Farthest Frontier

Det finnes en rekke spill der man bygger byer enten det er moderne tider med Cities: Skylines-serien eller middelalderen med Manor Lords. Og Farthest Frontier heller mot sistnevnte hvor man i «gamle dager» skal bygge opp en bosetning litt etter litt.

Sjangeren er simulator/bygging og perspektivet er sett ovenfra. Man tar hånd om en liten gruppe bosettere og må bygge et samfunn i villmarken. Bakteppet for utvandringen er at folket er lei av at det øvre sjiktet i samfunnet krever inn urettferdige skatter, selv når avlingene feiler.

I tillegg så gidder ikke adelen å beskytte folket når plyndrere angriper.

Derfor drar en gruppe mennesker ut på egenhånd for å klare seg selv, fri for styresmaktenes egoisme. I starten dreier det seg om helt grunnleggende elementer som å bygge ly og sanke inn mat og ressurser.

På menyen står jakt, fiske og gårdsliv. Etter hvert kan man handle med andre for å selge råvarer og få inn det man ellers trenger. Ellers kan man bli angrepet av plyndrere med jevne mellomrom og må derfor bygge opp et forsvar.

Det finnes over 190 forskjellige bygninger og etter hvert øker bosetningen til å bli en stadig større by.

Her får man en jevn progresjon der man ser innbyggernes behov, oppfyller og dekker det som trengs av mat, råvarer og andre goder, og så kan bosetningen vokse litt til. Man kan innhente råvarer som tømmer, stein og leire, og mer.

Og så klart mat som honning, fiske og ulike typer innhøstinger fra gårdene.

Spillet byr på avansert gårdsliv. For eksempel så må man tenke på størrelsen på åkrene som også påvirker antallet arbeidere som må jobbe der. Steiner og trær må også fjernes og man må gi jorda pause mellom dyrking og høsting for at jordsmonnet ikke skal bli for dårlig.

Det kan også oppstå sykdommer i avlingene, og planter man for mye om gangen så kan man også ta livet av jorda.

Om ikke det er nok så må man også ta hånd om avfall og kompost for å hindre at rotter dukker opp. Når man først mestrer gårdslivet så kan man samle egg og kjøtt fra dyrene. Korn kan kvernes ved en mølle og mel kan bakes til brød.

Og selv om man produserer mye mat, så må det også lagres så det ikke blir ødelagt over tid. Altså er Farthest Frontier et spill som i stor grad setter realisme og planleggingsevnen på prøve.

Det er også andre produksjonslinjer å følge. Gull og jern må hentes frem via gruvedrift. Noe som også er farlig arbeid og kan føre til sykdom og død for arbeiderne. Gull brukes blant annet til å oppgradere rådhuset og til å kjøpe gods fra andre.

Jern kan brukes til å lage våpen for å forsvare seg mot fiender og ulike verktøy.

Over tid kan man også utvikle samfunnet og få mulighet til å bygge religiøse bygg og universiteter. Man kan også bygge monumenter (viktige bygg) innenfor økonomiske, militære og samfunnsrettede retninger.

Noe som også gir fordeler som at soldater blir sterkere eller at man får bedre handelsvilkår.

Spillet byr også på et eget kampsystem. I starten må man slåss mot alt fra ville dyr til plyndrere. Jo større bosetningen blir, jo flere plyndrere dukker opp. Med tiden kan man bygge murer og vakttårn i tillegg til brakker som huser soldater.

Her må man også sikre at bosetningen klarer å produsere våpen og rustninger til soldatene.

Og har man hester så kan man også få soldater på hesteryggen. I tillegg byr spillet på muligheter som å kunne gi ordre og danne formasjoner med soldatene eller at man hyrer inn unike fotsoldater som har spesielle ferdigheter.

Spillet legger vekt på en levende befolkning. Fødsel, alderdom og død er noe som hver eneste borger må gjennom. I tillegg kan grupper med immigranter dukke opp med jevne mellomrom og med spørsmål om å få bli innlemmet i samfunnet.

