Fastskrudd til mobilen?

Mobilen er blitt en stor del av hverdagen til barn og unge. På internett treffer de venner, snakker sammen og avtaler møtepunkter. Mobilen gir også uante muligheter til å søke opp informasjon i løpet av sekunder, eller omvendt, dele opplevelser med andre på internett.

Med et kamera i lomma er veien kort for å dele kreative bilder, eller man kan bruke enheten som spillemaskin. Samtidig kan det også bikke over til å bli for mye av det gode, ifølge Tor W. Andreassen, professor ved Center for Service Innovation (CSI) ved NHH. Han har tidligere studert hva det er som leder til ekstrem bruk av mobiltelefoner.

– Når mobilbruken går utover det sosiale livet utenfor skjermen, altså de verdifulle, mellommenneskelige relasjonene, da er det gått for langt.

Andreassen peker blant annet til Sherry Turkle, professor og psykolog ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) i USA. Hun forsker på hvordan teknologi virker inn på oss:

– Turkle har funnet ut at når man unngår mellommenneskelige relasjoner, til fordel for interaksjon over skjerm, da er det blitt uønsket atferd. Mellommenneskelige relasjoner fordrer at man snakker sammen, ansikt til ansikt. Hvis barna heller foretrekker skriftlig dialog med venner og kjente, som ved SMS, likes og kommentarfelt, da bør det heise noen varselflagg hos foreldrene.

Andreassen sier at noen unge gjemmer seg i det skriftlige, fordi de opplever at det er lettere å kommunisere på denne måten. Dialog ansikt til ansikt er spontan og kompleks, men når man skriver foran en skjerm, da er det tid og ro til å polere dialogen til det perfekte.

Kjønnsforskjeller

Men skjermbruken varierer mellom kjønnene, sier Andreassen. Jenter er gjerne mer verbale og opptatt av sosiale medier og bruken av bilder som uttrykksform. For eksempel via Snapchat og Pinterest, og så videre. Mange blogger. Gutter derimot, trekkes mer mot dataspill:

– Sosiale medier er avhengighetsskapende i seg selv. De inviterer jo til aktivitet 24 timer i døgnet. Men man må også være klar over at dataspill har mekanismer som er ment å få spillerne til å bruke så mye tid som mulig på spillet.

Men hvor utbredt er egentlig problematikken, spør vi Andreassen?

Det er flere enn det vi tror som bruker mye tid på internett, sier Andreassen. Han viser til statistikk fra USA, som viser at tiden brukt på internett og mobil er økende innenfor alle alderskategorier. «Internettavhengighet» er også blitt en diagnose i USA. Og det samme fenomenet finner vi nok her til lands også, mener professoren.

Men hva er det som gjør at mobilbruken tar overhånd?

– Forfatter Nicholas Carr har i boken «The Shallows» skrevet om hvordan internett påvirker oss. Der forklarer han at den økte internettbruken er svært stimulerende for hjernen, som i langt mindre grad får hvile. Den blir hyperaktiv, så, når stimulansen fjernes, blir hjernen rastløs og får brukeren til å søke til mobilen eller skjermen igjen.

–  Problemet er at det å ty til mobilen, blir en vane. På samme måte som det å kjøre bil er blitt en vane – noe man gjør uten å tenke, slik er det også blitt med mobilbruken.

Foreldre setter rammene

Så hvordan kan man forebygge at barna får et usunt forhold til mobil? Andreassen sier at foreldrene har nøkkelen, og at de må skape gode rammer for barna:

– Sett grenser og lag mobilfrie arenaer hvor man kan snakke sammen. Fjern mobilene ved alle måltidene som familien samler seg til, enten det er frokost-, middag- eller kveldsmat. Kjøreturen til håndballtreninga kan også være et slikt fristed. En mor jeg vet om hadde en eske som alle passasjerer måtte legge mobilene sine i. En mobilfri dag i uka kan være et neste alternativ.

Grensesettingen bør ikke bare gjelde for barnas del, da problematikken også omfavner en rekke voksne, påpeker Andreassen:

– Flere ungdommer forteller at når de er sammen med foreldrene, er ikke foreldrene «tilstede» allikevel. I stedet sitter de på mobilen sin. Betydningen av å skape mobilfrie arenaer, for både voksne og barn, kan ikke undervurderes.

Å legge tilrette for at barna kan konsentrere seg, for eksempel når de skal gjøre lekser, er også viktig. Professoren avliver likegodt myten om at barn og unge er fødte «multitaskere»:

– Det er en misoppfatning å tro at barn i dag kan gjøre en mengde ting på en gang, uten å miste fokus. For eksempel, når man tror at de fint kan gjøre lekser samtidig som de hører på musikk eller er på sosiale medier. Forskning viser nemlig at dette fører til at konsentrasjonen blir brutt ned til nanosekunder. Slik aktivitet er mer krevende for hjernen, så derfor er det best for oss å heller fokusere på en ting om gangen.