Foto: Shutterstock/Barnevakten

Skolene må skjule skadelig innhold på barnas skjermer

Barn skal slippe å se porno, selvmord og skremmende innhold på maskinene som de låner av skolen. Foreldre kan nå kreve fortgang i den lokale skolen, med både stortingsvedtak og Utdanningsdirektoratets ferske veiledningshefte i hånden.

Ny veileder fra Udir

Da skolene startet med å dele ut nettbrett og andre datamaskiner til barna for en del år tilbake, reagerte en del foreldre på at det var fri tilgang til internett. Barna kom hjem og fortalte om skremmende eller ekle innslag som de hadde sett på skolen. Barnevakten har i flere år etterlyst skolefilter.

Våren 2018 bestemte Stortinget at det skulle lages nasjonale retningslinjer som kan hindre at alvorlig skadelig innhold blir vist på skjermene til elevene. Stafettpinnen ble gitt videre til Utdanningsdirektoratet (Udir) som i juni 2019 gjorde ferdig et veiledningshefte for skoler og barnehager. Veilederen er sendt fra Udir til departementet for godkjenning, det kan derfor komme enkelte endringer før den endelige teksten er klar.

Når veilederen er godkjent av departementet, vil direktoratet spre den nasjonalt. Barnevakten har lest veilederen slik den nå foreligger.

Burde ha vært enda tydeligere
Faglig leder Kjellaug Tonheim Tønnesen i Barnevakten.

– Stortingsvedtaket og oppdraget var ganske så tydelig: «Stortinget ber regjeringen utarbeide nasjonale retningslinjer for barnehage- og skoleeiere slik at de tar i bruk løsninger som skjuler alvorlig skadelig innhold på digitale enheter som deles ut eller er tilgjengelige for barna». På bakgrunn av oppdraget har barnehage- og skoleeier endelig fått en veileder som viser det store ansvaret som hviler på dem ved anskaffelse av digitalt utstyr. Oppdraget er tydelig, så veilederen kunne med fordel ha vært formulert med noen flere skal og må, i stedet for kan og bør, slik at det ikke er tvil om at man er forpliktet til å sikre utstyr og gi opplæring i digital dømmekraft. Dette skulle selvfølgelig vært på plass i forkant av den digitale opptrappingen i skolen, men vi er veldig glade for at det endelig er noe grundig og håndfast som alle barnehager og skoler nå må forholde seg til, sier Kjellaug Tonheim Tønnesen, faglig leder i Barnevakten.

Veilederen gjelder for:

  • levende bilder
  • illustrasjoner
  • bilder
  • spill
  • lyd
  • animasjoner

Veilederen sier at den er ment for barnehager og for 1.-4. trinn, men at enkelte tips også kan passe for høyere trinn.

Hva er alvorlig skadelig innhold?

Hvordan tolker Utdanningsdirektoratet «alvorlig skadelig innhold»? Veilederen tar utgangspunkt i bildeprogramloven. Barnevakten har nedenfor forkortet Utdanningsdirektoratets tekst til en liste med stikkord:

  • sterkt følelsesmessig opprivende
  • sterkt kognitivt forstyrrende for mindreåriges velbefinnende
  • nærgående skildringer av kjønnslig aktivitet
  • grov vold
  • annen svært forstyrrende eller skremmende tematikk
  • diskusjoner og illustrasjoner om selvskading
  • innhold eller måter for å bli veldig tynn
  • erfaringer med narkotika
  • metoder for å begå selvmord
Både foreldre og barn skal tas med på råd

Veilederen sier at det er viktig at hjemmene tas med i et samarbeid når digitale retningslinjer skal drøftes og utarbeides av skole, barnehage eller kommune.

Også barna bør være med i drøftelsene: «Både barn, barnehageansatte, lærere og ledere bør drøfte og formulere retningslinjer som kan forebygge at alvorlig skadelig innhold blir tilgjengelig for barn i barnehager og skoler.»

Skoler og barnehager må altså selv utforme konkrete regler, rutiner og tiltak, i samarbeid med foreldre, barn og ansatte.

