Barnevaktens innspill til ny barnelov

Regjeringens forslag til ny barnelov hadde høringsfrist 1. mai 2021. Barnevakten er positive til at barn sikres mer rett til å si sin mening, men savner at lovutvalget har vurdert hvordan dette kan gå ut over barns trygghet på nett. Nedenfor ser du innspillene som Barnevakten sendte inn.

Barnevaktens innspill til ny barnelov – NOU 2020: 14

Ny barnelov
Stiftelsen Barnevakten takker for muligheten til å gi innspill til utkastet til ny barnelov (NOU 2020: 14). Vi velger å kommentere det som går innenfor vårt kompetanseområde som er barn og mediebruk.

Barnevaktens oppdrag er å jobbe for at barn og unge skal kunne bruke digitale medier på en trygg og bevisst måte, et oppdrag som er forankret i FNs barnekonvensjon.

Viktige verdier
Vi mener at det nye lovutkastet i store trekk er en forbedring av dagens lov. Det er bra at utkastet setter som et grunnleggende prinsipp at barna skal oppleve å bli møtt av kjærlighet og respekt. De skal også forvente at familie og samfunn jobber for å gi dem en trygg oppvekst.

«§ 1-1 Det beste for barnet: I alle avgjerder og handlingar etter denne lova skal eit grunnleggjande omsyn vere kva som er best for barnet. Lova skal medverke til at barn og unge blir møtte med kjærleik og respekt og får ein trygg oppvekst.»

Konsekvenser av styrket ytringsfrihet
Lovutvalget legger fram et lovutkast som vil gi barn og unge styrket rett tilytringsfrihet. Vi er glade for at lovutkastet belyser på en grundig måte sammenhengen mellom prinsippet om barnets rett til å si sin mening og å bli hørt og prinsippet om en trygg oppvekst. Loven gir barn økte rettigheter til å ytre seg og bli lyttet til. (§ 1-2) Denne rettigheten vil trolig få konsekvenser for barns mulighet til å ytre seg også i sosiale medier og andre digitale kanaler i årene framover. Loven vil kunne påvirke vår oppfatning av barns mulighet til å påvirke samfunnet politisk og vil dermed kunne brukes som et argument for at stemmerettsalderen bør senkes fra 18 til 16 år. Her påpeker utvalget på en viktig forutsetning for forslaget; at ytringene til barna må stå i sammenheng med den kunnskapen de tilegner seg. Det vil da ligge til grunn at samfunnet gjennom barnehage og utdanning sørger for at barna i framtiden tilegner seg mer kunnskap enn barn har gjort i tidligere generasjoner for at ytringene skal være begrunnet og dermed at barna skal i større grad enn før kunne stå til ansvar for sine ytringer.
 
“..det at det skal legges vekt på barnets meninger i samsvar med alder og modenhet. Det er altså ikke tilstrekkelig å la barnet ytre seg – realisering av rettigheten krever at det blir lagt vekt på meningene etter alder og modenhet. Det understrekes at det ikke gjelder noen aldersgrense for barnets generelle rett til å bli hørt etter barneloven.”

Savner at lovutkastet tydeliggjøring barns rett til trygghet i det digitale rom
Dersom barn får et større ytringsrom i digitale og sosiale medier, vil de det kunne utløse en rekke problemstillinger som vi mener utvalget ikke i tilstrekkelig grad har vurdert i lovutkastet og de tilhørende kommentarene. Lovutkastet foreslår en ny paragraf i barneloven som vi hilser velkommen: (§1-3 Barnet sin rett til omsorg, utvikling og vern mot vald). Vi savner en refleksjon i kommentarene til denne paragrafen at det også er store utfordringer knyttet til at barn deltar med sine synspunkt og meninger i det offentlige rom gjennom digitale kanaler. Når lovutvalget gir barnet økt rett til å ytre seg, så må også samfunnet stille opp og vise at de voksne rundt barnet sikrer barns rett til en trygg oppvekst i digitale kanaler. I lovutkastet er det presisert at FNs barnekonvensjon er en viktig modell for de foreslåtte endringene. Da ville det også vært naturlig at det ble tatt med et premiss om at foreldre og samfunn har plikt til å beskytte barn mot «informasjon og stoff som er skadelig for barns velferd» (jfr. FNs barnekonvensjon artikkel 17,e). En slik refleksjon kunne blitt knyttet til den nye § 1-3 på en naturlig måte.

