Digitale skoleløsninger uten nasjonale retningslinjer

De digitale skoleløsningene tilbyr elevene alt fra lagring i skyen til bruk av apper for skriving, regning, chat og mye annet. Skolene velger gjerne løsninger fra globale giganter som Apple, Google og Microsoft. Er selskapene rett og slett snille når de lar skolene bruke deres løsninger nesten gratis, eller har de markedsmessige baktanker?

Og er skoleløsningene trygge? Eller lekker de personopplysninger – enten fra skoleløsningene selv eller måten skolen og elevene bruker dem på?

Google lover å ikke overvåke barna slik selskapet vanligvis gjør med oss alle for å vise persontilpasset reklame etterpå. Selskapet overlater også til den enkelte skole å ha rutiner for sletting og så videre. Det Google sørger for, er blant annet at filene er trygge mot hacking i Googles sky.

I fjor stilte vi i våre spalter en del spørsmål angående skoleløsningene

• ALDERSGRENSE: Er det egentlig 13-årsgrense på skoleløsninger fordi de samler inn personopplysninger og opererer som sosiale medier?
• VANER: Er det greit at Google i skoleløsningen står for både maskintype, operativsystem, nettleser, skylagring, konto, arbeidsapper, søk og e-poster og at skolen på den måten påfører barna merkevarepreferanser og digitale vaner over 10 år?
• AVTALE: Hvorfor må foreldre underskrive på at de må erstatte skader på maskinene, mens skolen på sin side ikke må underskrive noe som helst når det gjelder personvern og foreldrenes medbestemmelse samt bruken av maskiner og programvare?
• DELING: Er det greit at tredjeklassinger kan dele familiebilder i klassens intranett uten at foreldrene gir tillatelse og uten at det er avklart et modereringsansvar?
• HJEMMEBRUK: Hva skjer når barna bruker skolemaskinen hjemme? Hvilke avtaler mot overvåking og persontilpasset reklame gjelder da?
• ETTERPÅ: Hva skjer når barna slutter grunnskolen? Hva er da søkbart i skolens egne systemer? Hvem kan søke? Hvilke sletterutiner har man? Og hvilke opplysninger sitter de store dataselskapene tilbake med?

Tidligere i år fikk vi høre om en lærer som fortalte på foreldremøtet at han til enhver tid kunne sjekke hvilke foreldre som var pålogget skoleløsningen. Hvilke metadata sitter kommunene på om elever og foreldre? Og hva havner hos leverandørene av skoleløsningene? Det er to av mange spørsmål som foreldre sikkert ønsker å få svar på.

Må Statens advokater på banen?

Datatilsynet mener at Googles vilkår er så vanskelige at man ikke kan forvente at kommuner med små ressurser har kompetanse til å forstå konsekvensene for den enkelte elev. Ansvaret for slike avtaler bør ligge på nasjonalt nivå, uttaler direktøren i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon, til Bergens Tidende.

Googles egen beskrivelse av skoleløsningen åpner med et rimelig lettfattelig språk. Et av punktene sier: «Hvordan samler Google-tjeneste inn informasjon når de bruker G Suite for utdanning-kontoer?» Der finner du blant annet en lenke som heter «Les merknaden om personvern for G Suite». Den lenken fører deg hit.

Her er språket ikke like lettfattelig, men det står at formålet er at foreldre skal få innsikt i hva Google samler inn av elevopplysninger.

Et av punktene sier: «Posisjonsinformasjon i henhold til ulike teknologier, herunder IP-adresse, GPS og andre sensorer.»

Hva betyr punktet? Betyr det at læreren kan se GPS-posisjonen til hver elev? Som forelder sitter man igjen med mange spørsmål når man leser slik informasjon. Er det opp til den enkelte skole å bestemme om den skal ha tilgang til elevenes GPS-posisjoner? Eller handler setningen om at elevene skal kunne se sin egen posisjon på Google-kartet?

Informasjonen fra Google, som altså skal hjelpe foreldre med å forstå hva Google samler inn av opplysninger, sier videre:

«Disse tjenestene leveres til skoler i henhold til den enkelte skolens G Suite for utdanning-avtale og eventuelt tillegget om databehandling.»

I parentes skriver Google: «Hver enkelt bruker eller foresatt kan kontakte skolen sin for å spørre om skolen har godtatt tillegget om databehandling.» Men tillegget er på over 7000 ord og er skrevet på engelsk i juridisk språkdrakt. Det er umulig for foreldre flest å forstå hva dette tillegget betyr for den enkelte elev, derfor har ikke foreldrene forutsetninger for å kunne stille kritiske spørsmål til skolen (eller skoleeierne som er kommunene).