Innbyggerne har også ulike behov og ønsker. På det mest grunnleggende nivået er behovet for mat, helse, ly, klær, underholdning og alkohol for å skape sosiale sammenkomster.

Derfor må byen man lager også ta hånd om slike basale nødvendigheter. Som at man bygger hus, dyrker mat, produserer klær og medisin og mer. Alt dette vil være med på å heve eller senke hver enkelt beboers lykkenivå.

Religion spiller også en rolle og man kan bryne seg på relikvier og templer som kan styrke folks helse, avling eller militære evner.

Visuelt sett så ser ikke Farthest Frontier like velpolert ut som Manor Lords. Samtidig er dette spillet mer utviklet med tanke på innhold. Blant annet er det langt flere bygg på menyen, muligheter for progresjon og utvikling og mer avanserte mekanismer for å drifte samfunnet.

Farthest Frontier ser på ingen måte ille ut. Fra enkle bygg til flotte gater med steinlagte veier og middelalderhus, så endrer omgivelsene seg med tid og utvikling.

I tillegg kan man nyte naturen og hvordan den endrer på seg. Fra de sterke fargene om høsten til stillheten i snøen om vinteren, så endrer omgivelsene seg stadig. Man kan oppleve regn og lyn eller vind og snøfall om hverandre.

Ikke minst må man planlegge godt for kaldere tider ved å lagre mat og konservere det på ulik vis.

Det er så mye å se og så mye å gjøre i Farthest Frontier. Militært må man utruste seg for å beskytte bosetningen mot plyndrere. Man kan angi ulike politiske regler og lover som innebærer alt fra rasjonering av mat til lengre arbeidstider.

Alt dette er med på å påvirke graden av tilfredshet og produksjonsevne hos beboerne.

Ellers kan man nyte å se beboerne vandre mellom hjem og arbeidsplasser. Om vinteren fylles husene med lys og varme, og ellers dukker folk opp på markeder og jobber på enten det er sagbruk, jakthytter, eller steder der klær produseres.

Litt av hvert er det altså å gjøre i Farthest Frontier. Og det er stadig prioriteringer å ta. Man må tenke både lang- og kortsiktig for at alle behov skal være fullt. Og det er kjekt å bryne seg på lange produksjonskjeder å se hvordan avlingen påvirker innhøstingen, og hvordan for eksempel korn kan bli til mel og senere brød som kan selges på markedet.

Det er som å se et lite samfunn leve av seg selv i et terrarium, og så kan man pirke litt her og litt der for at ting skal gå så bra som mulig. Og underveis fører man beboerne fra små kår til storhet i levende byer.

Alle foto: Crate Entertainment

Egnethet:

Farthest Frontier har ikke fått noen anbefalt aldersmerking fra PEGI. Ikke alle spill får dette, særlig gjelder dette for visse spill som kun utgis til PC, og ikke konsoll.

Spillet har slåssing (kriging), men man kan slå dette av slik at man i stedet bare bygger byer i spillet.

Man kan bli invadert av fiender og må i så tilfelle slåss mot disse. Bosetningen kan også bli utsatt for sykdom og død.

Men i og med at perspektivet er sett ovenfra og litt unna, så er ikke disse detaljene veldig grafiske eller sterkt skildret.

Vanskelighetsgrad:

Spillet har noe opplæring via utviklernes egen guide. All tekst er på engelsk. Man kan velge mellom ulike vanskelighetsgrader, blant annet et modus som fjerner fiender. Det er tre standardiserte vanskelighetsgrader som avgjør hvor mange ressurser man har tilgjengelig, hvor enkelt det er å jakte og hvor mye sykdomsutfordringer som kan oppstå. I tillegg så kan man skreddersy detaljer for spillets vanskelighetsgrad selv.

Reklamefilm:

Hvordan vurderer Barnevakten spill?

Les våre kriterer for spillanmeldelser