Barnevaktens innspill til digitale rettigheter for barn

Bildet viser barne-, familie- og forbrukerminister Kjersti Toppe (SP) som holder et av sine innlegg på innspillsmøtet om barns forbrukervern i digitale medier. Hun sa at straks man bruker digitale medier, så anses man som en forbruker.

Etter at Barnevakten deltok med muntlig innlegg i dette innspillsmøtet, sendte vi inn noen forslag skriftlig til Barne- og familiedepartementet. Du kan lese teksten her:

Barnevaktens skriftlige innspill til regjeringens gjennomgang av barns forbrukervern i digitale medier.

22. februar 2023

Takk for at vi fikk gi muntlige innspill. Det gir samtidig gode tanker om å leve i et demokrati. Her kommer våre innspill i skriftlig form:

Vi prioriter områdene i barnas digitale liv slik:

• Sosiale medier
• Skoleløsninger
• Dataspill

Man kan ta med mer i listen, slik som strømmetjenester, barns generelle rettigheter på nettet, kameraer i idrettshallen og så videre. Men for å gjøre innspillene overkommelige, skriver vi kort.

SOSIALE MEDIER

Det at barn opplever sosiale medier som både positivt og negativt, er allment kjent, så vi beskriver ikke det videre.

Barn under 13 år har egentlig ikke lov til å være i sosiale medier, for appenes vilkår sier nei. Vilkår møter vi over alt i samfunnet, i butikker, fly, mellom naboer og så videre. Presset er så stort om å delta i sosiale medier at foreldrene lar barna bryte vilkårene, selv om 7 av 10 foreldre mener at barn under 13 egentlig ikke bør være der.

En del apper har begynt å slette kontoene til barn som bryter vilkårene, men så langt mangler den store iveren blant app-eierne til å slette.

Ergo må man finne andre løsninger som kan dempe det som er negativt med sosiale medier for barn.
En løsning, som Barnevakten ikke støtter, er å tvinge barna til å verifisere sin alder med ID. Det betyr i tilfelle at også alle voksne i Norge må identifisere seg overfor appene. Dermed skaffer appene seg enda mer data om oss alle.

Selv om man innfører ID-plikt, er det mulig å komme rundt reglene. Det er bare å låne storebrors ID.

Barnevakten synes det er bedre å presse appene til flere rettigheter omkring algoritmer, innstillinger, personvern og profilering. EU er langt på vei der allerede. Vårt innspill er at regjeringen får DSA-reglene inn i norske lover og lar dagens 13-årsgrense for innsamling av personopplysninger bli stående. Det er nemlig ikke bare mørkt og elendig i sosiale medier. Mange trettenåringer har det bra og opplever mye positivt i sosiale medier.

Målet bør være at barn kan få innholdet justert etter modenhet og alder. Men det er urimelig å be appene lage visningsmuligheter med alderstrinn under 13 år, for appene har jo skrevet i sine vilkår at yngre barn ikke har lov til å være der. Man må altså unngå ordet alder i kravene som rettes mot appene, men kravene om forbrukerstyrte algoritmer, personvern og innstillinger må likevel i praksis være slik at foreldrene kan tilpasse innholdet til barnets alder.

Eller sagt på en annen måte: Også 13-åringer kan ha ønsker om å slippe å se krigsvideoer. Så da bør det være en innstilling for det, og den vil komme også yngre barn til gode.

Mange apper er godt i gang med mange gode innstillinger. Men lovverket bør ha slike innstillinger, og enda flere av dem, som et krav.

Samtidig kan man ikke be appene om det helt umulige. Videoer blir gjerne utstyrt med overskrifter og tagger. Når folk tagger sine krigsvideoer eller konspirasjonsteorier med #dansetrinn, da er det vanskelig for appene å sile dem ut. Riktignok kommer det stadig mer kunstig intelligens, men ingen slike systemer kan bli helt vanntette.

Når man setter krav til appene, må kravene altså være mye sterkere enn i dag, men likevel innenfor rimelighetens grenser. Og det enkleste er å legge seg tett opp mot EU, for da slipper appene å forholde seg spesielt til Norge. Strengt tatt er det lov å trekke et produkt fra et land dersom kravene blir for store fra det landet. Og Norge er et lite land.

