Fordeler og ulemper ved aldersverifisering på sosiale medier

ID-sjekk av alderen ved opprettelse av konto i sosiale medier ble nedstemt i stortinget i 2023. Ett år etter fortsetter debatten. Regjeringen gjennomførte nylig et innspillsmøte om aldersgrenser.

Blant mange argumenter fra ulike organisasjoner ble det i innspillsmøtet også sagt at det er bedre at barna bruker de store populære appene enn at de stenges helt ute og kanskje velger å gå ut på det mørke nettet. Selv om populære appene har en del negative bivirkninger, er de tross alt bedre enn undergrunnsapper, var argumentet. Problemstillingen er altså ganske så kompleks med mange hensyn å ta, man må veie argumentene mot hverandre.

Aldersgrensen er i dag 13 år for sosiale medier

I dag er det personvernreglene og appenes egne vilkår som har satt aldersgrensen til 13 år, men dette er ikke nok til å holde yngre barn unna appene i praksis. I dag spør appene kun om barnets alder og så kan barnet lyve og si at det er noen år eldre enn det egentlig er.

Noen apper benytter i tillegg kunstig intelligens for å avsløre om barnet er under aldersgrensen, men dette tiltaket virker noe oppskrytt siden Medietilsynets undersøkelse i 2022 viser at nesten halvparten av norske 9-åringer likevel bruker sosiale medier.

Varianter av aldersverifisering

Her er noen eksempler på metoder for kontroll av alder:

Betalingskort: Appen kan ved opprettelse av konto be om at et kredittkort belastes med for eksempel en krone. Man må være 18 år eller eldre for å ha kredittkort. Ved debetkort kan man være yngre.

Ansiktsanalyse: Man benytter kunstig intelligens for å anslå alderen når brukeren ser inn i telefonkameraet. Dette er ikke ansiktsgjenkjenning (ID-kontroll), men kun aldersanalyse.

USA har forbud mot foreldreskanning. I Tyskland er derimot ansiktsskanningen til for eksempel appen Yoti godkjent av myndighetene, for kontroll av aldersgrensene 16 år og 18 år. Den kunstige intelligensen tar sjelden feil, likevel har Yoti lagt på fire år for å være på den sikre siden. For å få tilgang til innhold med aldersgrense 18 år, må brukere via ansiktsskanning i telefonens kamera identifiseres som minst 23 år. Etter aldersvurderingen slettes bildet umiddelbart.

Skrapelodd fra matbutikken: Ved å vise legitimasjon i butikken som selger hvitevarer eller mat, kan man få kjøpe «skrapelodd» som inneholder en kode som bekrefter ens alder senere ved opprettelse av konto i en app. Finnes ikke i Norge, så langt Barnevakten vet.

Sende kopi av pass: Å sende bilde av sitt pass, har lav beviskraft, for et barn kan tyvlåne passet til foreldrene. Det virker også som at de sosiale mediene ikke ønsker å lagre kopier av millioner av pass, i tilfelle ville de forlengst ha laget en samtykkeordning for foreldre. Å sende fra seg kopi av pass betyr også risiko for misbruk.

BankID: En ulempe med BankID er at appene kan bli 100 prosent sikker på hvem som eier kontoen, og dermed øker verdien av innsamlet persondata som så kan samkjøres med større overbevisning med andre registre. Dette kan føre til enda sterkere påvirkning av reklame og betalt politisk budskap.

Forbrukerrådet er svært kritisk til bruk av BankID for å verifisere alder: «Vi risikerer at tilgang til store deler av internett havner bak en autentiseringsmur.» Det er heller ikke alle som har BankID, dette kan føre til utenforskap. Barn kan for øvrig omgå systemet ved å låne storebrors BankID.

På et innspillmøte  om aldersgrenser, sa selskapet bak BankID at det er mulig å lage en variant som kun forteller appen om brukeren er over eller under aldersgrensen.

Europeisk e-identitet: EU er i ferd med å lage et system for digital ID. Norge deltar i utviklingen av systemet. Barnevakten har spurt hvilke spor systemet vil legge igjen i den enkelte app, men har ikke fått svar fra utviklerne.

Samme bekymring kan rettes mot e-ID som ved BankID, appene kan bli helt sikre på hvem som har opprettet konto og kan dermed samkjøre persondata med større sikkerhet. Det kan motivere appene til å samle inn mer persondata samtidig som påvirkningen blir enda mer presis.

Et sted i alle de digitale rettighetene som EU-borgere har, står det at man har rett til å benytte nettet anonymt. Dersom krav om e-ID sprer seg, vil denne rettigheten vannes ut.

Fordeler og ulemper ved reell aldersverifisering

Fordeler: Færre barn utsettes for skadelig innhold som porno, krigsinnslag, reklame som påvirker selvfølelsen, propaganda som gir feil virkelighetsforståelse,  pedofile og svindlere. Det blir lettere for appene å følge lovene samt tilpasse innholdet etter barnets alder. Det blir færre falske profiler.

Ulemper: Alle, også voksne, må frem med e-ID i tide og utide på nettet. Risiko for ytterligere innsamling av persondata. Risiko for enda sterkere påvirking fra appene. Enkelte grupper kan bli ekskludert. Barn mister kontakt med venner og familie (det er for øvrig kontakt som mange barn i dag ikke har rett til å ha fordi det bryter med aldersvilkårene i appene).

(Hovedbilde øverst: Shutterstock / Ana Portal.)

Les også

• Hvordan sette opp nettbrett og telefon for barn
• Hvilke apper har absolutte aldersgrenser i vilkårene?