Facebook

Totalt 89 prosent av barn og unge i alderen 9 til 18 år bruker ett eller flere sosiale medier ifølge Medietilsynets undersøkelser om barn og unges medievaner (Barn og Medier: 2018). Snapchat og Instagram er størst, men man finner også 54 prosent av aldersgruppen på Facebook. Det er imidlertid først fra trettenårsalder at mange skaffer seg en Facebook-konto ifølge undersøkelsen.

Facebook er nok også det sosiale mediet mange voksne selv kjenner til og bruker. Blant annet fordi Facebook er av de lengstlevende tjenestene, tilgjengeliggjort for allmennheten allerede i 2004. Så selv om plattformen har endret seg opp gjennom årene, så har ikke forandringene vært for omveltende slik at mange faller av.

Basisen for plattformen er nettverksbygging og at man skal ha mulighet til å dele innhold ut mot en større flate. Antallet personer man når ut til varierer avhengig av hvor stor kontaktlisten er. Men det er også mulig å dele video, bilder og tekst som er tilgjengelig «offentlig» – altså for hvem som helst, og ikke bare venner som er blitt lagt til i kontaktlisten.

Så snart man har opprettet kontakt med noen, eller likt en side, dukker det fortløpende opp innhold fra disse aktørene (i tillegg til reklame) på hovedsiden/startsiden din.

For å opprette en konto på Facebook må man være 13 år, ifølge utviklernes brukervilkår. Man må oppgi fullt navn og fødselsdato for å registrere seg, og så kan man velge å knytte seg opp med enten telefonnummer eller e-postadresse.

Taster man inn at man er yngre enn 13 år, får man ikke opprettet konto. Det finnes altså ingen samtykkeløsning slik at foreldre kan verifisere at de har gitt tillatelse dersom barna er under tretten år.

Det er gratis å laste ned og bruke Facebook, bortsett fra bruk av mobildata dersom man ikke er tilkoblet et trådløst nettverk. Det betyr allikevel ikke at utviklerne mangler inntekter basert på brukerne sine. I Facebooks personvernerklæring forklarer de at de blant annet samler inn data fra brukerens kommunikasjon og atferd.

En måte dette viser seg på er ved at man utsettes for målrettet reklame. For eksempel ved at det dukker opp en annonse for et vaffeljern dersom man nylig har søkt på oppskrifter på vafler for eksempel, eller ved at man får alders- og interessetilpasset reklame. I tillegg til at det dukker opp reklame i brukersnittet til tjenesten, er Messenger og Facebook også kanaler der man kan kommunisere ut mot eller få innhold fra bedrifter, kommersielle interesser, kjendiser og ulike typer organisasjoner.

Så det er greit å ha i bakhodet at man på sett og vis både er «kunde» og bruker hos Facebook til en og samme tid. Og dette er en plattform der venner og kommersielle interesser eksisterer side om side.

Tjenesten er bygget opp ved å samle mange profiler på ett og samme sted. Personer har en profil, men også kjendiser, fotballag, bedrifter og organisasjoner kan ha profiler på Facebook. I tillegg til at man kan skrive på andres sider, kan man være medlem av og kommunisere i grupper og på sider. Sistnevnte kan best beskrives som Facebooks utgave av hjemmesider/nettsider.

Når man oppretter en profil oppfordres man til å oppgi så mye informasjon som mulig om en selv. Det kan være profilbilder, hjemby, arbeidssted, venner, utdanningsnivå, favorittfilmer og mer. En variant av selvbiografien med andre ord. Hvor mye og hva som blir tilgjengelig for andre, velges selv. Man må ikke skrive inn på alle punktene Facebook ber om, og det er mulig å justere personverninnstillinger slik at kun venner i kontaktlisten skal ha tilgang til å se noe av informasjonen, og at noe skal være offentlig for alle som går inn på profilen for eksempel.

Det er lurt å være kritisk til hvor mye og hva som deles av personlig informasjon. Kanskje skal ikke fremmede ha tilgang til  å vite alt mulig om deg. Og selv om kun godkjente venner skal få innsyn, så kan vennelistene bli ganske lange med mindre man er nøye på hvem man godkjenner eller ikke som venner.

Der noen apper fokuserer på å kommunisere med en om gangen, eller i grupper, har Facebook som nevnt mer fokus på å kommunisere mot en større målgruppe. Jo flere venner og bekjente man har i kontaktlisten, jo flere får tilgang til innholdet man deler.

Men man kan også organisere kontakter i «bekjente», «nære venner» og så videre. Så kan man justere synligheten til delingen deretter og om kun nære venner, eller alle venner skal få tilgang til å se det for eksempel.

