Dilemmaet med meldingsapper som ikke har moderering

Det er fint hvis foreldre oppdrar barn til å ikke bli bigtech-slaver, for bigtech står for en økonomi med overvåking og kommersiell påvirkning. Det finnes ofte alternative tjenester som ikke overvåker eller påvirker. Men disse har kanskje ikke moderering, barnefilter eller foreldreinnstillinger, slik bigtech tilbyr.

Det er derfor en utfordring å finne tjenester som både er barnevennlige og som ikke bedriver overvåking og påvirkning.

Sosiale medier har i utgangspunktet en åpenhet mot resten av verden og hva andre brukere deler, og det utgjør en risiko for barn. Meldingstjenester har til sammenligning en mindre kontaktflate med resten av verden. Isolert sett er meldingstjenester derfor tryggere enn sosiale medier, det er også holdningen til regjeringen som mener at barn under 15 år gjerne kan benytte meldingstjenester med opp til 30 medlemmer i hver gruppe barnet oppretter. Med andre ord: Jo færre barnet kan møte, desto tryggere er appen.

Men dersom meldingstjenesten ikke har foreldreinnstillinger, barnefilter eller moderering, hva da?

Telegram og Signal

To populære meldingstjenester er Telegram og Signal, førstnevnte har en viss moderering og blokkerte 44 millioner grupper i 2025. Telegram gjør også en innsats mot overgrepsbilder og blokkerte nesten en million CSAM-relaterte grupper i 2025.

Signal har ingen moderering og leter heller ikke etter CSAM-bilder. Dette gjør at appen oppfattes som tryggere å bruke for journalister og flyktninger som skal rapportere fra autoritære regimer, fordi Signal ikke leser samtaler og derfor heller ikke kan lekke samtaler ut. Men samtidig betyr null moderering at risikoen øker for barn som bruker appen.

En gruppe i Telegram kan ha opptil 200.000 medlemmer, også det øker risikoen for barn. Men uansett skal ikke barn bruke Telegram, ifølge vilkårene som har aldersgrense 18 år i mange land, selv om Norge ikke er nevnt direkte. Signal har derimot aldersgrense 13 år i vilkårene, samtidig som Signal tar høyde for at lokale myndigheter kan ha satt en høyere aldersgrense for slike apper.

Bevisene forsvinner

Politiet sier det er krevende når meldingstjenester sletter meldinger, er krypterte eller ikke gir politiet tilgang, for slike apper kan brukes til å rekruttere barn til noe kriminelt. Eller hvis det skjer overgrep, så kan bevisene allerede være slettet. Også dette er et poeng når man skal velge chatteapp til barn.

Kinzoo er en chatteapp for barn

Er du ute etter en chatteapp for familien, med onkler, bestemor og noen venner, kan du sjekke Kinzoo. Behovet for modereringstiltak fra en app synker dersom du sørger for å begrense antall medlemmer kraftig.

Det kan foregå overgrep også mellom familiemedlemmer, men jo færre medlemmer det er i en app generelt, desto mer synker risikoen for at barnet opplever noe fælt.

Kinzoo har uansett modereringstiltak som søker etter risikabelt materiale (punkt 11.1 her), slik som selvskading, seksuelt materiale og skadelig oppførsel. Man kan aldri se på slike tiltak som en garanti, men man kan forvente at tiltakene senker risikoen.

I Kinzoo er det ingen nyhetsfeed eller søkbare profiler, slik det er i sosiale medier. Det er mulig å sende tekst, lydopptak, bilder, video, emoji-ikoner, GIF og annet i chat. Den aller første som lager en profil, er forelderen, som deretter oppretter barnekontoer.

Kinzoo får derimot ikke toppscore når det gjelder personvern, ifølge den amerikanske organisasjonen Common Sense. Organisasjonen har en personvernskala med fire nivåer: Privacy Seal, Pass, Warning og Fail. Kinzoo lander på Warning, blant annet fordi vilkårene er uklare om persondata blir delt med andre selskaper.

Typisk kan vilkår i apper si: «Vi selger ikke persondata til tredjepart». Et slikt løfte sier kun at appen ikke selger. Fremdeles er det uklart om appen leier ut dine persondata eller kanskje bytter persondata med andre apper.

Enda en «barneapp»

Stars Messenger Kids Safe Chat er en app som sikter seg mot barn som ønsker mobilkommunikasjon med venner og familie, samt deres foreldre.

Ifølge nettsiden:

• skal det være vanskelig for fremmede å ta kontakt.
• har appen moderering mot negativt innhold som for eksempel nakenhet.
• tilbyr appen at foreldre kan følge med på barnas aktiviteter i appen mot betaling.
• kan foreldre mot betaling få hjelp fra en kraftigere moderering som leter etter våpen, vold, selvskading, rus og lignende og kan varsle foreldrene om dette.

Vi har ikke tatt dypdykk i personvernet, men selskapet skriver:

«Vi selger ikke, og vil aldri selge, dine data til noen for å tjene penger. Vi bygger ikke en maskin for å maksimere avhengighetsskapende scrolling og tid brukt – dagens “rusmiddel”. »

Dette var kun noen få eksempler på chatteapper. Mange bruker for eksempel Spond.

Hva må du se etter?

Når du skal velge kommunikasjonsapp til barnet, kan du altså vurdere dette:

• Moderering
• Personvern
• Foreldrekontroll
• Graden av privatliv for barnet
• Virker appen på tvers av Iphone og Android?

Les også

• Det finnes ikke-kommersielle sosiale medier
• Finnes det barnevennlige chatteapper?

(Hovedbilde øverst: Shutterstock / Jayakri.)