Brothers: A Tale of Two Sons Remake

Det er noe trolsk og nordisk med spillet Brothers: A Tale of Two Sons Remake. Vi snakker her om en gjengivelse av fjell, fossefall, koselige landsbyer og nettopp det, trollskapninger. Med fravær av tale, kunne spillet like gjerne ha blitt produsert her til lands.

Men det er altså italienske Avantgarden SRL som har oppgradert dette spillet, selv om det er den svenske filmregissøren Josef Fares (Jalla Jalla! og Kopps) som laget spillet opprinnelig. Han er blant annet kjent for å ha laget det ikoniske It takes Two og A Way Out. Begge er spill som er banebrytende i måten de klarer å lage en flerspilleropplevelse som flere kan spille på samme skjerm.

I Brothers: A Tale of Two Sons Remake starter historien med det som tilsynelatende er en yngre gutt. Moren dør ute på sjøen, og faren står igjen som omsorgsperson. Dessverre blir også han syk, og det er opp til gutten og storebroren å finne kuren før det er for sent.

Dermed starter en eventyrlig og farlig reise på tvers av ulike typer landskap.

Opprinnelig var dette spillet designet for en spiller ved at håndkontrollen ble delt i to. På den ene siden av håndkontrolleren styrte man lillebroen, og på den andre, storebroren. Man kan fortsatt spille spillet slik ved å styre begge spillfigurene, eller så kan man nå, bruke to håndkontrollere og samarbeide flere personer om gangen.

La det med en gang sies at Brothers: A Tale of Two Sons Remake er vakkert, engasjerende og emosjonelt. For ikke å nevne smart laget med gjøremål og puslespill som skal løses. Dette er en av de beste flerspilleropplevelsene man kan ha når man spiller på en og samme skjerm.

Det første som treffer er den vakre åpningsmelodien. Deretter er det handlingen. Fordi man blir engasjert ved første øyeblikk og ønsker å føre de to guttene trygt frem for å hente medisiner til sin syke far.

Og så er det så klart gjengivelsen av natur. Fordi med den grafiske overhalingen ser dette spillet helt fantastisk ut. Det er småbyer med nydelige detaljer, vakre bekker og fossefall og harde fjellstup.

Det er som å hoppe inn i en bildebok eller et maleri fra Jotunheimen i Norge, og ja, spillet byr også på troll. Man kjenner øyeblikkelig igjen inspirasjon fra eventyr og filmer som Ringenes Herre – for å nevne noen.

Men det vakre spillbildet er bare et aspekt. Det hjelper lite om ikke selve opplevelsen er engasjerende – og det er den så klart. Blant annet er det en hel del variasjon i måten de logiske hindringene i spillet skal løses.

Og her er det vanskelig å ikke røpe noe. Men iblant skal man styre et flyveredskap, bære lange gjenstander gjennom trange korridorer, slippe fri eller stenge inne farlige skapninger, håndtere bruer og vakter – og mye mer.

Det ekstra laget på oppgavene er så klart hvordan brødrene i spillet virker i tospann. Også her er lignende mekanismer å finne fra spill som Unravel 2. For eksempel så er lillebroren smalere og kan nå trange passasjer, samtidig som storebroren kan løfte tyngre ting og nå høyder.

De utfyller hverandre og er avhengige av hverandre på forskjellig vis. Og man klarer rett og slett ikke å løse spillet uten at de to samarbeider.

Det er også andre elementer som gjør at Brothers: A Tale of Two Sons Remake skiller seg ut. Blant annet er det vektleggingen av detaljer. Det kan være i spilldesign og at selve universet er proppet fullt av elementer enten det natur, interiør eller annet i omgivelsene.

Spillutviklerne har tatt seg god tid til å tegne selv de minste detaljene enten det er vannliljer i en elv eller klær som henger til tørk i en liten landsby. Sammenlagt gir alle disse små elementene et fullverdig og levende bilde.

Og så er det alle de små tingene man kan gjøre som byr på interaktivitet, men som ikke er nødvendige i seg selv for å drive historien videre. Som at man kan stoppe og kose med en pusekatt langs veien, eller spille litt på et instrument. Eventuelt sitte på en benk der kameraet veksler til å vise utsikt og et vakkert oversiktsbilde.

Måten de to brødrene utforsker omgivelsene varierer også litt, og alt dette er pauseaktiviteter som beriker og forstørrer spillverden.

Brothers: A Tale of Two Sons Remake er et nydelig spill for en eller to personer. Både når det gjelder grafikk og musikk er spillet et mesterverk og rett og slett i toppsjiktet når det gjelder kvalitet. Og en nyskaping av spillet gjør det mer visuelt attraktivt for nye spillere.

Ikke minst når man kan dele opplevelse med en venn, slik at to personer kan styre hver sin bror med hver sin håndkontroller.

Puslespillene og gjøremålene i spillet er også varierte og smart laget. Det er fysikk og mekaniske innretninger som skal ordnes med og andre partier i spillet som byr på mer fart og moro. Men det blir aldri kjedelig.

Til tross for en emosjonell og sterk historie i bunn, og i stor grad harmløs fortellerstil, er det også øyeblikk preget av dysterhet, skrekk og alvor. Det er døde kropper som henger på et stativ, farlige ulver og troll, alkoholbruk og selvmord vist i spillet.

Denne kontrasten gjør nok at spillet trekker mer mot voksne.

Alle foto: Avantgarden SRL/ 505 Games

Egnethet:

Brothers: A Tale of Two Sons Remake har fått anbefalt aldersgrense 16 år av PEGI.

PEGI påpeker at spillet har sterk og grafisk vold mot fantasiskapninger. Blant annet viser spillet at en person tar sitt eget liv og henger med en løkke rundt halsen. PEGI forklarer at dersom man ikke hjelper personen i spillet, strever han og kveles til han dør.

Videre forklarer PEGI at i en scene må man dytte armen til en død kjempe som holder en øks, denne må så falle for å kutte av beinet til en annen kjempe sitt lik.

Det er også scener som viser en person som drikker alkohol og som tilbyr dette til lillebroren. I andre sekvenser kan man bli angrepet av illsinte hunder, troll og ulver. Men skjermen går i sort før det vises noe grafisk.

Det er også en skummel drøm hvor spillfigurenes døende mor blir vist, og hvor storebror ved uhell kveler lillebror.

All tekst i spillet er på engelsk, og tale er på liksomspråk.

Vanskelighetsgrad:

0 – 15 år: Under anbefalt alder fra PEGI.

16+: Spillet er ikke veldig krevende, men man må koordinere to spillfigurer samtidig enten man spiller på egenhånd eller med en venn. Dette krever både kommunikasjon og samarbeid. Dersom spillfiguren dør eller feiler, starter man på ny ikke så langt unna.

Reklamefilm (obs 16-årsgrense):

Hvordan vurderer Barnevakten spill?

Les våre kriterer for spillanmeldelser