Farewell North

I eventyrspillet Farewell North blir man introdusert for en ung kvinne på reise og den trofaste kompanjongen hennes, en border collie. Landskapet er vilt og vakkert og godt inspirert av Skottland.

Samtidig: Er spillbildet i stor grad preget av mangel på farger. Dette gjenspeiler godt tematikken i spillet som dreier seg om hovedpersonens savn etter moren. Hun har gått bort og denne reisen dreier seg blant annet om å gjenerobre minner.

Det er en gjennomgående sorgfull stemning. Men lyspunktet er spillfiguren selv i form av hunden Chesley. Det er denne firbente vennen man styrer og kan utforske spillverdenen fritt. Men hovedpoenget er å hjelpe eieren både i hennes sorg og ferd gjennom minner.

Her får man en unik lek og utforsking av musikk og farger.

Spillverdenen foregår ofte i sort-hvitt og enkle gråtoner. Men når minner tas tilbake via hundens hjelp, kles spillverdenen i farger. Og man er dermed bokstavelig talt med på å gjøre spillverdenen til et bedre sted.

Kort fortalt: En måte å visualisere savn, sorg og hvordan det hele bearbeides.

I eget tempo utforsker man gressletter, skog, stup og mer. Etter en relativt rask introduksjon hvor man lærer spillets gang og logikk, får man en kano som kan brukes til å besøke ulike øyer.

Det er en fast gang i spillet og bestemte mål som skal nås. Men også valgfrie sideoppgaver som skal løses. For eksempel med å gjete sauer, at eieren kaster pinne og leker med hunden, og mer.

Her går man fra punkt til punkt som formidler små filmsnutter. Blant annet minner mellom hovedpersonen og moren hennes. Og litt etter litt får landskapet mer og mer farge og liv.

Det er også hindringer som skal løses. Av og til står eieren fast og blir motløs, og da er det opp til den firbeinte å motivere og finne veien videre. Det kan være tornkratt som stenger veien, eller en bru som kollapser.

Ved å plukke opp spesielle blomster så åpnes barrierer og stengsler.

Andre ganger må man nå punkt med fugler som må «aktiveres» slik at visse hindringer fjernes. Her må man rett og slett navigere diverse hinderløyper som inneholder trange passasjer, stup og fjell.

Etter hvert får man mer innsyn i hovedpersonens bakgrunn og historikk. Man ser også hvor knyttet hunden er med sin eier, og hvordan relasjonen mellom de to bygges.

Bare et element som forsterker dette er hvordan hundens blikk alltid er rettet mot eieren. Og det kan være et vennlig bjeff eller hjelp i nød som holder spillet gående – og den firbeinte er helt uunnværlig for den sørgende kvinne.

Men spillet er ikke uten lyspunkt. Fra grått og sort-hvitt farges spillverdenen i større grad. Og man oppdager en fortelling om mytologi, vandrerhistorier, monstre og mer som er inspisert fra Skottland.

Musikk er også et viktig element i dette spillet. Og man kan låse opp diverse fyrtårn som gir flere deler av en sang som moren formidlet til hovedpersonen. Ellers er det et vakkert og mektig lydspor som ledsager hele opplevelsen.

Her er det strengeinstrumenter, fiolin og sekkepiper alt ettersom. Og det blir en vakker lek og kombinasjon av musikk og visuelle effekter.

Spillet er langt fra grafisk moderne og selve spillmekanikken mangler også litt polering her og der. Men det er kun en person som står bak hele prosjektet, og derfor blir målet (handlingen) en større suksessfaktor enn akkurat veien (spillmekanikken) i dette tilfeller.

Farewell North er like mye et stykke kunst som et spill. Sterke temaer som sorg, tap og bearbeidelse av dette står på menyen. I hovedsetet har man en ung kvinne som strever, og den lojale firbeinte vennen som holder henne gående.

Spillverdenen går fra å være grå, tom og trist til å bli mer fargerik utover spillets gang.

Alle foto: Kyle Banks / Mooneye Studios

Egnethet

Farewell North har fått anbefalt aldersgrense 7 år av PEGI. Spillet er merket med frykt.

Det er noen scener med dramatisk musikk, og en mørk og skummel stemning.

Ellers tas temaer opp som dødsfall, sorg og tap. Men spiller formidler også håp og bearbeidelse av sorg.

Formidlingen er ofte abstrakt og kompleks og krever tolkning for å forstå.

Vanskelighetsgrad:

0-6 år: Under anbefalt alder fra PEGI.

7-11 år: Spillet vil rent teknisk være overkommelig for denne aldersgruppen. Tematikken krever noe modenhet for å forstå, og i tillegg er all tale og tekst på engelsk. Man får en opplæring i starten som lærer bort alt det grunnleggende.

12-15 år: Spillet passer godt for denne aldersgruppen, men man bør være obs på tematikken som omhandler dødsfall og tap av noen man er glad i. I tillegg til at spillet utforsker sorg og håp om hverandre.

16+: Spillet kan også gi utfordringer for ungdom og voksne.

Spilltrailer:

Hvordan vurderer Barnevakten spill?

Les våre kriterer for spillanmeldelser

Bli medlem av Barnevakten