Foto: Shutterstock.com

Foreldre: Overkontrollering skaper bare mistillit

Selv om foreldre med god grunn kan være bekymret for barna sine når de er på nett, så gir det ingen rett til å tråkke over privatlivet til barna av den grunn. Familieterapeut Thomas Johannessen Winther forteller om bedre måter å følge opp barna på.

Foto: Privat
Familieterapeut Thomas Johannessen Winther.

Nyhetsbildet kan være skremmende når det handler om internettbruken i dag. Det kan gjøre at foreldre bekymrer seg om alt fra de mest trivielle tingene, til mer utfordrende tema som mobbing og nettovergrep. Og det er naturlig at foreldre ønsker å være på den sikre siden, slik at poden ikke blir utsatt for noe farlig.

– Uavhengig av dette, så har barn allikevel rett til å ha sitt eget privatliv, også på mobil og i spillene sine. Dette er nedfelt i FN’s Barnekonvensjon. Er du bekymret har du lov til å følge opp barnet ditt. Men det skal ikke være fordi du ønsker å overvåke ditt barn. Du har foreldreansvar og skal så langt det lar seg gjøre avverge at noe skjer med ditt barn, men du skal ikke snoke av egen nysgjerrighet, sier Winther.

– Foreldre et oppdrageransvar som gjør at de har rett og plikt til å beskytte barna sine. Man må finne balansen mellom det å la barna få ha sitt eget, samtidig som man som voksen skal være årvåken og følge med. Det gjelder å lese barna og tolke når noe ikke er som det skal være. Ofte gjenkjenner man varseltegn dersom noe er galt, sier familieterapeuten.

Internett er en positiv arena med muligheter for læring, spilling og kontakt med venner på sosiale medier. Men denne arenaen åpner også opp for mer bekymringsfulle aktiviteter, mener Winther. Og nøkkelen for å beskytte barna er å være i forkant før barna møter på utfordringene.

– Å gi barna nettvett er kanskje det viktigste man gjør i dag som foreldre. Det er mye som skjer der ute som kan være skummelt for barna. Da er det viktig å være åpen og snakke med dem om det som kan være problematisk. Etter hvert må man gi barna rom for å prøve seg. Det er et uunngåelig faktum at de etter hvert skal mer og mer ut på nett og med større ansvar på egenhånd. Da er det viktig at foreldre på forhånd har guidet dem både om det som er nyttig, og om de ulike farene som finnes på nett. Det hjelper lite å bare komme med pekefingeren når skaden først har oppstått. Da er det for sent, sier Winther.

Full kontroll er umulig

Det er rett og slett ikke mulig å overvåke barna 24 timer i døgnet, sier Winther. Selv om man innfører alt fra GPS-sporing til å saumfare nettloggen til barna, så vil det gjøre større skade enn evne til å beskytte barna.

Winther, som også er pappa til en tenåringsjente, valgte å være venn med datteren på sosiale medier når hun var gammel nok til å få sin egen konto. Det ga innsyn, men uten å overvåke.

– Vi fikk oversikt over hvem som fulgte henne på sosiale medier. Blant annet så vi at det dukket opp en mann i førtiårene i kontaktlisten hennes. Ved å følge litt med på denne måten, fikk vi snakket med datteren og blokkert vedkommende, sier Winther.

Familieterapeuten mener at uansett hvilke tiltak man gjennomfører i hjemmet, så vil barna etter hvert få tilgang til PC på skolen og nettbrett hos venner, der foreldrenes restriksjoner ikke lenger strekker til.

– Psykolog Peder Kjøs sa at strenge foreldre fort kan gjøre barna til øyentjenere. Altså at barna gjør det de skal når vi ser på dem, men når vi snur ryggen til, da finner de på alt mulig annet. Vi voksne er fossiler når det gjelder digitale evner, og barna blir raskt eksperter på å håndtere nye apper og teknologimuligheter. Hvis de virkelig ønsker å lure oss og skjule ting fra oss, så klarer de det, sier Winther.

Familieterapeuten mener at det derfor er desto viktigere å være tidlig ute og ha en åpen dialog med barna.

– Å overkontrollere barna viser liten tillit. Det skaper faktisk bare mistillit. Så man bør heller forsøke å gi barna gode verdier og holdninger i begynnelsen. Og så må man snakke om de vanskelige temaene. Hvis man forteller barna hvordan en overgriper går frem på nett, så er det med på å senke sannsynligheten for at barna blir utsatt for det. Tidlig forebygging kan i andre saker begrense fremtidig frustrasjon hos både voksne og barn. Og husk, barn vokser på tillit. Det er mye bedre at de gjør feil når de har din støtte å falle tilbake på, enn når de står mer på egenhånd, sier Winther.

Straff og konsekvenser er dårlige virkemidler

Dialog er bedre enn straff, sier familieterapeuten, og legger til at foreldre som stadig gir straff, gjør bare at barna blir enda mer kompetente til å skjule det de holder på med.

– Dersom vi bare møter barna med pekefingeren hver gang de gjør noe galt, så vil de bli enda mer påpasselige neste gang de tråkker feil. Husk også verdien av at barn kan lære av feilgrep. En parallell er dette med å gi bankkort til barn. Noen tror at de da blåser bort pengene på et øyeblikk. Men selv om de bruker opp ukelønna den måneden på et blunk, så er det læring i det å kjenne på at kontoen plutselig står tom. Som foreldre er vår oppgave å ha en åpenhet og dialog som gjør at barna kommer til oss når det skjer noe, enten de gjør feil eller opplever noe vondt på nett. Vi må være tilstede og prøve å lese dem. Og vi må vise at vi bryr oss om dem og er tilgjengelig hvis de trenger å prate om noe, sier Winther.

Illustrasjonsfoto: Shutterstock.com