Barnevaktens høringssvar til Helsedirektoratets skjermråd

Helsedirektoratet har hatt flere runder med møter med organisasjoner og fagpersoner for å utarbeide nye skjermråd, Barnevakten har vært en av mange som har deltatt i drøftingene.

Etter høringen høsten 2025 er planen at Helsedirektoratet skal se på innspillene og eventuelt justere rådene eller formuleringene, og så skal rådene publiseres 5. januar 2026.

Skal sørge for balansert skjermbruk

Målet med rådene fra Helsedirektoratet er balansert bruk av digitale medier på fritiden – definert som tid utenom barnehage, skole, skolearbeid og jobb. Høringsinnspillene ble gitt i et skjema som ikke egner seg for gjengivelse i sin helhet, men vi tar med noen av Barnevaktens innspill forkortet nedenfor.

Foreldre har ventet i flere år

Barnevakten mener at Helsedirektoratet i hovedsak har gjort et godt arbeid med skjermrådene. Foreldre og andre voksne har ønsket seg nasjonale råd lenge, dette kom frem i Barnevaktens undersøkelse i 2020 og i Medietilsynets undersøkelse i 2023.

Vi setter også pris på at noe av ansvaret fortsatt legges på omsorgspersonene, blant annet ved å presisere at «Helsedirektoratet understreker at dette er faglige råd og bør tilpasses individuelle forhold og familiekontekst».

Føre var – og begrunnelse

Vi setter pris på at rådene bygger på kunnskap, forskning og en føre-var-holdning, og at direktoratet har inkludert «Begrunnelse» og «Praktisk informasjon» for hvert aldersintervall.  Det er nok de færreste som leser dette, men det er viktige nyanseringer og forklaringer som ligger ved rådene.

Det er viktig for forståelsen av rådene at direktoratet har tatt med forklaring på graden av normering, og hvordan direktoratet bruker begrepene «skal», «bør» og «kan».  

Hva betyr «inntil»?

I direktoratets forslag står tidsanbefalingene for skjermbruk formulert for eksempel slik: «inntil 0,5-1 time» eller «inntil 1,5-3 timer» Barnevakten mener det er litt vanskelig å tolke hva som menes med «inntil».

Folk flest leser neppe all ekstra informasjon om rådene som bør kunne forstås fra starten av.

Ordet «inntil» kan misforstås til at Helsedirektoratet mener at barn i den alderen bør ha skjermtid i minst 1,5 time.

 I «Praktisk informasjon» kan vi lese at det skal forstås som at hvis barnet er to år, så er det anbefalt maksimum 0,5 time og at det gradvis øker til én time når barnet er fem. 

Siden de færreste leser forklaringstekstene til rådene så utfordrer Barnevakten direktoratet til å se på formuleringene og vurdere alternativer. Kan det være et alternativ å kun oppgi makstiden innen hver intervall? Eksempel: «Barn 2-5 år bør begrense skjermtiden til maks 1 time daglig, og jo mindre, desto bedre, spesielt hvis det er knyttet til passiv skjermtid og ikke aktiv skjermtid.

Kan formuleres i en mer positiv tone

For alle aldersintervallene mener Barnevakten at rådene kan formuleres mer positivt.  Det er for mye bruk av formuleringer som «unngå» og «sørg for». Noen av rådene kan også oppfattes ovenfra og ned når de gjelder barn opp til 18 år. 

I noen av rådene kan man heller skrive «bidra til», «ha samtaler om», «legg til rette for», «medvirke til» eller «engasjer deg i». Man kan sammenligne det med råd om trafikken, man kan formulere rådet negativt: «Unngå bilene». Eller man kan si det mer positivt: «Se etter det grønne lyset».

Hva med skjermtidens innhold?

Spesielt for barn 6-12 år og 13-18 år savner vi en nyansering og definering av skjermtidens innhold. Det bør fremkomme et skille mellom passiv skjermtid og aktiv skjermtid. Det er stor forskjell på skjermtid brukt på skrolling og det å komponere musikk eller være med venner i spill eller å se en fotballkamp på tv med familien.

Dersom skjermen brukes kun til algoritmestyrte korte videosnutter, er 1,5 timer mye for et barn i barneskolen. Mens hvis man ser en fotballkamp på tv med familien, så er det gjerne en fin fellesskapsopplevelse, men man rekker knapt å se ekstraomgangene fordi 1,5 time er for lite.

Er utstyret tilpasset barn?

I tillegg til råd om relevant medieinnhold og aldersgrenser så mener Barnevakten at det også bør inn et helseråd om at skjermutstyr som barn har tilgang til (spillkonsoller, telefoner og nettbrett), bør være tilpasset med innebygde eller aktiverte begrensinger og trygghetsfunksjoner.

Barnevakten savner for øvrig råd til foreldre med barn med ulike funksjonsnedsettelser eller som har lese- og skrivevansker. For eksempel til foreldre med barn med autisme som trenger å kommunisere gjennom skjerm.

Skulkesyk og skjermbruk

En annen nyansering er om skjermtidsrådene også er tenkt gjeldende for barn som er hjemme fra skole og barnehage på grunn av sykdom, og som vi vet av erfaring ofte får mye skjermtid. Dette ble snakket om i et av rådslagene i forkant av utgivelsen, og det burde kanskje vært presisert hvordan rådene bør praktiseres når man har syke barn hjemme (spesielt knyttet til problemstillingen med barn som «blir syke» for å få være hjemme med mer skjermtid).

Skjermrådene bør også oversettes til flere språk, slik at innvandrerforeldre som har utfordringer med norsk språk får tilgang til samme informasjonen. Voksne rundt barn har behov for en felles forståelse av de norske skjermrådene.

Det bør vurderes om det også bør inn et råd om at variasjon og hyppige pauser er bra for barnehjernen og evnen til å ivareta kreativitet, spesielt hvis den daglige skjermtiden tas under ett og man blir sittende lenge ved skjermen.

Les mer

Innkomne høringsinsspill finner du i lenkene under, du må laste ned til egen maskin og så åpne derfra:

• Innsendt via skjema (XLSX)
• Innsendt via postmottak (ZIP)

Les også:

• Slakter nye skjermråd fra Helsedirektoratet
• Her kan du lese flere av Barnevaktens høringssvar og forslag