Ny undersøkelse: Foreldre er uenige om regler for dataspilling

Blå Kors og Barnevakten arrangerte frokostmøte 18. oktober i Oslo under arrangementet Spilluka. Her deltok en rekke fagpersoner innenfor dataspill for å kommentere resultatene som ble lagt fram i en undersøkelse utført av Ipsos. Undersøkelsen viser at i de aller fleste familier med barn mellom 6 – 12 år er det barn som spiller dataspill, og det er vanlig med uenighet mellom foreldre og barn omkring regler for spillingen:

• 7 av 10 foreldre er uenige med barna om tidsbruk
• 1 av 4 foreldre er uenige med barna om hvilke spill barna skal få lov til å spille
• 20 prosent av foreldre er uenige med barna om pengebruk

Stian Overå, sosialantropolog og spesialrådgiver i KoRus Øst, mener at det er uheldig for barn å møte foreldre som ikke er samkjørte.

– 9 av 10 foreldre som er uenige seg imellom om regler for spillingen høres mye ut. Det er samtidig kun 12 prosent som sier at de alltid eller ofte er uenige om dette. Når jeg holder foredrag møter jeg foreldre som selv har vokst opp med gaming og som synes at dette er en fin interesse å introdusere for egne barn. Men så har man kanskje en partner som er teknologi-pessimist. Da blir det to krefter som jobber imot hverandre hvor den ene vil gi mer og den andre vil redusere spillingen. Det er ikke helt heldig, sier Overå.

Frank Pedersen er pappa til Emil (Nyhrox) som vant verdensmesterskap i Fortnite i 2019. I utgangspunktet var også han skeptisk til sønnens spillingen.

– Før Emil begynte å spille var han en aktiv gutt på fotball og ski. Plutselig sa det stopp og spillingen gikk utover søvn, lekser og skole. I tillegg møtte han ikke opp til felles måltider. Det som hjalp var å sitte sammen med Emil når han spilte. Jeg stilte spørsmål og var nysgjerrig på det han holdt på med. Da snudde det hos meg, men ikke helt enda hos mor. I noen tilfeller endte jeg opp med å ta Emil sitt parti i diskusjonene om spilletid. Ved å vise positiv interesse, ble det lettere for oss foreldre å sette rammer i etterkant, sier Pettersen.

Elisabeth Wold er helsesykepleier og fagkoordinator i den ideelle organisasjonen Voksne for Barn. Hun har erfaring med å møte både foreldre og unge i samtalegrupper ved samlivsbrudd. Skjermtid er et tema som går igjen.

– Det er et behov for økt kunnskap og interesse både hos fedre og mødre. At man sammen engasjerer seg mer i spillingen til barna, mener Wold.

 

Barnevakten har to gamingforedrag for foreldre og lærere. En for barneskoleforeldre og en for ungdomsskoleforeldre. Begge tar opp foreldrerollen, det som er positivt og potensielt problematisk med gaming, samt fakta og råd for å sette gode rammer for spillingen.

Foreldre krangler med barna

Mange barn og unge er også tydelige på at det blir en del uenighet med foreldrene omkring dataspill. 4 av 10 av barn mellom 8 – 15 år sier at de ofte eller noen ganger krangler med foreldrene sine om dataspill (Blå Kors/Ipsos, 2022). En som har kjent på dette selv er Åsmund Røed som er profesjonell e-sport spiller for Brann, foredragsholder for Barnevakten og lærerstudent.

– Jeg vokste opp i en tid hvor det var lite fokus på de positive sidene med spilling. Mine foreldre så heller ikke de positive opplevelsene som jeg hadde med mestring og det sosiale. I stedet fokuserte de på utfordringene. Konfliktene gikk mye på tidsbruk, felles måltider som ikke ble holdt, og kvalitetstid med familien som foreldrene mine var veldig opptatte av, sier Røed.

Når Åsmund flyttet hjemmefra og signerte kontrakt med fotballklubben Brann som e-sportspiller, skjedde det en holdningsendring hos foreldrene.

