Foto: Shutterstock.com

Lær barna kildekritikk

Man skal ikke tro på alt man ser på internett eller får av meldinger på telefonen.

Her er noen tips og historier som du kan bruke for å lære barna kildekritikk. Kort sagt handler det om dette:

Det gjelder å finne flere kilder som har greie på saken og som ikke har motiv for å lyve.

Er den opprinnelige kilden troverdig?

TV 2 har god troverdighet, men i 2015 hadde kanalen en sak om at kvinner liker menn som er utrente og småfete.

Les saken: Derfor sikler damene etter «pappakroppen»

Mange menn med slappe kropper var sikkert glade for en slik opplysning, men hvem var kilden til TV 2? Var det en forskningsrapport? Eller kanskje en spørreundersøkelse?

Nei, det var en student som hadde delt sine private synspunkter.

Det var ikke engang studenten som var den opprinnelig kilden, men det var hennes romvenninne som hadde sagt at hun liker menn som har slike kropper.

Saken gikk sin seiersgang fra avis til avis. Nettstedet Sol.no viste til hva studenten hadde skrevet, og skrev selv at «pappakroppen» nå var blitt trendy. Men fremdeles manglet det statistikk som kunne bevise påstanden.

Det samme gjorde VG som skrev «Når er det disse gutta som er pop».

I VG var studenten plutselig blitt til en journalist.

Man kan kanskje si at temaet pappakropp etter hvert ble trendy og pop, for det var mange aviser som skrev om dette. Men hvilke kropper kvinner liker, må i tilfelle forskning og undersøkelser avgjøre.

Les mer om denne saken her.

Oppskrift på kildekritikk

Hva sier nettet selv om kildekritikk? Vi søkte etter «kildekritikk» og høyt opp kom Store norske leksikon. Dette leksikonet skriver at man bør stille fire spørsmål angående kilder:

  • Er kilden til å stole på?
  • Er kilden nøytral?
  • Finner du spor etter juks eller slurv?
  • Finner du svarene du trenger?

La oss stille disse spørsmålene angående dette leksikonet og se om det er en god kilde.

**Er kilden til å stole på?

Vi må lete rundt på nettsiden for å finne svar. Lenger ned står det at OsloMet er en av dem som står bak leksikonet. Hvem er OsloMet? Nytt søk. OsloMet er et nytt universitet i Norge (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus). Universiteter bør være skikket til å lage leksikon, så del 1 av testen er bestått.

**Er kilden nøytral?

Riktignok kan professorer være faglig uenige, men universiteter må kalles rimelig nøytrale, de driver ikke med politikk eller forretninger. Del 2 av testen er bestått.

**Finner du spor etter juks eller slurv?

Nei, det finner vi ikke. Det er for eksempel ikke skrivefeil i artikkelen. Teksten inneholder også mange kilder. Ikke bare det, men kildene er oppført med lenker slik at vi selv kan sjekke om kildene holder mål. Del 3 av testen er bestått.

**Finner du svarene du trenger?

Ja. Vi var på jakt etter en kort beskrivelse av hva kildekritikk går ut på, og det fant vi. Del 4 av testen er bestått.

Dette leksikonet er altså en god kilde, ifølge leksikonets egen sjekkliste.

Ved en nærmere kikk ser vi at leksikonet har en kontaktside hvor det er bilder av ansatte, vi ser både navn og telefonnummer. Kilden er altså ikke anonym, og det er et pluss. Både den som har skrevet artikkelen og de som har støttetjeneste, står frem med navn. Det styrker leksikonet som kilde, for det er mulig å stille kildene til veggs.

Det er også mulig å kommentere slik at mulige feil kan rettes, også dette styrker kilden.

Disse punktene kan ikke alene bevise at det en kilde skriver, er sant. Men slike punkter hjelper på troverdigheten.

Flere sjekkpunkter

Her er enda flere spørsmål som kan stilles angående kilder.

Er kilden ekte?

Sjekk gjerne nettadressen for å se om kilden er ekte.

Var eller er kilden tett på det som beskrives?

Er kilden et øyenvitne? Var kilden til stede under det som skjedde?

