Foto: Shutterstock / GoodIdeas

Det flommer over av propaganda i sosiale medier

Det er blitt et stort problem at fremmede stater sprer propaganda i sosiale medier, ifølge Forsvarets forskningsinstitutt. Et grunnleggende råd er at du og tenåringen oftere oppsøker redaktørstyrte nyhetsplattformer.

Publisert |Av Sjur Jansen|KategorierSosial på nett, Digital dømmekraft, Kildekritikk

Foto: Forsvarets forskningsinstitutt

Eskil Grendahl Sivertsen (bildet over) er spesialrådgiver ved Forsvarets forskningsinstitutt og studerer blant annet hvordan fremmede stater forsøker å påvirke oss negativt gjennom sosiale medier og andre kanaler. (Foto: Forsvarets forskningsinstitutt.)

Falske demonstrasjoner

Grendahl Sivertsen forteller at påvirkningen kan foregå også på gatenivå. Agenter kan skrive sine egne protestplakater og blande seg med folk som demonstrerer for noe helt annet. Så tas det bilder av plakatene og bildene havner i sosiale medier. Selve bildet er altså ekte, men oppførselen er falsk. Det er jommen ikke lett å vite hva som er sant lenger.

3000 falske nettaviser påvirker deg

– Ifølge et av dine foredrag sprer russiske agenter falske påstander i blant annet sosiale medier for å påvirke oss. Hvor stort er dette problemet? 

– Veldig mye større enn spørsmålet gir inntrykk av. Vi snakker ikke om noen russiske agenter, men om et globalt økosystem med store nettverk av i hvert fall 3000 falske nettaviser på over 30 språk, botnettverk av falske profiler på alle sosiale medier, betaling av lokale influensere i mål-landet og iscenesatte hendelser som spres på sosiale medier, forklarer Eskil Grendahl Sivertsen.

Løgnene havner i ChatGPT

Grendahl Sivertsen fortsetter å forklare situasjonen:

– Ett av nettverkene, det såkalte Pravda-nettverket som også har en nettside på norsk, produserer over 10.000 artikler per døgn. Bare i 2024 produserte dette ene nettverket over 3,6 millioner artikler. Disse spres på sosiale medier.

Kunstig intelligens henter stadig ny informasjon fra nettsteder, dermed havner propagandaen også inn i for eksempel ChatGPT som blir forgiftet, forteller Grendahl Sivertsen.

– En nylig undersøkelse fra Newsguard viste at de ti største språkmodellene/KI-chatbotene reproduserte russisk propaganda i 33 prosent av svarene [se forklaring helt nederst]. Det er viktig å understreke at det ikke bare handler om å spre løgner, men om å nære opp under reell misnøye, mistillit og frykt gjennom å forsterke inntrykket av utvalgte saker, som for eksempel at vi ikke kan stole på våre myndigheter og redaktørstyrte medier, at innvandring er en eksistensiell trussel eller at årsaken til økte priser skyldes korrupsjon, internasjonale avtaler eller støtte til Ukraina.

Aktiv spredning av løgner forkles som en kamp for ytringsfriheten.

– Vet du hvor ofte det spres falske påstander i sosiale medier?

– Absolutt hele tiden, overalt. Og av mange, ikke minst kommersielle aktører som driver clickbait-nettverk eller er influensere som lager innhold som er egnet til å tjene penger gjennom annonseinntekter eller følgere. Koblingen mellom politikk og tech i USA er urovekkende. Trump og MAGA-bevegelsen har snudd problemet på hodet ved å redefinere faktasjekking og avdekking av påvirkningsoperasjoner og manipulasjon som sensur, og de amerikanske sosiale medieplattformene fjerner mekanismene som hadde som hensikt å begrense spredningen av feilinformasjon og hatprat. X har blitt et instrument for Musk og hans agenda, hvor aktiv spredning av løgner forkles som en kamp for ytringsfriheten. Når du eier infrastrukturen hvor majoriteten av verdens befolkning får sin virkelighetsoppfatning fra, har du enorm påvirkningsmakt.

Kildetillit

– Et vanlig råd er å be folk utøve kildekritikk. Dette er vanskelig for tenåringer når innslagene farer forbi i feeden. Har du noen tips til andre løsninger enn kildekritikk?

