Regjeringen foreslår nye aldersregler for sosiale medier

Regjeringen ønsker ny aldersgrense på 15 år for å gi fra seg personopplysninger. Det er første av tre steg for å gjøre sosiale medier tryggere for barn.

Publisert |Av Sjur Jansen|KategorierSosial på nett, Aldersgrenser

Regjeringen går inn for en tre trinns rakett for å begrense barns tilgang til sosiale medier.

  • Heve samtykkegrensen for personopplysninger fra 13 år til 15 år.
  • Innføre lovpålagt aldersgrense 15 år for bruk av sosiale medier.
  • Innføre krav om ID-verifisering ved bruk av sosiale medier.

Dette er grep som tar tid å innføre. Problemstillinger må utredes og forslagene må ut på høringer. Først ut er samtykkegrensen for personopplysninger.

Hvordan vil bigtech svare?

Rakett nummer én: Dersom samtykkegrensen heves fra 13 til 15 år, kan sosiale medier svare på ulike måter:

Hente inn foreldresamtykker for 13-åringer og 14-åringer? Denne løsningen velger neppe sosiale medier, for de har til nå satset på at deres egne vilkår skal stanse barn som er under personvernalderen.

Vilkårene er i dag at man må være 13 år. Det kan hende at sosiale medier kun endrer vilkårene til at «dersom du er fra Norge, må du være 15 år». Og så må barn med norske IP-adresser skrive at de er 15 år eller eldre når de oppretter konto.

Men det er ikke sikkert at bigtech velger den løsningen. For da Danmark hevet personverngrensen til 15 år, svarte bigtech med et skuldertrekk og mente at de hadde rett til å inngå avtaler med barn uten å bry seg om personvernalderen. Dette gjaldt ikke Google som justerte seg etter den nye grensen.

Slette kontoene til norske barn som er 13-14 år? Så langt vi vet, skjedde lite da Danmark løftet sin personvernalder. Det er ikke sikkert at bigtech vil kaste 13-14-åringer ut av appene, selv om appene til en viss grad gjør dette i dag for barn under 13 år.

I Danmark ligger saken nå i justisdepartementet, etter å ha vært innom det danske datatilsynet som ikke ville behandle den. Det kan hende at danske myndigheter strammer tøffere inn overfor bigtech etter hvert, for eksempel med kraftige bøter.

Blåse i norske regler? Bigtech har så mye makt at det kan hende at de globale selskapene ikke bryr seg om norske regler. Men samtidig er presset mot bigtech økende. EU utvikler stadig nye regler som skal holde bigtech i ørene og i USA er det stadig nye søksmål mot de globale selskapene.

Nordisk samarbeid
Leif Gunnar Vestbødstad Vik, daglig leder i Barnevakten.

–

– Vi støtter regjeringens mål om å gjøre sosiale medier tryggere for barn og at det skjer i samarbeid med våre naboland. Norge gjør nå det samme grepet som danske myndigheter og hever personverngrensen, sier daglig leder i Barnevakten Leif Gunnar Vestbøstad Vik.

Barnevakten har i høst vært med å etablere en nordisk allianse av organisasjoner i Danmark, Sverige og Norge under navnet Nocta.

– Sammen skal vi utfordre tech-selskapene til å gjøre tjenestene sine bedre for barn slik at innholdet er tilpasset barnas modenhet og alder. I dette arbeidet vil håndheving av aldersgrenser være en del av det vi jobber med, sier Vestbøstad Vik.

Alliansen Nocta arrangerer sin første større konferanse på slottet i Stockholm 16. desember der lederne i de største globale tech-bedriftene er invitert sammen med barne- og familieminister Kjersti Toppe og hennes nordiske kollegaer. Konferansen ledes av prinseparet i Sverige.

– Det er avgjørende for unges liv på nett at myndigheter, frivillige organisasjoner og tech-selskapene jobber sammen mot felles mål. Det gir de unge en forutsigbarhet for hvordan de selv håndterer sin bruk av medier, sier Leif Gunnar Vestbødstad Vik.

Personvernalderen i Norge

Mer om rakett nummer én: I dag er personvernalderen i Norge 13 år. Det betyr at apper og selskaper som ønsker å samle inn persondata fra barn under 13 år, må hente inn samtykke fra foreldrene. Men bigtech har valgt å unngå å be om foto av pass eller bilsertifkat fra foreldre som bevis på samtykke og har heller satt sin egen aldersgrense 13 år for å bruke appene. Ergo er samtykke fra foreldrene spilt av banen.

Dersom personvernalderen heves til 15 år, vil det bli et ukjent farvann mellom aldersvilkåret (13 år) og personvernalderen (15 år), frem til lovrakett nummer to og tre sendes av gårde.

I prinsippet kan foreldre samtykke ned til null år, men det går ikke når de møter aldersgrensen i appen som sier 13 år. Appen har kanskje heller ingen ordning for samtykke.

Personvernreglene er rettet mot selskapene, det er de som gjør noe galt dersom de ikke henter inn samtykke.

Å heve personvernalderen betyr også at ulike foreninger innen politikk, religion og hobby må be om foreldrenes samtykke for å samle inn personopplysninger fra barn under 15 år som ønsker å opprette medlemskap, med mindre personvernalderen får visse unntak i lovteksten.

Selv om de store sosiale mediene ikke ønsker å samle inn samtykker fra foreldre, finnes det mindre selskaper som gjør det. For eksempel appen Spond som brukes av idrettsklubber og lignende, kan ta i mot samtykker fra foreldre. Dette er noe foreninger og klubber i Norge må forberede seg på.

Regjeringen vil legge frem et høringsnotat om lovendringen i personopplysningloven så snart som mulig, ifølge Barne- og familiedepartementet. Det er Justis- og beredskapsdepartementet som har ansvar for loven, og de vil starte lovarbeidet nå. Så blir det høringsrunde før lovforslaget fremmes for Stortinget.

Hva blir den lovpålagte aldersgrensen?

Rakett nummer to: Barnevakten har fått bekreftet at regjeringen ønsker en lovpålagt aldersgrense på 15 år for å bruke sosiale medier, dette er rakett nummer to.

Aldersverifisering

Rakett nummer tre: Regjeringen ønsker å utrede hvordan en lovfestet aldersgrense kan håndheves ved bruk av aldersverifisering. Dette krever svar på flere komplekse spørsmål, og det er prosesser på gang i EU som det kan være behov for å vente på, forklarer departementet til Barnevakten.

(Arkivbilde helt øverst: Kris Munthe.)

Les også