Crash Bandicoot 4: It’s About Time

Der Nintendo hadde frontfiguren Super Mario, leverte Sony en litt annen type helt på midten av nittitallet med Crash Bandicoot. I 2017 fikk vi disse tre opprinnelige spillene relansert i ny drakt.

Sjangeren er «plattform», altså samme gate som Mario-spillene der man reiser gjennom ulike brett, kjemper mot større og mindre skurker, og forsøker å holde seg unna fall og andre farer.

Helten sjøl, Crash, er en punggrevling med et smil uten like.

I dette fjerde spillet er skurkene Neo Cortex og N. Tropy ute på tokt atter en gang. De har rømt fra fengselet og setter nå ikke bare universet i fare, men hele multiverset. Da må søskenparet Crash og Coco redde dagen ved å samle de fire kvantemaskene før det er for sent.

Historien er ikke nødvendigvis banebrytende, men den er lystbetont, morsom og må tas med en god klype salt.

Det fjerde spillet inneholder minst like mye action, tempo og fargerike omgivelser som tidligere. Samtidig er den grafiske stilen også endret.

Seansen begynner på samme sted som Crash sitt opprinnelige eventyr startet (og musikken er nesten lik). Det føles godt og kjent å være på samme sted som i de opprinnelige spillene. Nesten en slags deja vu-opplevelse.

Responsen og nyøaktigheten i kontrollene er imidlertid bedre enn noen gang. Spillet flyter rett og slett fantastisk. Crash og Coco er en glede å navigere.

Omgivelsene og spillmekanikken er allikevel forandret. Blant annet er gjennomgangen mindre lineær og man kan utforske små stikkveier her og der.

I den originale trilogien plukket man opp en maske som kompanjong. Denne hadde som oppgave å beskytte Crash mot angrep og skade – et slags skjold med andre ord. Denne er også med her.

Nå er i tillegg flere krefter i spill. «Kvantemasker» byr på evner som muligheten til å gjøre om på tyngdekraften, sakke ned tiden, manipulere gjenstander og mer. Dette gir spillet en helt ny dimensjon enn tidligere.

For eksempel om man bruker krefter som gjør en om til en tornado for å komme over et lengre stup, eller om man faser inn en eske med frukt, samtidig som man faser ut broen man står på. Dette gir en helt ny intensitet og strategi i spillet.

Utover det skal man fortsatte hoppe oppå fiender og knuse esker for å samle frukt slik som i tidligere spill. I tillegg kan man slenge seg i tau og til og med løpe på vegger, gjøre dobbelthopp, spinne rundt, gli på rekkverk. krype og mer.

Man kan også bytte på å spille som Crash eller Coco. I tillegg kan man bruke våpen som pistolen til Cortex og Dingodile sin vakumpistol. Det er rett og slett mye mer å bryne seg på enn i tidligere spill.

I tillegg til hovedhistorien er det også mange bonusgjøremål.

Hva med å samle all frukten som er fordelt på forskjellige steder? Eventuelt kan man lete etter hemmelige skatter og andre bonusmål. Alt dette resulterer i en rangering for hvert brett man fullfører. Og man kan da låse opp alt fra skins til bonusnivåer i spillet.

Fiendene varierer også fra større lederskikkelser til fotsoldater. Her finnes det alt fra sandhaier til kryp som kaster sprengstoff (TNT) og andre varianter som forsøker å slå deg med spyd. Fiendene er varierte og gir passe mengde kaos og grad av utfordring.

Spillet er samtidig passe «vennlig» i å la deg velge vanskelighetsgrad. Man kan for eksempel velge et modus som heter «modern» som gjør at du kan dø et uendelig antall ganger uten å måtte starte hele spillet på nytt.

Spillet blir ikke superenkelt av den grunn. Man må fortsatt gjennom myriaden av trapper, stup, avsatser som faller ned og mer.

Dør man mange ganger på samme sted, kan det dukke opp et lagringspunkt slik at man kan fortsette like ved samme stedet igjen. Det betyr ikke at spillet blir superenkelt av den grunn. Men man kan bruke denne muligheten til å våge å satse mer på jakt etter stikkveier og skjulte skatter.

