Super Mario Party Jamboree

Nintendo Switch. Dette spillet har fått anbefalt aldersgrense av PEGI fra tre år.

ANMELDELSE: Super Mario-brettspillet er tilbake og større enn noen gang. Her kan man bryne seg på artige minispill sammen med familie og venner. Et flott tilskudd til spillkvelden med andre ord.

Super Mario Party-spillene fortsetter å sjarmere i form av digitale brettspill. Fordi det er kanskje den beste betegnelsen for Super Mario Party, nemlig en variant av «brettspill» der man kaster terninger, beveger seg på spillbrett og konkurrerer om å vinne flest mulig stjerner.

Tenk Ludo, bare med artige minispill med på lag. Og innimellom disse ingrediensene er det gode doser med latter, Mario-glede og knallhøyt konkurranseinstinkt.

Super Mario Party Jamboree

Format: Nintendo Switch
Sjanger: Partyspill
Utvikler: NDcube
Utgiver: Nintendo

Super Mario Party Jamboree er altså det nyeste tillegget i serien og visstnok det aller største. Her snakker vi om over 110 minispill som man kan bryne seg på. Der bredden varierer fra grener der man konkurrerer som et lag, en mot tre og alle mot alle.

I tillegg får man syv spillbrett å bryne seg på. Det mest spennende er kanskje et fargerikt kjøpesenter, men like bak har man også en aktiv vulkan, en bilbane som er inspirert av Mario Kart og et western-inspirert spillområde.

En annen nyvinning er for de som hater omveltingen i vinnerlykken. Fordi klassiske Super Mario er kjent for at man kan spille knallsterkt, men allikevel tape mot siste runde av spillet. Fordi reglene og vinnersjansene er tidvis like kaotiske som de er tilfeldige.

Men med «pro-regler» kan man legge mer vekt på ferdigheter og la mindre være opp til tilfeldigheter. Blant annet er det mindre bonusstjerner som deles ut på slutten av spillrunden.

Man har som før et sprekt karaktergalleri å velge fra enten man trives best med Mario, Peach, Luigi og Rosalina eller vil gå for Donkey Kong og Bowser som eksempel. I tillegg er det bakt inn slik at noen dialoger byttes ut avhengig av hvilken karakter man spiller som.

Et annet grep som er tatt er justeringen på «allierte» som man kan plukke opp på spillbrettet. Før fikk man disse permanent slik at datastyrte spillfigurer kunne hjelpe til i minispill og så videre. Nå må man kjempe om å faktisk få beholde de i et minispill.

Og det er herlig med liten hyllest til Nintendo for hvordan noen av minispillene er laget basert på verdener som tilhører disse figurene.

Ellers går løypa som før ut på å samle stjerner og bonusstjerner. Rundene varer litt lengre enn det de gjorde før, men samtidig er mange av de langtekkelige animasjonene mellom hver sin tur tatt bort. Og her kan man også veksle mellom ønsket antall runder, bonusstjerner, vanskelighetsgrad på datastyrte figurer og mer.

Og så klart kan man spille opptil fire personer på en og samme skjerm i selve Mario Party-moduset.

Det er dessverre ikke noen lagmuligheter i Mario Party-moduset eller en elvebåt med minispill som tidligere var med i serien. Dette var altså muligheter for at spillere kunne samarbeide og ikke bare konkurrere mot hverandre.

Hele menysystemet til dette spillet er allikevel bygget omkring flere spilltyper. Og det finnes en egen del hvor man kan delta i minispill, også på lag med andre. Blant annet i et bananbåt-løp.

Det er også et eget rytmespill som tidligere er kjent fra serien. Nå foregår dette på et kjøkken hvor man skal snekre mat, men i takt med musikk. Og det finnes logiske hindringer som skal løses med venner, der man skal lede materialer gjennom en løype.

Og sist, men ikke minst, så kan to spillere fly rundt omkring på skjermen med vinger. Et modus som er mye artigere og fysisk enn man skulle tro. Her flakser man bokstavelig talt med hendene for å få spillfigurens vinger til å bevege på seg i spillet.

Da kan man frakte passasjerer hit og dit, slåss mot skurker eller bare sveve fritt rundt omkring på skjermen.

Det finnes også nettmodus der man skal kjempe mot Bowser og serier med minispill. Og så er det småoppgaver som man kan gjøre på spillets hovedområde, «Party plaza», hvor man kan skaffe seg spillmusikk, lese statistikk og mer.