– Spesielt hos pappa. Fra å se på FIFA som sin største fiende, ble han min største sponsor og støttespiller. Han så alle kampene jeg spilte og fulgte med. Når jeg etter hvert kvalifiserte til norgesmesterskap i FIFA og skulle til Ullevaal, kunne jeg ta med en person som følge. Jeg kunne ha valgt en kompis, men tok heller med pappa. Og da hadde vi en hel dag som gikk kun i FIFA på Ullevaal. Han snakket med voksne der og fikk et helt nytt syn på hva jeg drev på med og mine ferdigheter sett i nasjonal sammenheng. Dette var en av de kjekkeste dagene i hans liv, forteller Røed.

Stian Overå i Korus-Øst jobber med problemspilling og dataspillavhengighet. Han oppfordrer til en holdningsendring hos voksne for barnas spillinteresse.

– Jeg tror at den norske kulturen plasserer oss som et matpakkespisende og skigående folk. Det sitter nok litt inne å anerkjenne gaming som en like stueren aktivitet på linje med andre fritidsaktiviteter. På foredrag og i møte med ungdom forteller mange at foreldrene er flinke til å spørre om fotballtreninger og om hvordan de har hatt det på skolen. Men at foreldrene skulle ha spurt om hvordan de hadde hatt det i Fortnite eller FIFA, virker helt absurd for ungdommen. Så det er absolutt en vei å gå for å jobbe med verdier og holdninger, sier Overå.

Forstå barnas perspektiv

Som 12-åring opplevde Åsmund nytten av at han og foreldrene tok en prat omkring spillingen. Begge fikk luftet det de opplevde som utfordrende med familiesituasjonen.

– Jeg fikk høre foreldrenes bekymringer og de fikk høre mine. De savnet mer kvalitetstid som familie og at jeg møtte opp til middager. Jeg fikk forklare at en FIFA-kamp varte i 20 minutter og da ble vi enige om at middagsbeskjeden skulle komme 20 minutter før måltidet. Motsatt var det mitt ansvar å holde avtalen. At vi pratet sammen gjorde at jeg følte meg respektert og sett. Jeg tror at mange foreldre er gode på å snakke med andre foresatte og å søke etter informasjon på nett. Men så glemmer de kanskje det viktigste, å faktisk snakke med barna, påpeker Røed.

Stian Overå tror også at mange foreldre er bekymret for spillingen, men fokuserer mer på spilletid enn alt annet som foregår rundt aktiviteten.

– Blant annet er det flere som gjerne vil ha et konkret timetall å forholde seg til. Når blir spillingen et problem? Men det er ikke noen god indikator på om spillingen er problematisk eller ikke. Et bedre tegn er motivasjonen for spillingen. Spillproblemer er sjelden et isolert problem. Som oftest er det andre psykososiale utfordringer som fører til at barnet velger spillingen og unngår andre aktiviteter som skole, søvn og venner utenfor skjerm, sier Overå.

Han forsetter: Spillingen blir gjerne mer synlig enn andre utfordringer i det sosiale livet. Og det kan være uheldig om man som forelder prøver å ta bort det ene stedet hvor barnet faktisk opplever mestring. Så her må man tilnærme seg mer helhetlig og se om det er andre utfordringer i ungdommens liv som fører til at de isolerer seg med spillingen, mener Overå.

Kommunikasjon er nøkkelen

Hva da med foreldre som opplever uenighet seg imellom? Her mener Elisabeth Wold at foreldre må tåle både å gi og ta i kommunikasjon med hverandre.

– Så må man gå i bunn på hva det er man er redd for omkring spillingen. I en uenighet må man både tåle å gi og ta litt for å komme til enighet. Så må man se på hvilke punkter man er mest uenige om. Er det helt stopp kan det hjelpe å få inn en nøytral tredjepart som en helsesykepleier på skolen eller familievernkontoret. Ved samlivsbrudd bør skjermtid være et tema når man har de obligatoriske samtalene på familievernkontoret, sier Wold.

---

Tips og råd hver uke, pluss tilgang til webinarer: Ønsker du tips og nyheter om nettvett for barn tilsendt på e-post hver uke? Bli medlem av Barnevakten.

Lærere, her er undervisningsressurser om nettvett.