Er kilden den opprinnelige kilden?

Hvis en kilde selv har kopiert en annen kilde, er det ikke like troverdig som når man leser hva den opprinnelige kilden skrev.

Har kilden interesser i saken som omtales?

Eiendomsmeglere har tendens til å si at boligprisene vil stige. Fagforeninger har tendens til å si at lønningene er lave. Bankrådgivere har tendens til så si at du kommer til å få god avkastning. Bloggere har tendens til å snakke positivt om produkter som de får betalt for å snakke om.

Har kilden tyngde i saken?

Landslagstreneren har mer peiling enn naboen din når det gjelder fotball.

Hva slags motiver kan dårlige kilder ha?

Dårlige kilder kan ha disse motivene for å komme med slurv og halvsannheter:

  • De ønsker oppmerksomhet, det er gøy å bli kjendis, derfor lyver de for å komme på tv eller bli klassens midtpunkt
  • De ønsker mer makt og bruker negative ord om andre politikere, kolleger eller elever
  • De ønsker å tjene penger, derfor roser de produktene sine opp i skyene

Sjekkliste

En annen måte å sjekke kilden på, er å stille disse spørsmålene:

  • Hvem står bak nettsiden? (Les «Om oss» i menyen.)
  • Hvorfor er nettsiden etablert/startet? (Er det for å selge noe?)
  • Hvordan ser nettsiden ut? (Ser den seriøs ut?)
  • Kan du få informasjon fra andre kilder? (Sørg for at du har flere kilder.)

Melding på Snap

Når barnet ser en melding eller en nyhet på Snapchat, kan det være greit å utøve lignende kildekritikk som når barnet gjør lekser eller ser nyheter.

La oss si at en elev sender denne meldingen: «Hele klassen får fri i morgen!» Da bør man spørre: Er kilden troverdig? Er kilden den opprinnelige kilden? Finnes det flere opprinnelige kilder, det vil si kilder som ikke bare kopierer hva andre har sagt? Har kilden tyngde i saken? Har kilden interesser i saken?

Eller: «Marianne blikket meg på bussen i dag!» Har kilden interesser i saken? Er kilden ute etter oppmerksomhet? Kanskje kilden driver med mobbing? Finnes det flere kilder som kan si noe om saken

Underholdningsprogrammer

Noe barn kanskje kan bli lurt av, er når avsenderen har stor patos. Aristoteles snakket som kjent om etos, patos og logos innen formidling. Patos handler om hvilken grad avsenderen har appell. Avsenderen kan overfor barn for eksempel være teatralsk eller morsom. Det kan være overbevisende, men det betyr ikke nødvendigvis at avsenderen snakker sant.

Når barn ser underholdning på YouTube, bør de kjenne til at programlederen kanskje egentlig er en selger som bruker sin patos for å overbevise dem. Programlederen, eller bloggeren eller vloggeren, viser frem med stort engasjement nye spill eller dingser, og får betalt for å gjøre nettopp det.

Produktomtaler

Og da er vi over på produktomtaler generelt. Fortell gjerne barna at positive produktomtaler kan være lagt ut av nettbutikkene og leverandørene. Barna må forsøke å finne nøytrale omtaler.

Forskere

Men forskere må vi da kunne stole på? Noen forskere vil gjerne bli berømte, derfor jukser de for å vise frem fantastiske resultater. For å være sikker, bør man som alltid ha flere kilder. Er det andre forskere som på egen hånd har kommet frem til samme resultat?

Du kan også fortelle barna at statistikk kan gi et helt feil bilde, selv om tallene ser vitenskaplige ut. Noen ganger er tallene rett og slett for gamle. Andre ganger er spørsmålet stilt feil.

Et eksempel:

100 elever er i skolegården. 90 av dem ser en slåsskamp. Noen uker senere får alle elevene en spørreundersøkelse fra FAU: «Har du sett slåssing på skolen i det siste?» 90 elever svarer ja. Dermed tror foreldrene at det er mange slåsskamper hele tiden. 90 prosent av elevene har jo sett en slåsskamp i det siste! Men det var altså kun én slåsskamp.

Illustrasjonsfoto: Shutterstock.com