Foto: Shutterstock

Må hindre skremmende skjerminnhold i skoler og barnehager

Skoler og barnehager er nå pliktige til å forhindre at barn ser vold, porno og selvskading på skjermene. Dermed er nettfilter fra 1. til 4. trinn en aktuell løsning, sier en ny veileder fra Utdanningsdirektoratet.

Veileder mot skadelig innhold

Det skal bli helt slutt på at skoler og barnehager deler ut nettbrett og samtidig gir barna tilgang til nettsider og apper uten noen tiltak. Den nye veilederen fra myndighetene ble godkjent i slutten av november 2019.

Barnevakten anbefaler foreldre som ønsker fortgang lokalt, å kontakte FAU som kan ha veiledningsheftet som en sak i neste møte med skolen eller barnehagen.

Barnevakten har tidligere skrevet om direktoratets utkast til veileder. Nå er altså veilederen justert og godkjent av Kunnskapsdepartementet, veilederen finner du her.

Ikke bare skjermfilter

Veilederen handler ikke bare om mulige tekniske løsninger som skal filtrere bort potensielt skadelig innhold, men skolene og barnehagene er pliktige til å jobbe forebyggende med fokus på digital dømmekraft, de må også sette i gang tiltak som rutinebeskrivelser og opplæring av ansatte.

Det er et omfattende og bredt ansvar som nå legges på skoler og barnehager. Retningslinjene som skal utformes lokalt, må også ta for seg hvordan man skal håndtere situasjoner der barn likevel har sett skadelig innhold. Hvordan ivareta barnet? Hvem skal varsles? Hvordan sikre bevis?

Foto: Shutterstock/Barnevakten

Plikt til å skjerme barna

Det er eierne av skoler og barnehager, altså som regel kommunene, som har denne plikten.

Veilederen sier: “Det innholdet barn møter på nett, i barnehagen og på skolen må være tilpasset deres nivå og ikke på noen måte fremstå skadelig for dem.“ Det er altså en udiskutabel plikt til å skjerme barna.

Samtidig åpner veilederen opp for at det kan være mulig å skjerme barna uten å innføre skjermfilter:

“Barnehage- og skoleeiere bør vurdere å installere filtre på digitale enheter for barn i barnehagealder og elever på 1.- 4. årstrinn.“ Her står det ikke “må”, men “bør”.

Faglig leder Kjellaug Tonheim Tønnesen i Barnevakten.

– Hvordan man skal kunne hindre skadelig innhold uten bruk av filtre, er en liten gåte. Man må i tilfelle ha en pedagog eller assistent sittende ved siden av hvert enkelt barn og assistere ved bruk av digitale læringsenheter. Teoretisk kan det gå, men i praksis er det vanskelig når 25 elever sitter med hver sin enhet koblet til internett. I praksis må derfor de aller fleste skoler og barnehager installere skjermfilter for å kunne oppfylle kravene i veilederen, sier Kjellaug Tonheim Tønnesen som er faglig leder i Barnevakten. Hun fortsetter:

– Det kan tenkes at veilederen bruker ordet “bør” her fordi det er opp til barnehage- og skoleeier hvor man plasserer filteret. Har man allerede plassert et filter i nettverket, er det mindre behov for å plassere et filter på hver eneste maskin.

Hva er skadelig innhold?

Veilederen tar utgangspunkt i Bildeprogramloven og legger til noen setninger, for å forklare hva som menes med skadelig innhold for barn, her forkortet av Barnevakten:

  • Sterkt følelsesmessig opprivende
  • Sterkt kognitivt forstyrrende
  • Nærgående skildringer av kjønnslig aktivitet
  • Grov vold
  • Skremmende tematikk
  • Diskusjoner om selvskading
  • Måter for å bli veldig tynn
  • Erfaringer med narkotika
Hva skjer når skadelig innhold likevel vises?

Veilederen sier at ingen løsning kan skjerme barn 100 prosent, enkelte barn vil uansett oppleve å se alvorlig skadelig innhold. Derfor bør skolen og barnehagen utforme rutiner for hvordan håndtere slike situasjoner, her forkortet av Barnevakten:

  • Handle raskt
  • Ivareta barnet
  • Dokumentere innholdet (ta bilder, ta kopi av lenker)
  • Kontakte foreldre
  • Kontakte tjenesteleverandøren
  • Eventuelt kontakte politi
Hva er foreldrenes rolle?

Veilederen sier: «Hvis barnehage- og skoleeiere velger å bruke internettfiltre eller andre tekniske løsninger bør de gå i dialog med foreldre og anbefale å sikre barn hjemme og i mobilnettet med samme typer filtertjenester.»

Den sier også: «Hensiktsmessig bruk av IKT og digital dømmekraft bør også settes på agendaen i samarbeidet mellom barnehage/skole og foreldre, for eksempel som tema på foreldremøter.»