I tillegg til hovedhistorien kan man også fortsette eventyret deretter. Mulighet for flerspiller, konkurranse mot klokka (time trial) og speilvending av spillet (N.Verted) øker spilletiden betraktelig.

Disse modusene får man tilgang til etter å ha fullført to baner. I «the dimensional map» kan man bytte mellom Crash og Coco, velge hvilke baner man skal spille på, bytte klær på spillfiguren og etter hvert flere muligheter.

Man får også flere spillbare karakterer etter hvert med Dingodile, Tawna og Cortex. Hver av disse har unike ferdigheter og evner som endrer på måten man må tilnærme seg spillet.

Det må også nevnes hvor flott spillverden ser ut, pakket fullt av detaljer i omgivelsene. Fra sand og jungel til fremtidsbyer som virkelig leker med et kreativt, grafisk uttrykk.

Ja, stilen er kanskje ikke lik som før, og det er nok mer et Looney Toones-preg her – men de fargerike kombinasjonene fungerer, med my selvironi og humor i fremstillingen. Og humoren fungerer, ja til og med skurkene er sjarmerende!

Perspektivet i spillet endrer seg også fra at man ser bak, foran eller på siden til spillfiguren. Det gjør at man ser spillverden i flere former. Og det er definitivt detaljer både i for- og bakgrunn.

Crash Bandicoot 4: It’s About Time er et glimrende spill. Her er det tempo og reaksjon som gjelder, og det er intenst å løpe gjennom fargerike baner og løse den ene hindringen etter den andre.

Spillet holder godt på tråden med humor og sjarm. For de som virkelig vil ha større utfordringer kan man prøve seg på et vanskeligere modus, eller lete etter bonusområder, skatter og samle inn mest mulig frukt.

Egnethet

Crash Bandicoot 4: It’s About Time har fått anbefalt aldersgrense av PEGI fra 12 år.

Spillet inneholder mild tegneserievold mot fantasifigurer fritt for blod og gørr. Fiender forsvinner fra skjermen etter at de har blitt overvunnet, og stemningen i spillet er gjennomgående lystbetont og med innslag av humor.

Det er noe bruk av tegneserievåpen som pistoler og bomber, samt esker med eksplosiver. Spillfiguren kan falle ned fra stup, bli angrepet av fiender og med det «drept», men karakteren forsvinner fra skjermen og kommer tilbake igjen.

Man kan velge ulike spillestiler med enten «retro» eller «modern». Dette påvirker vanskelighetsgrad. I retro har man et begrenset antall liv før man må starte hele banen på ny igjen. Og i modern har man et uendelig antall liv, og hver gang man dør starter man ved siste lagringspunkt (checkpoint).

I spillet kan man skaffe seg belønninger i form av smaragder (gems). Dette kan ikke kjøpes for ekte penger, men heller ved å gjøre det bra i spillet. For eksempel ved å dø færrest mulig antall ganger eller ved å knuse alle eskene på en bane.

Man kan også spille sammen med en venn. I «pass and play» må man gi ifra seg håndkontrollen til en venn ved bestemte punkt. Poengscore samles adskilt for hver spiller. Det finnes også konkurransemodus der man kan spille mot en venn for raskest rundetid, eller for å knuse flest mulig esker.

Vanskelighetsgrad:

0-11 år: Under aldersanbefaling.

12 – 15 år: Spillet passer svært godt for denne aldersgruppen, og er enkelt og intuitivt å mestre. Etter hvert vil man møte på nivåer som er utfordrende, der det kreves gjentakende forsøk og øvelse for å komme videre. Man får også instrukser for hvordan å bevege spillfiguren i starten av spillet.

16 år: Spillet passer også veldig godt for denne aldersgruppen, og det er utfordringer her også for ungdom. Blant annet kan man prøve å samle bonusgjenstander, og utfordre sin egen beste tid.

Spilltrailer:

Hvordan vurderer Barnevakten spill?

Les våre kriterer for spillanmeldelser