– Kildetillit. Ha noen kilder, redaktørstyrte medier, du har tillit til og bruk dem aktivt. Jeg ser på dem som en magnetisk nordpol i et kaotisk informasjonsmiljø. Vi må ha et sted å rette kompassnåla mot for å ikke gå oss vill. Det betyr ikke at pressen ikke gjør feil – det gjør det stadig vekk – men de har ikke en aktiv intensjon om å lure oss.

Tiktok-virkelighet er en subjektiv opplevelse

Grendahl Sivertsen forklarer at inntrykkene du får av å henge på Tiktok i timesvis hver dag, over tid vil danne din subjektive opplevelse av virkeligheten – forsterket av algoritmene.

– Folk mister tillit til redaktørstyrte medier når de opplever at den virkeligheten de ser med egne øyne på sosiale medier ikke reflekteres i media. Da er veien kort til å spørre om media forsøker å skjule sannheten vi vitterlig kan se på Tiktok.

Grendahl Sivertsen foreslår at du og tenåringen kan forsøke å øke forståelsen for egne kognitive sårbarheter. Han forklarer:

– Når vi eksponeres for inntrykk hele tiden på sosiale medier, bruker vi kun system 1-tenkning – som er rask og intuitiv. Vi bruker sjelden eller aldri system 2-tenkning som er den mer langsomme, analytiske tenkningen. På sosiale medier bruker hjernen vår mange snarveier som kan lede oss på ville veier. For eksempel vil vi feste større troverdighet til noe som vi har hørt eller sett mange ganger og vi vil intuitivt ønske å få bekreftet at det vi tror og føler er sant – og vi har motstand i oss mot å ta til oss informasjon som tilsier at vi tar feil.

Grendahl Sivertsen forklarer at det er viktig å forstå at det er andre krefter enn sannhetssøken som driver vår atferd og tankemønster. Det er identitet, behovet for å høre til, finne mening, ha en sak å kjempe for og noe eller noen å kjempe mot.

Barnevaktens råd mot falske nyheter

Etter denne alvorspraten om sterke krefter som påvirker oss negativt, kan man bli helt matt. Barnevakten oppfordrer foreldre til å lete etter fornuftige løsninger.

En idé er å redusere tiden i sosiale medier og øke tiden man bruker på redaktørstyrte medier som man stoler på fra demokratiske land. Men hvordan i tilfelle få til det? Vel, sjekk om det finnes innstillinger som kan varsle om tidsbruken, det kan hjelpe noe. Oppfordre også tenåringen til å abonnere på faktasjekkere og seriøse aviser (se nedenfor). Det er i tilfelle viktig at innslagene fra disse kommer automatisk opp i feeden eller som varslinger, slik at man ikke må huske å oppsøke slike medier.

Samtidig er det forskjell på en 13-åring og en 17-åring. Det er ikke sikkert at du vil at 13-åringen skal få krig og andre fæle nyheter opp i feeden hele tiden.

Det er også ganske stor forskjell på hvordan barn og tenåringer benytter sosiale medier. Noen holder først og fremst kontakt med familiemedlemmer og ser knapt innslag fra fremmede.

Langlesing og gode allmennkunnskaper

Finn grep som gjør at tenåringen leser flere bøker, foreslår Barnevakten. Kanskje en fast felles lesetime med en venn? Gode allmennkunnskaper er vaksine mot en del av de falske påstandene. Dere kan også be skolen undervise mer om retorikk, manipulasjon og falske nyheter.

Her er faktasjekkere:
Her er nyheter i mer barnevennlig innpakning:

Norske 

Svenske 

Engelskspråklige 

KI-er gjengir russisk propaganda

Når du spør kunstig intelligens om svar, er svaret basert på hva den kunstige intelligens har lest seg opp på fra før. I tillegg løper KI-en ut på nettet og leser ferskere nettsider.  Når det finnes løgner på nettet, kan disse noen ganger svelges rått av KI-ene som ikke vet hva som er sant eller ikke. Slik havner propaganda inn i svarene som du får fra KI-ene.

Journalister fra Newsguard testet ti ledende kunstig intelligenser for russisk propaganda. De spurte KI-ene om 15 falske narrativer som er blitt spredt av Russlands nettverk av propaganda-nettsider. KI-ene gjenga propagandaen i 33 prosent av tilfellene. Du kan altså slett ikke stole på at kunstig intelligens makter å skille mellom fakta og løgn. Her er rapporten. Les mer om KI og propaganda.

(Hovedbilde øverst: Shutterstock / GoodIdeas)

Les mer