Hvordan avsløre AI-bilder

Det er ikke all bruk av AI-bilder som er uetisk, men man bør for eksempel ikke gi inntrykk av at AI-bildet viser en ekte person. Det var nettopp det for eksempel en norsk bank gjorde i noen annonser høsten 2023. Annonsene ble avslørt av en venn av Barnevakten, deretter spredde nyheten seg i flere store aviser. Mer om det lenger ned. La oss først skynde oss til listen med tips:

Hvordan sjekke at AI-bildet av en person er ekte

Avsenderen: Se om avsenderen skriver at bildet er kunstig. Noen ganger løsningen så enkel. Det kan hende at avsenderen slett ikke forsøker å lure deg.

Vannmerke: Se etter vannmerke fra AI-programmet, det er en form for logo som kan være plassert i ytterkanten av bildet. Selvsagt kan avsenderen ha klippet bort vannmerket. Men hvis det står der, så er bildet raskt avslørt som kunstig.

Metadata: Med et bildeprogram, for eksempel Photoshop, kan du sjekke bildefilens metadata. Kanskje står det der at bildet er laget av AI. Men husk at selv om det står et mer troverdig fotografnavn der, så kan det være juks. Fotografer som er flinke i bildeprogrammer, kan overstyre metadata. Eller man kan ganske enkelt ta et bilde av skjermen og lagre bildet på nytt.

Feil: Se etter feil i bildet, dette er den morsomste detektiv-jobben.  Kunstig intelligens sliter en del med å tegne hender og fingre, slik er det nå i 2023 i alle fall, før kunstig intelligens er utviklet enda mer. Kikk nøye på bildet, kanskje personen har seks fingre? Kanskje er det antydning til briller på høyre side i ansiktet, men ikke på venstre?

Kulturelle eller logiske feil: La oss si du ser på et bilde som viser norske bunader. Se en gang til på bildet, kanskje klærne bare minner om norske bunader? Se også etter logiske feil, slik som at et utendørs stearinlys brenner når det regner.

Konsistens: Er det flere bilder av samme person fra samme situasjon? Da bør klærne se like ut på alle bildene, personen bør for eksempel ikke ha fått ny farge på skoene fra det ene bildet til den andre.

Tekst: Står det et reklameskilt eller noen bøker i bakgrunnen i bildet? Består teksten av bokstaver som står i tilfeldig rekkefølge, eller vises det faktisk ekte ord?

Omvendt bildesøk: Kanskje noen før deg har avslørt at bildet er falskt? Bruk omvendt bildesøk for å finne andre som har lagt ut det samme bildet.

Sjekk nyhetene: Hevder avsenderen at bildet er fra en nyhet? Da kan du sjekke avisene om de bekrefter saken.

Få hjelp av programmer: Det finnes nettsteder der du kan laste opp bilder som du lurer på er laget av AI, for eksempel denne. Da vil nettsiden ta en kontroll av bildet og fortelle deg om det antagelig er kunstig eller ikke.

Avslørte «Liksom-Harald»

En av Barnevaktens venner avslørte at Sparebank 1 brukte fiktive personer i sine annonser. Fiktive personer som pyntebilder er innafor etisk. Problemet var at banken lot som at bildet viste en ekte kunde. Annonsen hadde denne teksten: «Harald (29) tjener penger uten å løfte en finger. Finn ut hvordan.»

Vår venn skrev til banken at bildet så ut som et bilde laget av kunstig intelligens, nærmere bestemt programmet Midjourney. «Er Harald ekte?» spurte han.

Banken svarte først at Harald var ekte, men dagen etter hadde banken sjekket nærmere i egne rekker og hadde da funnet ut at bildet var AI-generert. Banken tok lærdom av dette og mener nå at hvis de navngir en kunde i annonser, da skal bildet være ekte. Og hvis de bruker et AI-generert bilde i en annen sammenheng, skal bildet merkes.

Deretter spredde saken seg til flere riksdekkende aviser.

Hvordan klarte vår venn å se at bildene var laget av kunstig intelligens?

Barnevaktens venn lager selv en del kunstige bilder ved hjelp av Midjourney i jobbsammenheng, så han kunne kjenne igjen estetikken som denne AI-en produserer. Han har også tatt portrettbilder i mange år i jobbsammenheng, og vet derfor hvordan bilder laget med ekte kameraer ser ut.

Her er noe av hva han reagerte på i bildet av Liksom-Harald:

• Huden er for glatt. Den mangler porer eller flere uregelmessigheter som for eksempel føflekker.
• Hårstråene mangler detaljrikdom. De er slått sammen til litt svevende tuster og ser for glatte ut. Det burde ha vært mulig å se flere enkelthårstrå. Håret ser ut som at det er digitalt tegnet på en Ipad.
• Den uskarpe bakgrunnen er typisk for AI-bilder når man ber om realistisk foto. Bakgrunnen blir overdrevent jevn i uskarpheten. Det mangler altså tekstur eller litt flere detaljer i uskarpheten her og der, slik man kan oppleve med virkelige kameraer.
• Det mangler også tekstur på asfalten rett bak Liksom-Harald. Dette området hadde vært mer skarpt dersom bildet var tatt med et ekte fotoapparat. Normalt er det en stigende grad av uskarphet bakover mot horisonten.

Eksempler på feil i AI-bilder

For en drøy uke siden skrev Barnevakten at kunstig intelligens fra Microsoft nekter å lage bilder fra enkelte land.  I den forbindelse fikk vi produsert noen AI-bilder som vises i artikkelen.

Under er et av bildene forstørret, det viser at armene til publikum er et sammensurium.

Også bildet nedenfor er en forstørret utgave. Taket er usedvanlig blankt til å være en 1000 år gammel stavkirke, det virker også som at mønsteret på taket er ujevnt.

Man ser også en døpefont av stein plassert utendørs, det er uvanlig. Trekonstruksjonene ute på gresset kan minne om kirkebenker, men ser mer ut som en hinderløype eller gjerde. Man har også tent stearinlys utendørs, det er slett ikke umulig, men uvanlig.

Og hva er egentlig kunstverket som er på toppen av stolpen? Dette er hint som gjør at man bør sjekke bildet nøye.

Også det neste bildet er forstørret. Det viser at jakkeermet flises opp og at armen mangler i sprekken:

Vel, slik er stillingen på slutten av 2023. AI-bilder kommer til å se enda mer ekte ut med årene og det vil bli vanskelig å avsløre hvilke bilder som er laget av kunstig intelligens.

Det som kommer til å bli enda mer viktig fremover, er hvem som er kilden til et bilde. Stoler du på kilden, stoler du også på bildet.

Tren deg på å avsløre AI-bilder

• Du kan lage AI-bilder her.
• Du kan teste hvor god du er til å avsløre AI-bilder her.

(Hovedbilde helt øverst i denne artikkelen: Shutterstock / SmLyubov.)

Les også

• Barn kan få økonomiske krav ved deling av robotbilder
• Startside for kildekritikk
• Hvordan avsløre falske nyheter
• Startside om kunstig intelligens
• Er det trygt for barn å benytte kunstig intelligens i skolen?