Ekle filmer og spill i feil innpakning

På nettet finner man mye positivt, men dessverre finner man også ulv i fåreklær, det er gjerne innslag som skjermfiltre ikke makter å fange opp.

Barn kan begynne å se på animasjonsfilmer som ser ut til å være tilrettelagt for barn, men så dukker det opp destruktive historier og ekle klipp. Det kan være greit å nevne for de yngre elevene at slike innslag finnes, da er de forberedt på å varsle lærer eller foreldre dersom de skulle være uheldige å se noe som skremmer dem.

Men det er en liten utfordring når læreren skal fortelle at det finnes slike «lurefilmer». Hvis læreren nevner konkrete innslag, vil noen av barna kanskje bli fristet til å oppsøke disse innslagene. Men læreren må uansett ha noe bakgrunnsinformasjon for å kunne gi elevene råd og tips, derfor viser vi til noen eksempler her.

  • Postman Pat-filmene har blitt dubbet og gjort om til grove historier med masse sexprat og banning.
  • Teletubbier har blitt massakrert.
  • Peppa Gris har blitt omgjort til en kannibal som spiser sin egen far.
Gacha Life blir til blodige tegneseriefilmer

Et annet eksempel: Gacha Life er en app der man kan utstyre ulike figurer med klær, våpen og frisyrer, man kan også bestemme kroppsstilling og ansiktsuttrykk. Deretter kan man plassere figurene i ulike lokasjoner. Gacha Life har fått anbefalt aldersgrense 9 år i App Store og 3 år fra PEGI i Google Play.

Bortsett fra at man kan chatte med resten av verden, er appen rimelig grei. Men appen er også utgangspunkt for dystre filmer, selv om appen ikke har filmfunksjon. Større barn, eller kanskje voksne, tar stillbilder fra Gacha Life og setter sammen disse destruktive filmer i andre apper. Når yngre barn bruker Gacha Life-appen, begynner de kanskje å søke etter Gacha Life-filmer på Youtube, dermed havner de inn i de destruktive filmene. En del av Gacha-filmene har fått over en million visninger.

Mange av Gacha Life-filmene handler om ufarlige hverdagshistorier eller eventyr som barn og voksne kan oppleve. Men det lages også filmer med temaer som selvskading, mobbing, overfall, pedofili, gisseltaking, voldtekt, sex-leketøy, samleie, grove sex-samtaler, alkoholmisbruk, utroskap, skilsmisse, vold mot barn, krangling, mord og så videre.

Scenene utspilles gjerne i klasserommet eller hjemme på barnerommet slik at man får inntrykk av at det er barn som historiene handler om. Altså at det er barn som dreper eller ligger med hverandre. Utseendet på figurene i Gacha Life er ikke virkelighetsnære, de ligner japanske tegneseriefigurer. Likevel, de som lager filmer ut av dette, kan få en figur til for eksempel å ligge i en blodpøl. Man forstår godt at det er blod selv om det er snakk om tegneseriefigurer. Det er likevel historiene som fortelles som man bør være obs på.

I en film blir en av figurene lei seg og tar frem et sverd og risper seg på underarmen. Man forstår at det er selvskading og det er lett å se røde striper på håndleddene. I en annen film slåss to figurer og det vises røde kutt i ansiktene.

Også på den offisielle Facebook-siden til Gacha Life er det tidvis grovt språk. Det virker som at appen appellerer til langt eldre barn enn hva de anbefalte nedre aldersgrensene på tre og ni år gir inntrykk av.

Kindergarten 2 med vold mot barn

Et spill som barn kan komme borti , er Kindergarten 2. «Ny skole! Nye venner! Nye måter å bli hensynsløst myrdet på». Slik lyder utviklerens egen beskrivelse av PC-spillet. Grafikken er veldig enkel og ligner klassiske videospill, man kan derfor tro at spillet er for yngre barn. Men spillet går ut på at lærere eller barnehageansatte myrder barn.

Spillet inneholder hyppige innslag med drap, blod og gørr. Her snakker vi om avkappede lemmer og solide mengder med blodsprut. Man kan i spillet for eksempel stjele en motorsag som vaktmesteren bruker til å kutte av hodet på en annen ansatt i barnehagen. Spilleren får det avkappede hodet som trofe.

Kan Momo bryte inn i barnefilmer?

Momo-bølgen ebbet ut høsten 2018 i Norge. Men i februar og mars 2019 kom den tilbake, mange hevdet da at Momo vises som klipp midt inne i barnefilmer. Videre ble det hevdet at Momo nå henvender seg også på norsk til barna. Men Barnevakten har så langt ikke sett eksempler på noen norsk Momo. Vi har heller ikke sett eksempler på at Momo-klipp dukker opp i barnefilmer.

Det vi har sett, er youtubere som på sine telefoner viser at det finnes skremmende Momo-klipp midt i barnefilmer. Men lenkene til disse filmene har vi ikke sett, vi har derfor ikke hatt mulighet til å etterprøve hva youtuberne viser på telefonene.

Barnevakten har fått spørsmål om Momo kan bryte av en film som foreldrene allerede har sett gjennom og godkjent at barna kan se. Nei, noe slikt er lite sannsynlig, så det kan du i praksis se bort fra.

Men det er et kjent fenomen at enkeltpersoner benytter kopier av barnefilmer for å skremme eller tulle. Enkeltpersoner kan altså kopiere en tegnefilm og legge inn et ekkelt klipp et sted i filmen. Så legger de filmen ut på nytt på Youtube, sammen med følgetekster som sier at det er snakk om en fin tegnefilm for barn. Når du søker etter barnefilmer, kan slike kopier komme opp som forslag. De kopierte filmene har en annen nettadresse enn originalfilmen.

De innskutte klippene kan være svært destruktive, slik CNN meldte i mars 2019.

Når man skal informere yngre elever om at de kan bli lurt og skremt av tegnefilmer eller andre filmer som ser ut til å passe til barn, må man bruke skjønn og varsomhet. Hvis de fleste i klassen ikke har hørt om Momo, er det ikke noe poeng å nevne det navnet. Men man kan si at det finnes innslag som ser ut som koselige tegnefilmer, men så blir plutselig filmene ekle. Da kan barna skru av eller hente en voksen.

Filmtriks kan være skremmende

Du kan også minne elevene om at det er mye på nettet som er bare juks, løgn, filmtriks eller tull. Hvis de ser noe skremmende, er det ofte bare filmtriks.