barna, avslutter Torstensen.

Foto: Hovedbilde (akids.photo.graphy / Shutterstock)

Les mer:


Tips og råd hver uke, pluss tilgang til webinarer: Ønsker du tips og nyheter om nettvett for barn tilsendt på e-post hver uke? Bli medlem av Barnevakten.

Lærere, her er undervisningsressurser om nettvett.

(Denne artikkelen ble opprinnelig publisert 27. januar 2022 og er blitt oppdatert senere)