FAR: Lone Sails

Det finnes spill som sikter mot ren underholdning og det finnes spill som fremstår som et kunstuttrykk i seg selv. Så klart finnes det jo mye imellom også, men det er liten tvil om at FAR: Lone Sails evner å formidle noen imponerende og øyevekkende stunder.

Spillet blander en visuell fortellerstil med stemningsfull musikk og logiske hindringer som skal løses.

Man starter med en karakter som beveger seg over et landskap for så å innta styringen av et mekanisk fartøy. Hele verden oppleves som forlatt med ruiner, ødelagte skip og andre byggverk som lider av tidens gang. Mer vet man ikke om det som har hendt annet enn at spillfiguren og en håndfull dyr fortsatt bebor den forlatte verdenen.

Spillfiguren skal så ut på en reise og bruker da et fartøy til hjelp. Denne driftes av brensel og må styres ved at man trykker på gass og slipper ut damp etter hvert som dette bygger seg opp.

Fartøyet har flere rom som blant annet et sovested, lager og områder hvor man finner forskjellige verktøy som man kan bruke. Det er en imponerende liten maskin ulikt mye annet man har sett før. Fartøyet drives frem både av brensel og vindkraft takket være seilet som står på toppen.

Målsettingen til spillfiguren er altså å holde seg i bevegelse. Underveis må man stoppe fartøyet for å plukke opp brensel. Typisk er dette esker, tønner og annet av materiale som kan drifte de store hjulene.

Langs veien møter man også på ulike hindringer. Det kan være låste porter, bruer, hindringer og annet som forårsaker skade på fartøyet.

Det betyr at man hyppig må gå ut og inn av kjøretøyet enten for å hente inn brensel eller for å rydde veien slik at man kan kjøre videre. Denne interaktiviteten er artig nok i seg selv ettersom man åpner og lukker dører, bruker heisen for å nå toppen av fartøyet og ellers opererer de mange knappene og hjelpemidlene ombord.

Spillet er ikke særlig utfordrende, men det er egentlig helt greit i seg selv. Fordi inntrykkene og opplevelsen er kanskje det viktigste. Ja, for spillet kan sammenlignes med å se på et maleri eller en annen type kunst.

I kraft av mediets mange muligheter formidles stemningen ved hjelp av kameraperspektiv, musikk, animasjoner og bruk av farger. Her er det mye lek med kontraster, lys, farger og lyd.

Det er en særegen øde og ensom opplevelse i spillet. Man får det store overblikket, men er til syvende og sist alene og må lene seg på det trofaste fartøyet som er utsatt for skader og all slags hindringer.

På de verste dagene endrer været seg til torden, regn og storm. Og lyden av dråpene som treffer taket varierer avhengig av om man er ute eller innendørs. Akkurat det er med på å gi større innlevelse.

Så blir det plutselig natt og mørkt. Kun noen lys inni fartøyet samt fartøyets lykter viser vei. Vel, det er før nattehimmelen lyser opp med utallige stjerner. På det vis er FAR: Lone Sails litt som å få en naturopplevelse i spillformat når himmelen lyser opp.

Det skader heller ikke med musikken. Vakkert pianospill, strengeinstrumenter og filmatisk musikk. Her kommer kunstuttrykket til live med mange forskjellige virkemidler – og det skal mye til for ikke å bli rørt.

Fartøyet i seg selv er også et spennende underverk. Mekaniske innretninger, damp og rør. Hele spillet er et lite stykke ingeniørkunst med broer som hever og senker seg, kraner, magneter, båter, togvogner, vekter og mer.

Etter hvert får fartøyet nye bestanddeler som en støvsuger som plukker opp brensel og et sveiseapparat som kan reparere skader. I tillegg har skipet vinsjer som kan trekke tunge gjenstander.

Været er også et moment i seg selv og her er det naturkrefter med vulkanutbrudd og tornadoer. Det skjer stadig noe nytt i bildet med døgnsyklus, vakre soloppgaver, snø, ørken og mer.

FAR: Lone Sails er en flott opplevelse og vel verdt å spille igjennom. Mer enn ren underholdning er det mange inntrykk og en kunsterisk stil både med tanke på lyd, musikk og det visuelle.

Spillet dreier seg om å holde seg gående til tross for motvind, uvær og små og større problemer som oppstår underveis. Kanskje litt som livet i seg selv med et håp om at det kommer til å gå bra til slutt.

Egnethet

FAR: Lone Sails har fått PEGI angitt til 7 år og er merket med frykt/skrekk.

PEGI skriver (vår oversettelse fra engelsk): Dette spillet har fått PEGI 7 år fordi spillet inneholder bilder og lyder som sannsynligvis vil være for skremmende for yngre barn. Ikke egnet for noen under 7 årsalder.

PEGI begrunner dette med at spillet har en mørk og urolig stemning. Noen scener har bråk og tordeneffekter. Dette skaper sekvenser som kan være skummelt for yngre barn.

Vanskelighetsgrad:

0-6 år: Under anbefalt alder fra PEGI.

7-11 år: FAR: Lone Sails har få instruksjoner og minimalt med tale og tekst. Så det kan være litt forvirrende å finne ut av spillmekanikken i starten. Men når det først er på plass, er resten overkommelig. De logiske hindringene er ikke særlig vanskelige. Men man må altså finne ut av prosessen selv på grunn av fraværet av instruksjoner.

12-15 år: Mer enn et utfordrende stykke spill er FAR: Lone Sails en stemningsfull kunstopplevelse. Her kan barn og unge nyte stemningsfull musikk, flotte bilder og andre visuelle virkemidler.

16+: Spillet vil kunne by glede og utfordringer for ungdom og voksne.

Spilltrailer:

Hvordan vurderer Barnevakten spill?

Les våre kriterer for spillanmeldelser