Foto: Shutterstock/Barnevakten
Slik lager man skolefilter

Direktoratets veileder forteller om ulike måter man kan hindre at skadelig innhold dukker opp på skjermene til barna. Forenklet er det slik: Man kan begrense i hver maskin eller man kan begrense på et overordnet nivå før signalene når frem til barnas maskiner, via skolens Wi-Fi.

Skolen kan abonnere på et filter som en dataleverandør kobler opp mot skolens datasystemer. Filteret inneholder lange lister med nettsider som barna ikke kommer inn på. Noen filtre reagerer også på ord som man antar fører til upassende nettsider.

Udir skriver at barnehager og skoler må ha rutiner og retningslinjer som regulerer bruk av PC-er, nettbrett og annet utstyr med tilgang til internett. «Disse bør være konkrete og bør ta hensyn til lokale behov og bestemmelser. De må oppdateres med jevne mellomrom og må kommuniseres til alle involverte parter, også foreldre

Veilederen sier videre: «Barnehage- og skoleeiere bør vurdere å installere filtre på digitale enheter for barn i barnehagealder og elever på 1.- 4. årstrinn. Hvis barnehage- og skoleeiere velger å bruke internettfiltre eller andre tekniske løsninger bør de gå i dialog med foreldre og anbefale å sikre barn hjemme og i mobilnettet med samme typer filtertjenester.»

Hullene i skolefiltre

Når et filter er plassert i skolens datasystem, altså før signalene når frem til barnets maskin, vil filteret ikke nødvendigvis virke når barnet logger seg på hjemme.

Typiske hull:

  • E-post (men noen filtre sjekker også e-poster)
  • Onlinespill
  • Oppkobling hjemme og ikke på skolen
  • Chat
  • Direktemeldinger
  • Person-til-person-programmer
  • Etablere kontakt online
  • Er innstillingene uten passord, kan barna skru de av

Foreldre kan bidra selv med å sette seg inn i foreldreinnstillingene i hjemmemaskinene og hjemmenettverket.

Hva med skoleløsningene?

Veilederen til Utdanningsdirektoratet nevner ikke de ulike digitale undervisningsløsningene. Mange skoler har løsninger levert av Microsoft, Apple eller Google. Det finnes en del innstillinger i løsningene. I en kommune Barnevakten kontaktet, er barnas Google-kontoer satt opp med «sikkert søk». Det betyr at porno og annet upassende skal filtreres bort, så godt det lar seg gjøre i undervisningsløsningen. Men det er ikke sikkert at filteret virker hvis barna logger seg på som privat bruker.

Det nevnte filteret virker kun i Google-søk og ikke i søketjenester som Bing eller Duckduckgo. Og filteret virker ikke om eleven skriver inn nettadressen til en pornoside, med mindre kommunen har laget en lang liste over nettsider som løsningen skal hindre å vise.

Når filteret glipper

Udir minner om at digital kompetanse er viktig. Man kan altså ikke la et filter bli en hvilepute. Filtreringsverktøy hjelper uansett bare for en av mange kategorier av online-trusler. Skolen må fortsatt ha fokus på nettvett hos barna, skriver Udir i veilederen.

Direktoratet skriver også at skolefiltre kan glippe og slippe gjennom alvorlig skadelig innhold. Barnehager og skoler må derfor ha på plass rutiner for håndtering av slike situasjoner, med blant annet varsling til foreldre, sikring av bevis og at man ivaretar barna.

Venter på godkjenning

Oppdatering 4. september 2019: Vi la ut veilederen på våre nettsider i forbindelse med publiseringen av denne artikkelen 22. august. Udir tok senere kontakt med oss og spurte pent om vi kunne avpublisere veilederen frem til endelig versjon var klar. Vi etterkom det ønsket. Når den endelige versjonen foreligger, legger vi ut lenke til den her.

Selv om veilederen dermed ikke er tilgjengelig på våre sider akkurat nå, står det nok informasjon i vår artikkel til at både skoler og foreldre kan starte arbeidet med å få på plass filter, rutiner og organsiering.

Les også:

Lag dataavtale med skolen

Andriod: Hvordan sette opp nettbrett og mobiler for barn

Apple: Hvordan sette opp Ipad og Iphone for barn

Slik stiller du inn Youtube Kids for ulike barn

 

Bli medlem av Barnevakten

Vis Ressurser