Lovpålagt aldersgrense for sosiale medier kan stenge for barnas gaming  

Stadig flere ønsker en lovpålagt aldersgrense for sosiale medier, enten 13 år, 16 år eller 18 år. I dag er det personverngrensen på 13 år samt appenes egne aldersvilkår som er styrende.

Men dette er ikke nok for å holde barn unna slike apper selv om 70 prosent av foreldre egentlig mener at barn under 13 år ikke er modne nok for sosiale medier (Skjermet barndom, Barnevakten 2020).

Uklar definisjon

–

– Dersom regjeringen regulerer tilgangen til sosiale medier strengere enn i dag, kan det samtidig få konsekvenser for tilgangen barn har til spill og skoleløsninger. Det spørs hvordan sosiale medier defineres og hvordan lovteksten formuleres, sier Leif Gunnar Vestbøstad Vik som er daglig leder i Barnevakten.

I noen spill chatter man med stemme eller tekst. Det vises også reklame, i enkelte spill kan man også dele bilder og lenker. Skal slike tjenester defineres som sosiale medier? Hvilke funksjoner avgjør at en tjeneste skal kalles et sosialt medium? Skal det være lovpålagt aldersgrense for en tjeneste, eller blir aldersgrensen rettet inn mot bestemte funksjoner som kan eksistere i ulike tjenester som spill og sosiale medier?

Er det avgjørende om tjenesten viser en feed med innslag fra en rekke brukere? Hva hvis innslagene kun er fra barnas venner uten innslag fra resten av verden?

Eller er det de kommersielle dimensjonene som er avgjørende? Altså at appen samler inn informasjon om dine interesser og så viser deg reklame ut fra det. Denne dimensjonen fører til en oppmerksomhetsindustri der man bruker psykologiske triks for å lime deg fast til appen.

Noen av de samme grepene som brukes i de mest brukte sosiale mediene som Snapchat, Instagram og Tiktok finnes også i spill som er skrudd sammen for å holde på oppmerksomheten til brukerne, men der er du inne i en fantasiverden og blir ikke påvirket av videoinnslag fra brukere fra hele verden, hissig innsamling av personopplysninger og påfølgende algoritmer.

Det vanskelige ordet: Informasjonssamfunnstjenester

I norsk lov finnes begrepet informasjonssamfunnstjenester, det er dette som til nå har definert 13-årsgrensen for sosiale medier, knyttet til personvern og netthandel.  Datatilsynet skriver: «Sosiale medier er et eksempel på informasjonssamfunnstjenester.»

En informasjonssamfunnstjeneste er en tjeneste:

• som vanligvis tar betalt
• som formidles digitalt over avstand
• som brukeren personlig oppsøker

Å ringe med telefonen er blant unntakene fra definisjonen. Å bestille flybilletter er et annet. Ordlyden «som vanligvis ytes mot vederlag» inneholder ordet «vanligvis». Kravet er altså ikke at betaling må være en del av pakken.

Denne definisjonen, samt aldersgrensen på 13 år, er altså knyttet til salg og personvern, ikke til hva som kan være skadelig eller uheldig for barn å bli eksponert for.

– En lovpålagt aldersgrense for sosiale medier, begrunnet i barnets helse, må kanskje ha en annen definisjon enn hva personvernreglene uttrykker, sier Leif Gunnar Vestbøstad Vik.

Han oppfordrer jurister, Datatilsynet og forbrukermyndigheter til å definere sosiale medier presist og avklare hvor bredt en alderslov vil ha virkning. Vil sosiale spill som Roblox, Minecraft og Fortnite rammes av en eventuell lovpålagt aldersgrense for sosiale medier? Vil utvalgte funksjoner inne i disse spillene rammes? Vil dagens skoleløsninger være innenfor eller utenfor definisjonen i lovteksten?

Kan besøke sosiale medier uten å være sosial

Youtube regnes som et sosialt medium ut fra loven om informasjonssamfunnstjenester, fordi man kan opprette konto som igjen fører til innsamling av personopplysninger.

Men det er også mulig å se Youtube-videoer uten å logge inn med konto (selv om det egentlig er aldersgrense 18 år i de noe skjulte vilkårene). Det samme gjelder Tiktok, man kan se Tiktok-videoer uten å ha Tiktok-konto. Men uten konto kan man ikke kommentere eller legge ut sine egne videoer.

Man kan altså gjeste et sosialt medium der man ser folk er sosiale og deler videoer og kommenterer, uten at man selv kan delta i det sosiale livet.

– En lovtekst må ta stilling til om barn skal kunne besøke sosiale medier uten å opprette konto. Den må presisere hva slags tjenester eller funksjoner som det skal være aldersgrense på. Ved å ikke opprette konto, slipper barn innsamling av personopplysninger samt invaderende algoritmer, men de kan fremdeles bli påvirket av feeden og kommentarene. Hvor skal grensen settes? spør Vik.

Han fortsetter:
– Barnevaktens ønske er at lovteksten bør ta vare på barnets beste i det hele slik at man ikke med iver stenger for mye. Dersom det er algoritmestyrt feed som skal begrenses for barn under en viss alder, kan lovteksten rettes inn mot det. Da kan det hende man finner en løsning der barn kan kommunisere digitalt på en barnevennlig måte under 13 år med venner. Vi kan se for oss fremtidige sosiale medier med vingeklippede funksjoner som er tilpasset barnets alder.

Man kan også regulere den bakenforliggende forretningsmodellen

–

Ingvild Ericson er stipendiat i rettsvitenskap ved BI og UiO, og har arbeidet mye med personvern for barn, hun støtter Vik sitt ønske om et gjennomtenkt forhold til hva en eventuell lovpålagt aldergrense vil omfatte.

– Dersom man kun ønsker å regulere sosiale medier, kan man ikke benytte begrepet «informasjonssamfunnstjenester». Begrepet er mye mer omfattende, og dekker de fleste kommersielle nettjenester et barn kommer i kontakt med, også online videospill. Man bør ha et edruelig forhold til hvor langt man skal gå i å begrense barns tilgang til tjenester som er blitt en del av hverdagen. Vel så viktig som å regulere barns tilgang til nettjenester, er å regulere den bakenforliggende forretningsmodellen med avhengighetsskapende algoritmer, samt å få på plass tekniske løsninger for alderskontroll, sier Ericson.

• Regjeringen går inn for lovpålagt aldersgrense for sosiale medier (lenken går til NRK)
• Aldersgrensen er noen ganger absolutt

(Hovedbilde øverst: Foto: Shutterstock / Andrey Aboltin.)