Foto: Colourbox

– Ikke kom med pekefingeren

Medietilsynets Barn og Medier-undersøkelse viser at barn og unge bruker mye tid på dataspill, og det er fortsatt for mange som spiller voksenspill. Men det er ingen grunn til å være bekymret, sier Medietilsynet.

Foto: Kine Jensen
Seniorrådgiver Thomas Haugan-Hepsø i Medietilsynet. (Foto: Kine Jensen)

– Spill er større enn noensinne, og har i dag en sentral plass i kulturen. Allerede i 2007 ble dataspill løftet frem som et viktig kulturuttrykk i en egen stortingsmelding, sier seniorrådgiver Thomas Haugan-Hepsø i Medietilsynet.

Årets Barn og Medier-undersøkelse viser at 96 prosent av gutter og 76 prosent av jenter i alderen ni til 16 år spiller spill, og blant foreldre med barn i alderen ett til 16 år svarer 53 prosent at de selv er spillere.

– Vi ser at mange har glede av spill i alle aldersgrupper. På samme måte som andre kulturuttrykk brukes det mye tid på spilling. Vi ser også at foreldre er mer engasjerte enn tidligere. Mange foreldre har vokst opp med spill, og spiller fortsatt. De har større forståelse for spilluttrykket og dermed et bedre utgangspunkt for å ta gode valg for barna.

Mange timer foran skjermen

Når barna som deltok i undersøkelsen ble spurt om hvor mye tid de brukte på spilling, svarte åtte prosent at de spilte mer enn fire timer dagen før. Til tross for at dette er en forholdsvis høy andel, mener Haugan-Hepsø at det ikke er grunn til bekymring.

– Mange barn bruker mye tid på spill, men det går litt i perioder. Mitt råd til foreldre er å ikke fokusere på antall timer hver dag. Sørg heller for at det også blir tid til skolearbeid og fritidsaktiviteter, og til å opprettholde vennskap og familierelasjoner. Alle familier er ulike, så det finnes ikke noe fasitsvar på hva som er riktig tidsbruk.

Seniorrådgiveren er likevel tydelig på at noen barn trenger justeringer.

– En liten andel av barn og unge bruker veldig mye tid på spilling. De bør man holde et ekstra øye med. Samtidig må man være klar over at overdreven spilling gjerne stammer fra bakenforliggende årsaker som man må gripe fatt i.

Høy grad av selvrefleksjon

Barna som deltok i undersøkelsen ble også bedt om å vurdere egen tidsbruk. Her svarte 25 prosent av guttene og 18 prosent av jentene at de synes de bruker for mye tid på dataspill. Samtidig mener 18 prosent av barna at de synes foreldrene bruker for mye tid på spilling.

– Dette er et interessant funn. Det viser at barn og unge har høy grad av refleksjon både om egen og foreldrenes mediebruk, sier Haugan-Hepsø.

– Det er tydelig at barn og unge kjenner på at spilling, og mediebruk generelt, tar mye tid og fokus i hverdagen. Mange opplever at det er vanskelig å sette grenser for seg selv. Da er det nyttig at foreldre går inn for å hjelpe med å styre litt. Men undersøkelsen viser også at barn og unge bruker mye tid på å treffe venner og på skolearbeid.

Haugan-Hepsø oppfordrer videre foreldre til å tenke over hvor mye tid de selv bruker på mobil og sosiale medier.

– Det kan høres mye ut hvis barna spiller i fem timer, men mediebruk tar mye tid i dag. Vi har et veldig fokus på barn og unges skjermtid, og det er lett å glemme at det kan bli noen timer foran skjermen for voksne også. Foreldre har en viktig oppgave i gå foran som gode forbilder.

Foreldre mangler oversikt

Et annet interessant aspekt ved undersøkelsen er mangelen på samsvar mellom hva foreldre vet og barnas faktiske spillhverdag. Det viser seg at foreldre har god kjennskap til barnas bruk av barnevennlige spill som Minecraft og FIFA, men når det blir snakk om spill som Grand Theft Auto og Call of Duty, som begge har 18 års aldersanbefaling, da er foreldres innsikt betydelig dårligere.

Medietilsynet sier at dette er noe Barn og Medier-undersøkelsene har vist i lang tid.

– Det virker som om gapet ikke er så stort når barna er unge. Frem til ti-elleve-årsalderen er foreldre engasjert og har relativt god oversikt over hva barna spiller, ser på tv og så videre. Etter dette begynner foreldre å hektes av, og det blir større forskjeller i hva de vet og hva barna gjør. Dette forsterkes av at man i dag sitter i hver sin krok med hver sin skjerm. Den moderne mediehverdagen er krevende for foreldre, og man kan ikke forvente at alle har full oversikt, sier Haugan-Hepsø.

Han trekker frem at det er en naturlig utvikling at foreldre ikke klarer å henge med, spesielt når barna går inn i ungdomsårene. Da øker mediekonsumet, barna blir mer selvstendige og behovet for privatliv vokser frem.

– Samtidig ser vi at gapet var større før. Mange foreldre i dag er engasjerte og har god oversikt.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Foto: Shutterstock.com

Problematisk med voldsspill

Men når det gjelder voldelige spill som Grand Theft Auto og Call of Duty er mangelen på innsikt mer problematisk.

– Mange kompis- og venninnegjenger ordner seg uten at foreldrene vet det. De kan samles hjemme hos én, og spille der. Noen foreldre er liberale og tillater slike spill, mens andre mener det er helt feil. Dette er ulikt fra hjem til hjem, og hvis et spill tillates et sted vil gjerne alle være der. Derfor er det viktig med foreldre som snakker sammen og blir enige om noen felles regler, sier Haugan-Hepsø.

Andelen ni- til tolvåringer som har spilt voksenspill har vært stabil i mange år, og ligger i årets undersøkelse på 23 prosent. I tillegg har 27 prosent spilt spill med 16 års aldersgrense. I alderen 13 til 16 år svarer 61 prosent at de har spilt spill med 18 års aldersanbefaling.

– Det er fortsatt en for stor andel barn og unge som spiller voksenspill. Vi prøver gjennom opplysningstiltak å gjøre foreldre oppmerksomme på dette. Her ligger mye ansvar på foreldre, som må legge til rette for at aldersanbefalingene respekteres.

Medietilsynet er også i dialog med bransjen for å begrense salg til barn ved fysisk kjøp.

– PEGI-merkingen er en anbefaling, og butikker har ingen lovfestet plikt til å følge disse. Men mange har policy på ikke å selge til mindreårige.

Ha en positiv innfallsvinkel

Til tross for at spillhverdagen byr på mange utfordringer, oppfordrer Haugan-Hepsø til ikke å komme med pekefingeren når det er snakk om spill.

– Vi må bort fra det ensidige, negative fokuset som til tider har vært på spillkulturen.

Han mener undersøkelsen viser en tendens til at holdningen til spilling er i endring.

– Dagens foreldre har bedre forståelse for spill som kulturuttrykk. De kjenner til voldsspillene, men ser også på hvilke områder spilling kan være positiv og lærerik. Mitt råd til foreldre er å engasjere seg i dialog med barna og ta del i mediehverdagen deres. Dersom voksne klarer å henge med på hva barna er interessert i, og har en positiv innfallsvinkel, kan det skape en større form for trygghet i hjemmet, både for voksne og barn.

Barn og Medier-undersøkelsen er tilgjengelig på barnogmedier2016.no.

Tips til barn og unge

  • Spill er bra! Utforsk og lek, vær kreativ og engasjert
  • Har ikke de voksne peiling? Hjelp dem! Du kan fortelle dem om spill, eller vise hvor de kan lese eller se videoer om spill
  • Husk å få gjort det du skal av skolearbeid og fritidsaktiviteter, og pass på at du får tid til familie og vennene dine
  • Er det vanskelig å sette grenser for seg selv? Snakk med de voksne. De kan hjelpe med å finne en fin balanse i hverdagen
  • Dersom du synes at det blir litt mye spilling i hverdagen, og du av og til har lyst til gjøre noe annet, så er det helt sikkert mange som tenker det samme. Snakk med vennene dine om dere av og til skal finne på andre ting sammen!
    Kilde: Medietilsynet
Vis Forskning