Her er noen forslag til rettigheter:

• Retten til å slippe å tappes for personopplysninger
• Retten til å slippe profilering
• Retten til å styre eller skru av algoritmebasert visning
• Retten til å skru av visning av redaksjonelle innslag (eksempel: Snapchat)
• Retten til å skru av visning fra utvalgte land
• Retten til å skru av visning av bestemte temaer
• Retten til å skru av visning av poster som inneholder bestemte ord eller tagger
• Retten til å stille inn hva slags henvendelser som kan slippe gjennom (personlig svarteliste for ord i meldinger, for eksempel)
• Retten til å si nei takk til enkelte typer annonser
• Retten til å si nei til overvåkingsbasert reklame
• Retten til å være anonym
• Retten til å få vilkår beskrevet på en forståelig måte, spesielt for apper som rettes mot barn

Samtidig bør det være en del unntak. Aviser kan være lei av useriøse anonyme kommentarer og bør få lov til å kreve en viss form for verifisering. Likevel bør folk få lov til å lese avisen anonymt. Det kan også tenkes at hvis man stiller for mange krav, kan underskogen av nye apper få det vanskelig. Enkelte krav kan derfor rettes kun til apper som har mange brukere.

Barnevaktens egen undersøkelse viser at Schibsted samler inn en million opplysninger om hver abonnent og bruken av avisene. Samtidig er aldersgrensen 18 år for å bestille abonnement fra Schibsted. Barn og unge velger å se nyheter på Tiktok.

SKOLELØSNINGER

Barnevakten mener:

• det bør utarbeides overordnede regler for digitale skoleløsninger
• og at mer underordnede regler samles

Ikke minst for at det skal være mulig for foreldre å se hvilke rettigheter de selv og barna har. Her og der i lovverket finnes det allerede noen rettigheter, men det er vanskelig å få en samlet oversikt. Men det trengs også nye rettigheter.

Foreldre får kun beskjed om å skrive under på at de skal erstatte skolemaskinen som skolen stapper ned i sekken til barnet. Foreldrene får ingen digitale løfter fra skolen.

Ingen løfter om hvilke personopplysninger som ikke skal samles inn, ingen løfter om hvilke sosiale medier som lærere skal unngå, ingen løfter om hva som ikke skal deles av familiebilder i klassechaten, ingen løfter som gjelder profilering, ansiktsgjenkjenning, kroppstolkning fra undervisningsappene og så videre og så videre. Når slettes elevenes data? Er det årlig? Er det når eleven slutter? Hvem har tilgang til elevens oppgaver og chat? Hvem har ansvaret for å slette data? Hvor stort er egentlig kommunens felles chatteløsning eller e-postløsning for skoleelever? Kan 16-åringer på en skole kontakte 10-åringer på en annen skole i kommunen? Er det kjempelett å gjette passordene i løsningen?

Det er ikke uvanlig at barn ser porno første gang nettopp i skolen. I dag finnes ikke noe direkte krav om pornofilter på elevmaskinene. Det finnes et krav om at elever skal slippe å se skadelig innhold på skjermene. Den eneste egentlige brukbare løsningen er å koble på et innholdsfilter. Hvorfor kan ikke det stå rett ut som et krav?

Datatilsynet skiller mellom kjernetjenester og tilleggstjenester i skoleløsningene, men det finnes ingen definisjon på hva som er hva.

Som en digital grunnmur bruker skolen en skoleløsning fra enten Apple, Google eller Microsoft. Disse er utstyrt med diverse grunnleggende apper for å skrive, regne og så videre. Oppå en slik grunnmur brukes andre løsninger, fra for eksempel Feide med over 150 undervisningsapper, i tillegg til andre plattformer og enkeltstående apper. I tillegg finnes evalueringssystemer og skoleadministrative løsninger. Men skolene gir altså ingen løfter til foreldrene om dette universet av digitale systemer og apper som griper i hverandre og som elevene opererer i hver eneste dag i ti år. Det er som nevnt kun foreldre som må signere på en digital kontrakt med skolen, og den gjelder kun et krav om at foreldrene må erstatte skolemaskinen, det er ingen underskrift fra rektor som lover å følge for eksempel ti eller tjue viktige digitale punkter.

Skal man gi barna digitale rettigheter på skolen, bør man samtidig formulere dem og samle dem slik at både foreldre, barn, skoler, kommuner, lærere og digitale aktører kan få oversikt.

Rettighetene gjelder ikke bare barn, men også foreldre. Er det greit at en lærer til enhver tid kan sjekke hvilke foreldre som er pålogget skoleløsningen? Hvilke metadata sitter kommunene på om foreldre? Og hva havner hos leverandørene av skoleløsningene?

Det er et paradoks at elevene lærer å bli bestevenn med for eksempel Google som er leverandør av skoleløsning, gjennom ti års skolegang, samtidig som elevene i noen få timer skal lære nettvett og at Google er det selskapet i verden som er aller ivrigst til å samle inn personopplysninger og lage profiler av folk. Også dette er spørsmål som bør inn i regler for skoleløsninger. Vi har ingen presis formulering som innspill akkurat nå, men det bør komme frem av reglene at skolen ikke skal påføre elevene uheldige datavaner eller knytte dem for sterkt til bestemte merkevarer.