Men dette må man altså gjøre uten en venn i samme sofa. For visse modus krever at man har hver sin spillkonsoll for spille med venner.

Hjertet av Super Mario Party Jamboree er allikevel de mange minispillene. Og her er det stor variasjon og kreativitet i hvordan oppgavene er utformet. Å treffe med pil og bue, unngå å falle fra glatte isblokker, vri på hjul for å tenne lamper, kaste snøballer, stemple området i egen farge, flykte fra hindringer og farer, unngå å bli klemt i hjel av fallende smørbrød – og så mye mer.

Minispillene er fargerike og varierte. Og det er også en hel del som krever bevegelse ved hjelp av håndkontrollen.

Magien er allikevel hvor enkle og intuitive minispillene er utformet. Ja, det kreves konsentrasjon og høyt tempo for å løpe unna livsfarlige tømmerblokker. Men minispillene kommer i en innpakning som er lett å like, fargerik og stort sett nokså selvforklarende.

Med andre ord noe alle aldre og ferdighetsnivå kan mestre. Her hjelper det også at man kan ha på et treningsmodus før minispillene starter. Der man faktisk kan øve på styringen før man kastes ut i konkurransen.

Super Mario Party Jamboree treffer godt. På den ene siden er det mer å gjøre for enslige spillere og de som liker å spille med andre på nett. Enten man slåss mot Bowser som et lag eller kjemper i rekker av minispill, så kan man delta med andre på nett eller med datastyrte medspillere.

Som familie og venner som er i samme rom og deler samme skjerm kan man løse logiske hindringer, sveve i lufta og konkurrere mot hverandre på en og samme skjerm.

Mario Party-moduset hadde vært hakket bedre om man kunne dele seg inn i lag, og ikke bare konkurrere alle mot alle. Det er ikke en umulig oppgave for Nintendo. Om enn bare man hadde samlet stjerner i en felles pott som lag, så hadde resten av spillfunksjonalitet fungert som den er.

Super Mario Party Jamboree er for alle aldre og alle nivå og årets spilleliste med minispill fungerer. De er underholdene, kreativt utformet, fargerike og fungerer rent spillmekanisk. 110 høres mye ut på papiret, men så klart fordelt utover ulike kategorier, blir det jo litt mindre å ta av når det er egne minispill for lag og bevegelsesstyring.

Men alt i alt er mye duket for kjekke spillkvelder. I hovedmoduset Mario Party er det noe taktikk og planlegging for å øke vinnersjansen. Man kaster terninger, så det er et sjansespill. Men man kan kjøpe hjelpemidler, samle mynter og konkurrere i minispill for å få enda flere mynter.

Og langs veien vil det uten tvil bli høyt konkurranseinstinkt og latter om hverandre.

Foto: Nintendo

Egnethet

Super Mario Party Jamboree har fått anbefalt aldersgrense av PEGI fra tre år.

PEGI påpeker at spillet inneholder veldig mild vold i en komisk eller abstrakt kontekst.

Videre forklarer PEGI at det er mild vold i noen av minispillene. Spillfigurer kan bli slått av både hindringer og medspillere. Spillfigurene tar ikke synlig skade, men flyr bort fra skjermen eller får stjerner rundt hodet når de blir slått.

Noen minispill kan ha skumle momenter for noen barn. For eksempel når man kjemper mot en stor versjon av bowser. Men dette er ikke veldig dramatisk eller skummelt på noen måte utover det.

Vanskelighetsgrad:

0-2 år: Under anbefalt alder fra PEGI.

3-5 år: Innholdet er egnet for barn i denne aldersgruppen, men spillet kan allikevel være vanskelig å mestre. Noen av minispillene kan være knotete å manøvrere seg i og spillet har en del menyer å trykke seg gjennom. Hvert enkelt minispill styres av forskjellige knapper.

6-11 år: Spillet anbefales for denne aldersgruppen. Kontrollene er intuitive og det er mulig å justere vanskelighetsgrad på motstanderne.

12-15 år: Vanskelighetsgraden kan økes for eldre barn, og ved å spille mot andre på nett eller med andre på delt skjerm, er graden av utfordring svært varierende.

16+: Spillet kan også være fengende for ungdom og voksne.

Trailer: