Hvor mye bør foreldre overvåke barna digitalt?

Her er noen eksempler på hvordan barn kan bli overvåket av foreldrene:

• Elektronisk dørlås
• Lokasjonskart i Snapchat
• Foreldrekontroller i appene
• Lyttefunksjon i barneklokker
• Smarte høyttalere
• Overvåkingskameraer
• Gjennomlesing av historikken i nettleseren
• Data fra helseapper

Redd Barna og Advokatfirmaet Wiersholm inviterte til frokostmøte om barns rett til privatliv, tirsdag 20. januar 2026. Tittelen for frokosten var: Regulering av smartteknologi i dagens regelverk: Hvordan ivaretas barnets rett til personvern?

En juridisk preget rapport på 38 sider ble lagt frem: Regulering av smartteknologi i dagens regelverk: Hvordan ivaretas barnets rett til personvern? Den er skrevet av Herman Bostad og Nora Melberg fra Wiersholm (bildet over). Videoen er tilgjengelig på nettet i fire uker.

Både Grunnloven, Barnekonvensjonen og GDPR-reglene skal sikre barns personvern, men det er samtidig lite samfunnet kan gjøre dersom foreldrene går for langt i sin overvåking av barna. Det er også vanskelig å fastsette en absolutt personverngrense som ikke skal overskrides innad i familier.

Målet for foreldre bør være finne en passe balanse mellom å utøve omsorg på den ene siden, og barnets rett til privatliv og personvern på den andre.

Overvåker også andres barn

Enkelte barneklokker kan brukes til å lytte til samtaler som barnet har med andre barn, læreren eller naboen. Det er etter norsk lov ulovlig å bruke utstyr for å lytte til samtaler som en selv ikke deltar i. I rapporten som ble lagt frem på frokostmøtet, ble dette problematisert.

Både ulemper og fordeler ved overvåking

Rapporten peker på at Datatilsynet og Barneombudet har advart mot at overvåkning kan gi en nedkjølingseffekt. Kanskje barnet unngår situasjoner fordi det vet at foreldrene følger med. «Overdreven innblanding fra foreldre kan også svekke barnets evne til selvstendig kritisk tenking.»

Den langsiktige effekten av overvåking

Hva skjer på lang sikt? Dette spørsmålet stilte Jasmin Omer som er juridisk rådgiver i Datatilsynet (bildet over). Det er en risiko for at hvis foreldrene overvåker barna tungt, vil barna oppfatte dette som normalt og ta med seg den holdningen videre til arbeidslivet og andre steder og godta tung overvåking der samt overvåking fra kommersielle aktører.

Selv om overvåking kan gi trygghet begge veier, kan for mye overvåking også bli en navlestreng som gjør at barnet ikke utvikler nok selvstendighet.

Flere av de ti som holdt innlegg, pekte på at foreldre bør bevisstgjøres om sidene ved overvåking, man la også vekt på  at teknologiselskapene må få større ansvar for å sørge for bra personvern. Omer nevnte at enkelte barneklokker har vært for lette for fremmede å hacke for å se hvor barnet befinner seg eller lese meldinger som er sendt til foreldrene. Selskapene må sørge for trygt personvern også ved slike forhold.

Samler opp persondata til barnet fyller 18?

Jasmin Omer tok også opp et viktig poeng: Bigtech lover gjerne å ikke benytte persondata fra barn til å vise barna annonser. Men hva skjer når barnet fyller 18 år, kan da alle persondata som bigtech har samlet inn i årene før, plutselig benyttes?

Barnevakten har nevnt denne usikkerheten flere ganger, blant annet om skoleløsninger. Omer forklarte at problematikken kanskje ikke er godt nok regulert.

Sporing er blitt vanlig

Silje Berggrav i Redd Barna (bildet over) undersøker for tiden hva tenåringer mener om at foreldre og venner overvåker dem digitalt. Hun sa at sporing har blitt en naturlig del av hverdagen i familier og blant venner og at kartet i Snapchat brukes mye. Med dette kartet kan man se hvor vennene befinner seg. I løpet av året vil hun komme med en rapport om hvordan barn opplever dette. Les mer her.

• Videoopptak: Innslagene fra denne frokosten kan du se her. Opptakene blir liggende offentlig i fire uker.

Les også