Vi forstår det er fristende for kommunen å velge en alt-i-ett-løsning fra en stor leverandør, det gjør livet enklere for elever og lærere, og det er billig. Man må samtidig spørre seg hvorfor det er billig. Er virkelig tech-gigantene ikke opptatt av fremtidig fortjeneste og lar skolene bruke sine løsninger billig, ut fra sine gode hjerter? Nei, det ligger i kortene at hvis man klarer å skape vaner hos barna gjennom ti års skolegang, da øker sjansen for å få dem som kunder eller brukere også utenfor skolen eller etter skoleløpet.

Det finnes mange gratisapper for å skrive, regne og presentere, elevene er ikke nødt til å bruke Googles eller Microsofts apper for å levere oppgaver.

Det finnes også mange apper man kan betale for. Og det finnes også nettlesere som er mer personvennlige enn Googles nettleser. Så langt vi vet, er Googles nettleser med i skoleløsningen, men den er ikke med i skoleløsningens avtale om å ikke drive overvåking av elevene. Det betyr at Google kan overvåke elevene gjennom nettleseren i skoleløsningen. Vi tar et lite forbehold her, for avtalene som kommunen som skoleeier inngår med Google, er svært vanskelige å få oversikt over. Også dette kan bli en del av regler for skoleløsninger: Avtalen med hovedleverandøren skal finnes som ett sammenhengende dokument, og den avtalen skal skrives på norsk, og den skal være tilgjengelig for foreldre, og den skal inneholde bestemte punkter.

Det finnes mange, mange søketjenester som enten er mer personvernvennlige enn Google eller som har spesialtjenester som kan passe til elevenes oppgaver. Elevene bør lære nettvett i praksis og ta i bruk slike alternative tjenester.

Barnevakten mener at skolene påfører elevene dårlige digitale vaner med dagens skoleløsninger. Det betyr ikke at vi mener at staten bør utvikle en skoleløsning for alle. Staten har hatt gigantiske utgifter på dataløsninger her og der i samfunnet tidligere. Det er bedre å bruke noe som allerede er utviklet av private selskaper eller ideelle organisasjoner. Men målet må være at elevenes hverdag på skolen ikke påfører dem et for nært vennskap til selskaper som lever av overvåking og reklame.

Samtidig vet vi at lærere er slitne av alle kravene som rettes mot dem fra mange kanter. Regler for skoleløsninger må utformes slik at skoleeier må legge til rette for et enkelt liv for læreren. Det er tungt for læreren å måtte lete frem eller minne elevene på alternative nettlesere i hver eneste time, skoleløsningen må være til hjelp for læreren.

Mange går inn for at Staten bør innføre en tjenestekatalog for skoleapper og at man der samtidig sjekker personvernet i den enkelte app. Barnevakten støtter dette. Det vil hjelpe lærerne i deres arbeid og det vil gjøre personvernet for elevene bedre. Barnevakten mener at det samtidig må være åpenhet om katalogens vurderinger av personvern, slik at foreldre kan ha en demokratisk rett og mulighet til å følge med i skolehverdagen og kunne veilede sine barn om hvordan bruke ulike skoleapper på en trygg måte.

Vi utvikler for tiden selv en tjenestekatalog for nettvettressurser for foreldre, denne kaller vi Bragd. Bortsett fra papirressurser, er det vanskelig å finne ressurser som er 100 prosent personvernvennlige. Man må altså definere hva man mener med personvernvennlig før man sier ok til bruk av en app i skolesammenheng.

Vårt poeng er altså at barnas digitale liv på skolen mangler mange regler og det mangler også en samling av rettigheter og plikter.

Vi har samlet en del artikler om skoleløsninger her:

Startside: Skoleløsninger og hva foreldre bør vite

DATASPILL

Inne i dataspillene opplever barn produktplassering, manipulerende utvikling i spillene for å holde på spillerne lengst mulig, manipulerende press om å kjøpe seg fordeler i spillene, og mye annet.

I tillegg overvåkes de og spill-eierne lager profiler av dem for å selge reklame. Kontaktlister, lokasjonsdata og annen informasjon som burde ha vært privat, blir samlet inn for å lage profiler som ikke bare tar utgangspunkt i barnas oppførsel i spillene, men som altså henter informasjon om barna fra utenfor spillene.

Barnevakten er positiv til tiltak som kan gi barn flere rettigheter ved bruk av spill. Men det er kanskje vanskelig å lage regler som vil få effekt for norske barn når spillmarkedet er globalt. Antagelig er det igjen lurt å legge seg tett opp til EUs arbeid. Det er lov å påvirke EU selv om Norge ikke er medlemsland. Barnevakten mener Norge bør ha en aktiv politikk der det settes av ressurser til å påvirke EU-lovgivningen på dette området som berører barn og digitale medier.