Strengt regime for skjermbruk eller fri flyt – hva er best for barna?

Hvordan forholder du deg til barnas bruk av spill og sosiale medier? En amerikansk studie fra 2018, der over 10.000 foreldre deltok, avdekket tre hovedtyper av foreldrestiler, forteller Stian Overå som er forsker ved KORUS øst.

– «Limiters» ønsker å begrense skjermbruken mest mulig. De har jevnt over et negativt syn på teknologi og romantiserer egen barndom. Blant annet ønsker de at barna skal leke mest mulig fysisk og klatre i trær, slik de selv gjorde i egen barndom. Det å utsette sosiale medier og minimere spill og skjermbruk er en prioritet for å unngå at barna opplever negative ting på nett. Ulempen er at barna heller ikke blir særlig rustet for å håndtere det digitale livet, påpeker Overå.

Når foreldrene ikke følger med, uteblir dialogen om nettbruk

Det motsatte på foreldreskalaen er «enablers», forteller forskeren. Som er langt mer positive til teknologi, sier Overå.

– Denne foreldregruppen ser på skjermbruk som kilde til læring, sosial kontakt og ferdigheter som kan overføres til skole og andre områder i barnas liv. Samtidig trekker de seg delvis tilbake ved å gi barna digitale enheter uten særlig oppfølging. De har dermed begrenset innsikt i hva barna faktisk gjør på skjermene. Barna kan møte utfordringer på nett i tidlig alder, og når foreldrene ikke følger med, uteblir dialogen om nettbruk, sier Overå.

Et sted i midten

Forsker Alexandra Samuel har også kommet frem til en tredje foreldrestil. Og det er denne som er mest balansert og som ser ut til å skape minst konflikt og flere positive opplevelser i hjemmet, sier Overå.

– Denne foreldrestilen preges av struktur og forutsigbarhet. For eksempel at foreldre i en familie bestemmer seg for at man følger aldersgrenser på sosiale medier. Samtidig er de også mer påkoblet og hører jevnlig med barna om deres opplevelser når de spiller eller er på nett. De liker å tilbringe tid med barna når de bruker skjermer, og forsøker å overføre egne kunnskaper om muligheter og risiko, forklarer Overå.

De liker å tilbringe tid med barna når de bruker skjermer

Forsker Alexandra Samuel har også spurt hvordan denne foreldregruppen deltar i barnas digitale liv. Som eksempel:

• Snakker de med barna om hvordan en app eller et spill kan brukes på en ansvarsfull måte.
• Setter de seg inn i apper og spill før barna får tilgang.
• Viser de barna en artikkel eller video om teknologi slik at de lærer om den.
• Melder de barna på kurs for å lære mer om teknologi.
• Viser de barna hvordan de bruker et nytt program eller en nettside.
• Spiller de dataspill med barna sine.

Alder spiller også inn på hva slags foreldrestil som velges, påpeker Overå. Og det er forskjell i hvordan man grensesetter for barnehagebarn kontra ungdommer for eksempel.

Hvordan lage gode skjermregler

Hvis man strever med skjermbruken i hjemmet og opplever konflikt, foreslår Stian Overå en måte å jobbe seg gjennom det på, og som forenklet kan deles inn i fire steg.

– Den første uken bør man kartlegge ønsker og behov. Og her bør man ta hensyn til hele familien, ikke bare foreldrene. Som eksempel er mange barn opptatte av at foreldre ikke melder seg ut med sin skjermbruk. For eksempel når de voksne bruker mobilen når de egentlig skal være sammen som familie. Så første steg er å forklare barna at man ønsker å få en endring i families skjermvaner. Her kan man sette av en uke der alle tenker og noterer ønsker og behov, sier Overå.

Samtalen bør handle om mer enn bare skjermtid

Samtalen bør handle om mer enn bare skjermtid. Det kan være praktiske ting som at barna bør gjøre lekser før de spiller eller hvordan foreldrene bør møte barna dersom de opplever noe vanskelig på nett. Stikkordene denne uken er å la alle ideer slippe til, ikke bli enige ennå.

– Uken etter kan alle få legge frem sine ønsker og behov, uten avbrytelser. La gjerne barna begynne, da viser man at deres stemme også teller. Her kan man også stille nysgjerrige spørsmål som hvorfor barna ønsker en spesifikk app eller et spill. Man skal ikke lage regler ennå, men øve på å ta hverandres perspektiv, påpeker Overå.

Lage felles regler

Det neste steget dreier seg om å gjøre prosessen mer håndfast. Her kan man også lage felles mål som familie, at man ønsker mindre krangling, mer tid som familie og så videre.

– Denne fasen handler om å gi og ta både for foreldrene og barna. Og man kan gjerne skrive ned avtalen. Det viktigste er at alle kjenner seg igjen i den. Den største fellen man kan gå i er å lage altfor mange punkter og krav. I tillegg bør man ikke forvente en revolusjon over natten, men heller legge til eller justere avtalen underveis, mener Overå.

Det fjerde og siste steget er å gi avtalen tid og tålmodighet, forklarer forskeren.

– Her må man teste avtalen i noen uker og gi barna ros for små fremskritt. Man kan også være tydelig om regler brytes, men bør unngå skam og kjeft. Så kan man ta en innsjekk med barna og høre mer om hvordan avtalen har gått, hva som har fungert og hva som ikke har fungert, sier Overå.

Han understreker at foreldre bør vise barna at de alltid kan komme til dem når de har opplevd noe vanskelig på nett, uten å frykte straff og reaksjoner. Som for eksempel at mobilen, spillet eller appen fjernes. Ellers  kan det føre til at færre sier ifra om vanskelige ting på nett.

Les mer:

• Hva er anbefalt maks skjermtid for barn?
• Vil hjelpe foreldre med å sette grenser for skjerm

Foto: Shutterstock / siamionau pavel

---

Tips og råd hver uke, pluss tilgang til webinarer: Ønsker du tips og nyheter om nettvett for barn tilsendt på e-post hver uke? Bli medlem av Barnevakten.

Lærere, her er undervisningsressurser om nettvett.