På grunn av sosiale medier har barn mulighet til å bruke ytringsfriheten sin til å dele meninger, men også til å påføre andre skade, eller å bli utsatt for andre menneskers skade. EU-kids online-undersøkelsen tilbake til 2018 viser at norske barn er på topp i Europa av barn som bli utsatt for skadelig brukergenerert innhold på internett. Disse funnene har forskere jobbet grundig med de siste årene, noe som blant annet førte til at regjeringen i 2021 selv gav uttrykt at dette er et felt som vi som samfunn må ha fokus på framover.

Vi håper dette perspektivet blir tatt inn i premissene for den nye loven, slik at det blir en god balanse mellom barns rett til å ytre seg, og samfunnet plikt til å beskytte barna i digitale kanaler.

Nettvett-ansvaret ligger hos foreldrene
Vi merker oss at utvalget har presistert FNs barnekonvensjons premiss at det er foreldrene som er barnets oppdragere, og at det er foreldrene som har ansvaret for at barnet får omsorg og blir oppdratt på en god måte. Loven er, slik vi tolker den, dermed med på å bekrefte at foreldrene har ansvaret for hvordan barna skal forholde seg til digitale medier, både når det gjelder tidsbruk og innhold. En konsekvens vi trekker av lovutvalgets premisser er at det er naturlig at det offentlige gjennom skole og utdanning skal samarbeide tett med foreldrene om bruk av digitale medier og mulighet til å kunne ytre seg digitalt og bli beskyttet mot skadelig innhold. Det er foreldrenes hovedansvar å se til at oppdragelsen også i det digitale rom skjer på en måte som løfter fram barnets egenverdi kan vi trekke som en konklusjon av refleksjonene utvalget gir til lovutkastet:

“Men utvalget mener også at det er viktig å stadfeste at oppdragelsen må skje med respekt for barnets egenverdi. Dette innebærer at oppdragelsen skal ta utgangspunkt i barnets personlighet, behov, evner og potensial. Det innebærer også at oppdragelsen skal være fri for krenkelser, ydmykelser og vold, noe som også kommer eksplisitt til uttrykk i loven.”

Foreldre skal medvirke til å sikre barnas personvern på nett
Sikring av barnets personvern er et viktig område å våke over for norske myndigheter framover. Det skal hindre at barnet blir en brikke i et kommersielt samfunn og at meninger og holdninger kan utvikles fritt slik at samfunnet bygger opp om menneskeverdet og barnets mulighet til å kunne utvikle seg fritt. Derfor er vi glad for at personvern blir løftet fram i lovutkastet i en egen ny paragraf (§ 6-7 Barnet sin rett til personvern og vern om privatlivet) I det nye lovutkastet heter det at;

«Når foreldre samtykkjer til deling av personopplysningar på vegner av eit barn, skal dei alltid ta omsyn til den retten barnet har til personvern og vern om privatlivet. Eit barn som har fylt 13 år, vel sjølv om det skal samtykkje til deling av personopplysningar. Dersom det gjeld personopplysningar av eit av dei slaga som er nemnde i personvernforordningen artikkel 9 og 10, må barnet ha fylt 18 år for å kunne samtykkje sjølv. Alle barn kan nekte foreldra å samtykkje til deling av personopplysningar.»

Vi registrerer av lovutvalget har valgt å presisere tydelig i lovteksten at alle barn kan nekte foreldrene å gi samtykke, noe som er i tråd med prinsippene om økt ytringsfrihet og selvbestemmelse. Barnevaktens kommentar til den formuleringen er at den vil by på utfordringer i de tilfellene foreldre ønsker å dele bilder av barna i «mindre skala», dvs. på lukkede grupper i sosiale medier til f.eks. familie og venner. Lovutkastet vil gi alle barn uavhengig av alder og modenhet rett til å kunne hindre all slik deling. Her vil det kunne komme gråsoner i årene fremover som bør problematiseres ytterligere. Det kan se ut som om lovutvalget selv også er usikker på sin bastante formulering i det de skriver videre i sine kommentarer til forslaget:

«Barnets rett til vern om sitt privatliv og personvern er rettigheter som trolig får større og større betydning med utviklingen av nye former for informasjonsteknologi og digitale plattformer. Barns digitale virkelighet har endret seg enormt siden barneloven ble vedtatt i 1981. Dette gir mange positive muligheter for barn, men også mange rettslige utfordringer. En særlig utfordring på området er at den teknologiske utviklingen går så raskt at samfunnet – og lovgiver – tidvis kan ha vanskeligheter med å henge med i utviklingen. Trusler mot barnets rett til privatliv og personvern oppstår raskere enn lovgiver kan forutse. Virkelighetsbeskrivelsene som lovgiver bygger på, vil se utdatert ut etter få år»
 
«Utvalget mener at det er avgjørende at lovgivningen bygger på en rettighetsbasert tilnærming på dette området. Det er behov for klare rettslige utgangspunkter som er allmenngyldige og treffende også når det oppstår nye trusler. Det er også behov for at lovgivningen balanserer godt mellom de kryssende hensynene på området, herunder barnets rett til vern av sitt privatliv og foreldrenes rett til ytringsfrihet.»
 
«Utvalget har ikke hatt kapasitet til å gå inn i alle disse spørsmålene, og utvalget mener også at barneloven verken kan eller skal regulere alle disse truslene mot barnets rett til privatliv. Her pågår det for tiden også andre prosesser, for eksempel oppfølgingen av utredningen fra utvalget for beskyttelse av barn mot skadelig medieinnhold og NOU 2019: 10 Åpenhet i grenseland – Bilder, film og lydopptak i helse- og omsorgstjenesten, barnevernet, skolen og barnehagen.»

«I de aller fleste tilfellene er foreldrenes og barnas interesser knyttet tildeling av opplysninger om barn sammenfallende. Virkeligheten viser imidlertid at enkelte foreldre går svært langt i deling av personopplysninger om sine barn, der hensynene bak delingen isolert sett kan være både forståelige og legitime. Ett eksempel kan være blogger om barn som er alvorlig syke, der foreldrene fremstiller en kamp mot helsevesenet eller ber om pengestøtte til behandling i utlandet, der målet er at barnet skal bli friskt eller i det minste få bedre behandling. Et annet eksempel kan være foreldre som lar små barn eksponeres i mediene i forbindelse med en pågående sak om mobbing i skolen, der de ønsker å få oppmerksomhet rundt skolens manglende tiltak overfor barnet i den konkrete saken»

«Bestemmelsen vil rettslig sett være en nyvinning i barneloven, og utvalget har som ambisjon at den skal øke bevisstheten om barnets selvstendige rett til vern om sitt privatliv og sitt personvern….. Den tilsynelatende uklarheten om hvor langt foreldrenes samtykke kompetanse rekker, vil imidlertid kunne klargjøres, samtidig som bestemmelsen vil være bevisstgjørende.»

Hva med barnas personvern i skolen?
Lovutkastet gir barn full rett over egne personopplysninger. I skolen er bruk av digitale skoleløsninger etter hvert utbredt. Vi mener det bør være naturlig at myndighetene fastsetter prinsipper for barnas rett til personvern særskilt overfor læreren og skolen. Dette er noe som naturlig må reguleres i andre lover (F.eks. opplæringsloven) men bør sees på som en parallell til de rettighetene barna får overfor egne foreldre. Det vil virke urimelig for foreldre at barna skal kunne ha rett til å ha kontroll over egne personopplysninger i familien, mens barnet ikke har de samme rettighetene når det er innlogget på skolens digitale enheter. Hvem ivaretar barnets samtykkekompetanse innenfor skoleverket? Og hvordan kan foreldre få innsikt i hvordan skolen praktiserer personvernet til deres barn? Dette er viktige prinsipielle spørsmål som er naturlig blir diskutert i forbindelse med en oppgradering av lovverket.

Oppsummering
Utkastet til ny barnelov er etter Barnevaktens mening med på å styrke barns rettigheter og mulighet til å ytre seg i digitale kanaler. Det er vi positive til. Vi savner derimot en rekke refleksjoner rundt hvilke utfordringer disse økte rettighetene fordrer av samfunnet for å sikre FNs barnekonvensjons forpliktelser om at barn skal sikres trygghet fra foreldre og andre samfunnsinstitusjoner i sitt digitale liv.


Les også