Veilederen oppfordrer altså til et samarbeid med foreldrene.

Hvor strengt kan et skjermfilter være?

Retningslinjene og skjermfilteret kan ikke være så omfattende at barn ikke lenger kan skaffe seg informasjon. Veilederen sier at barn har rett til ytringsfrihet, som omfatter frihet til å søke, motta og spre informasjon. Barn trenger også trening i å være på nettet for å opparbeide seg digitale ferdigheter.

Hvilke tekniske løsninger finnes?

Veilederen er ikke konkret når det gjelder produkter og tjenester fra leverandører, men forteller generelt om tre tekniske løsninger:

  • Begrenset modus i programmer og apper
  • Innholdsfilter på maskinen
  • Innholdsfilter i nettverket

Internettfilter er programvare som kan blokkere uønskede søkeord og nettsteder. Veilederen sier det er stor forskjell i kvaliteten på slik programvare og at skolen eller barnehagen må sørge for at man har tilstrekkelig kompetanse og ressurser ved innføring av slike systemer.

Den mest effektive løsningen er innholdsfiltrering ved tilgangen til nettverket, sier veilederen, for da er det mindre risiko for at barnet kan overstyre innstillingene. Filteret er da installert på hele nettverket og ikke på den lokale datamaskinen. Men filteret vil ikke virke på barnas mobiltelefoner, for skoler og barnehager kan ikke installere filter på barnas private maskiner.

I hvilke tilfeller vil ikke et skjermfilter hjelpe?

Innholdsfiltre virker for eksempel ikke her:

  • Apper som gjelder person-til-person
  • Onlinespill
  • Chatter og direktemeldinger
Hvordan informerer Utdanningsdirektoratet skoler og barnehager om veilederen?

Utdanningsdirektoratet har sendt ut informasjon til skolene om den nye veilederen samt delt veilederen på direktoratets Facebook-side.  Dette opplyser seniorrådgiver Linda Sørfjord i Utdanningsdirektoratets kommunikasjonsavdeling.

Får skoler og barnehager en tidsfrist for å oppfylle veilederen lokalt?

Utdanningsdirektoratet svarer ikke Barnevakten tydelig på dette, det står heller ikke noe om tidsfrister i veilederen, så antagelig er det ingen deadline skoler og barnehager må forholde seg til. Eller for å si det på en annen måte: Veilederen er godkjent og gjelder fra nå av, så det er bare å sette i gang og få tiltakene på plass.

I e-post til Barnevakten skriver seniorrådgiver Linda Sørfjord i direktoratet at veilederen ikke er en fasit som man må følge slavisk:

“Veilederen er først og fremst en hjelp for ansatte i barnehager og skoler, for å gi råd til hva de kan gjøre for å hindre at barn får tilgang på skadelig innhold. Vi kommer ikke med noen fasit på hva man skal gjøre, men viser ulike løsninger og forslag til hvordan skolene kan jobbe forebyggende. Veilederen kan være et fint utgangspunkt når barnehager og skoler skal ta i bruk digitale virkemidler, både når det gjelder å lage retningslinjer, tekniske løsninger og hvordan de kan jobbe forebyggende.”

Samtidig peker hun på plikten til å skjerme barna: “Barnehage- og skoleeiere har ansvar for å ivareta barnas sikkerhet når de tar i bruk digitale enheter. Det gjelder både tekniske løsninger og kompetanse til ansatte og barna.”

Hva menes når veilederen sier «Enheter som kan kobles til nett skal brukes under oppsyn av voksne»?

Menes det at lærere eller assistenter sitter ved siden av elevene som bruker skjerm? Eller menes det digital overvåking med logging av hva barna ser på skjermene?

– Dette gjelder situasjoner der barna lærer seg å forstå og bruke digitale enheter. For å forebygge at barn får tilgang til skadelig innhold, bør voksne være til stede og følge med på hva barna gjør. Bruk av tekniske filtre, kan også være en løsning, svarer Linda Sørfjord i Utdanningsdirektoratet.

Glad for at veilederen er på plass

Barnevakten har i flere år fått henvendelser fra foreldre som har etterlyst at skolen skal sikre utstyr før de deles ut til elever i skoleregi, og vi i Barnevakten har lenge argumentert for at barna skal slippe å se skremmende eller skadelig innhold på maskinene som de disponerer i regi av skole eller barnehage. Veilederen gir skoleeier et klart ansvar for å gjennomføre effektive tiltak for å gi elevene nettvett og å ta i bruk tekniske løsninger for å forebygge at barna opplever skadelig innhold, sier Kjellaug Tonheim Tønnesen i Barnevakten.

Den nye veilederen finner du her.

Nye artikler om dette emnet:

Fra 2011 til 2019: Slik fikk vi nettfilter i skoler og barnehager

Først nå skal skolebarn slippe å se porno og vold

Bli medlem av Barnevakten