Shadow Puppeteer

Under nattens ly dukker en mystisk karakter opp på skråningen. Han holder en slags spilledåse som fanger skyggene til alt levende i den lokale landsbyen. En gutt leker på rommet sitt. Forundret, slått tilbake av det han ser, unngår skyggen hans å bli fanget. Nå er det opp til deg å stoppe skurken for å frigjøre de som er tatt til fange.

Slik begynner historien i dette spillet, fortalt uten noen form for dialog. Det skaper lite bry for handlingens del, da plottet er greit å få med seg via små animerte snutter som går mellom spillsekvensene.

Man styrer altså to karakterer i spillet. Den ene siden av tastaturet dekker gutten, og den andre siden dekker skyggens bevegelser. Sammen må de koordinere for å hjelpe hverandre med å komme videre på hvert nivå. Hver karakter har sine styrker og svakheter. Skyggen er helt avhengig av lyset for å bevege seg, samtidig, hvis lyset blir for sterkt oppløses skyggen og dør.

Gutten kan bevege seg fritt på banen, men hindres av høyder og porter som kun skyggen kan nå. Hvert nivå har et sett med logiske gåter som må løses. Spaker skal trekkes i, røykpiper må tettes, esker må flyttes til riktig sted. Det høres kanskje enkelt ut i tekstform, men spillet er utfordrende nok allikevel.

Shadow Puppeteer har neppe noen banebrytende historie. Man blir ikke overengasjert i fortellingen som sådan. Det er samarbeidsaspektet som virkelig skiller seg ut. Og man kan ikke løse de logiske hindringene alene. På den måten er gutten og skyggens skjebne bundet til hverandre. Dette er et element som er sterkt og rørende til samme tid. Ikke minst en moral som har verdi i seg selv. Altså, verdien av samarbeid.

Grafikken skårer middels i forhold til dagens standard for spillgrafikk. Musikken derimot, er verdt å bemerke seg. Den er enkel, men stemningsfull og variert. Via et behagelig akkompagnement får man ro til å ta for seg rekken av logiske hindringer som man møter på.

Egnethet

Shadow Puppeteer vil nok oppleves som harmløst og trygt for flesteparten av barn innenfor anbefalt aldersgruppe. Allikevel må man være oppmerksom på at spillet har en gjennomgående mørk stemning som kan virke skummel for noen. Handlingen foregår på nattestid, byen er tom for mennesker, skurken er mystisk og ondsinnet, og hovedpersonen selv er et barn.

Ellers er dette et spill som baserer seg på samarbeid. Man kan fint spille det alene, men moroa øker med en venn eller forelder ved siden av. To hjerner tenker også bedre enn én, og det føles givende når man løser hindringer sammen.

Spillet er fritt for vold, bortsett fra når hovedkarakteren dør. Dette blir uansett fremstilt på en harmløs måte og spillkarakteren kommer øyeblikkelig tilbake i bildet.

Vanskelighetsgrad:

3-6 år: Under aldersgrense

7+: Spillet har en passelig vanskelighetskurve, slik at de fleste vil oppleve mestring. Bare man har nok tålmodighet selvfølgelig, da det er en rekke hindringer som er utfordrende.

Spilltrailer:

Hvordan vurderer Barnevakten spill?

Les våre kriterer for spillanmeldelser