Og de foreldrene som både orker å lese tillegget og alle de andre tekstene – og som faktisk forstår innholdet – har antagelig ikke vetorett mot skolens beslutninger. Eller har de det? Det er veldig mye som er uavklart når det gjelder de nye digitale skoleløsningene som elevene involveres i.

Et enkelt spørsmål: Har for eksempel skolen plikt til å ha moderatorer i klassechaten? Gjelder en eventuell moderatorplikt kun i skoletiden? Kan en moderatorplikt outsources til hvem som helst?

Et annet spørsmål: Det virker som at Google krever at skolen må innhente tillatelse fra foreldrene, i hvert fall i visse tilfeller. Er det slik man skal forstå avtaleteksten?

Vi har fetet ut hva Google skriver i g-suite-avtalen: «2.5 COPPA og samtykke fra foresatte. Hvis kunden tillater at brukere under 13 år benytter tjenestene, samtykker kunden, som påkrevd i henhold til Children’s Online Privacy Protection Act, i innsamling og bruk av personopplysninger i tjenestene, slik det er beskrevet i merknaden om personvern for G Suite for utdanning, fra disse brukerne. Kunden må innhente samtykke fra foresatte til innsamling og bruk av personopplysninger i tilleggstjenestene brukerne skal få tilgang til, før kunden gir brukere under 18 år tillatelse til å bruke disse tjenestene.»

Hvilke tjenester er det denne delen av avtalen gjelder for? Innhenter virkelig skolene (kommunene) tillatelse fra foreldrene? Kan foreldre nekte å gi samtykke?

Dette landskapet er så komplisert at det er behov for flere nasjonale retningslinjer og kanskje også nasjonale forhandlinger med selskapene.

Mer ressurser må til for å beskytte barna

Det er mange spørsmål som ikke er avklart med de nye skoleløsningene som er rullet ut de siste årene. Når det gjelder sikkerhet, er dette blant punktene man må se nærmere på:

• Hva læreren kan se/dele
• Hva andre ansatte kan se/dele
• Hva elevene kan se/dele
• Hva leverandøren kan se/dele
• Hva foreldre kan se/dele
• Hvem som kan kontakte barnet i løsningen
• Hva som er søkbart når eleven slutter
• Hvor sikker datalagring man har
• Hvor sikre rutiner man har

Bergen kommune fikk i fjor milliongebyr fra Datatilsynet fordi passord og brukernavn til 35.000 brukere lå tilgjengelige for elever og ansatte i grunnskolen. Samme år gikk en del kommuner ved Gardermoen sammen om en felles skoleløsning der en uheldig bivirkning var at i teorien kunne elever fra 1. klasse bli videokontaktet av fremmede ungdomsskoleelever fra andre kommuner, fordi brukernavn og kontaktmulighet lå åpent. Muligheten ble stengt da enkelte foreldre reagerte.

Opplæringsloven og FNs barnekonvensjon kan forstås slik at skolen har ansvar for å begrunne også digitale løsninger i hensynet til «barnets beste». Det må vi som foreldre være trygge på blir fulgt opp av myndighetene.

– Nå begynner Datatilsynet å gå kritisk til verks for å finne ut hva som skjer med elevenes personopplysninger i Googles skoleløsning. Det er bra. Barnevakten avventer i spenning konklusjonene til Datatilsynet. Skal man se på alle aspekter, må man ikke kun se på dagens lovverk og risikoen ved spredning av personopplysninger. Vi trenger noen som på nasjonalt nivå går gjennom alle aspektene og kommer med forslag til flere retningslinjer for skoleløsningene, sier Leif Gunnar Vestbøstad Vik som er daglig leder i Barnevakten. 

Foreldre klaget til Datatilsynet

Hva skjer med metafilene? Dette er et av mange spørsmål fra Diana C. Turcu i Bergen som ikke vil at datteren skal bruke skoleløsningen fra Google. Hun klaget Googles skoleløsning inn for Datatilsynet.

Også Anja Salzmann er blant foreldrene som har klaget til Datatilsynet. Hun mener at kommersielle Google bør byttes ut med regulerte og transperente nasjonale eller europeiske løsninger. Salzmann mener at kommunene ikke har kompetanse til å vurdere Googles skoleløsning

Les også:

Barnevaktens undersøkelse blant lærere og foreldre

Googles skoleløsning – dette bør foreldre vite

Er det 13-årsgrense for digitale skoleløsninger?

Risikoen i de digitale skoleløsningene

Barnevakten anbefaler dataavtale mellom skole og foreldre

Googles algoritmeetikk – holder den for barna?

Google sporer barna – slik unngår du det

Vet du hvem barnet ditt chatter med i skoleløsningen?

Bli medlem av Barnevakten