Det er mulig å dele mye forskjellig innhold på Facebook. Det kan være lenker, tekst, bilder, emoji-ikoner, GIF-er (korte videsnutter), direktesendt video og mer. Appen har også muligheter for at man kan legge til filtre og effekter slik at man kan gjøre enkel redigering på video/bilder før dette publiseres.

I praksis er Facebook en kanal som kan brukes til mangt.

Ved frokostbordet kan man lese nyheter og i neste øyeblikk kan man shoppe ved at man trykker på en reklamelenke til en nettbutikk. Dagen etter deler man et ferieminne med vennene sine, så samkjører man kanskje neste treningstid til håndballen på kvelden.

Kommersielle, politiske og sosiale relasjoner lever side om side.

I tillegg har appen underholdningspotensial ved at den har en egen videoavspiller som automatisk strømmer video på samme måte som på Youtube. Her kan barn og unge se alt fra sport, til komisk innhold og nyheter. Det dukker også opp innhold her som kan være støtende, skremmende eller voldelig for barn og unge.

Selv om Facebook har en policy mot blant annet rasistisk, voldelig og seksuelt innhold, så er terskelen iblant nokså lav for hvilken type innhold som dukker opp både på strømmesiden og av innhold som andre brukere deler. Det er også mulig å gå inn på for eksempel nyhetssider og se videoklipp med innhold her fra for eksempel krig, katastrofer og lignende som er ment for en voksen målgruppe.

Men det er mulig å rapportere innhold man mener strider imot Facebooks vilkår, men det er ikke alltid slik at Facebook er enig i at retningslinjene er brutt.

Det er også mulig å se live-streaming som andre legger ut – altså innhold der noen filmer seg selv eller andre på direkten. Og Facebook har en del spill som man kan spille med andre.

Facebook har en rekke skandaler i bagasjen når det gjelder personvern og sikkerhet. Selskapet lot for eksempel tredjepartsapper samle informasjon om brukernes venner, millioner av passord lå i klartekst på sine egne servere og private bilder fra nesten 7 millioner brukere ble ved en feil delt offentlig. Selskapet har fått flere gigantbøter for dårlig personvern og datasikkerhet, blant annet en bot på 5 milliarder dollar etter Cambridge Analytica-skandalen.

Nettleseren din kan ha funksjoner som stanser noe av informasjonen som Facebook samler inn om deg «utenfra og inn», men disse må i tilfelle slås på. For eksempel nettleseren Firefox skriver: «Facebook-knapper som vises i nettbutikker, nyhets- og andre nettsteder, inneholder sporere som forteller Facebook hvor du har vært på internett. Til og med hvis du aldri bruker disse knappene til å like eller dele, kan sporerne fortsatt samle inn data om din nettlesing.» Men disse «utenfor Facebook»-dataene kan altså nettleseren forhindre hvis du vil.

Egnethet

Facebook er merket «foreldreveiledning» av PEGI og 12+ år i App Store.

Foreldreveiledning brukes som merking når innholdet i appen ikke kan vurderes på forhånd. På Facebook endres innholdet hele tiden avhengig av hva brukerne velger å dele med andre. PEGI forklarer derfor ved slike tilfeller at foreldreveiledning innebærer at innholdet i appen kan være, eller kan ikke være, egnet for barn.

App Store (Apple) begrunner aldersmerkingen med at innholdet kan bestå av ufint språk og grov humor, bruk av rusmidler, seksuelt innhold og voksen tematikk.

Innholdet med tekst, videodeling, bilder og taleopptak kan være positivt og oppbyggende eller negativt og ødeleggende avhengig av hva som blir sagt, skrevet og delt mellom avsender og mottaker eller delt ut offentlig til en målgruppe.

I utviklernes (Facebooks) vilkår angis en grense med minimum fylte 13 år for bruk av tjenesten. Vi oppfordrer foreldre til å lese vilkår og til å sette seg inn i personvernerklæringen.

Vi vil også oppfordre foreldre til å gå gjennom gode personverninnstillinger med barna dersom de skal bruke Facebook. Blant annet er det mulig å rapportere støtende/ufint innhold (trykk på de tre prikkene ved innholdet og velg «finn hjelp, eller rapporter innlegget»).

Det er også mulig å rapportere og blokkere brukere, eller så kan man velge å slutte å se innlegg fra kontakter, men fortsette å være venner.

Man kan også velge om kontoen skal være synlig gjennom søk på nett eller ikke. Og om hvem som skal ha mulighet til å sende venneforespørsler alle/venners venner. Man kan også angi hvem som kan finne deg ved hjelp av telefonnummer og epostadresse. Disse innstillingene gjøres inne på personverninnstillinger.

I tillegg bør man jevnlig gå gjennom hvilke apper og nettsider som skal ha tilgang til din informasjon på Facebook, for eksempel om man velger Facebook til å logge inn på tjenester som Spotify for eksempel.

Varsler kan også skrus av i innstillinger, og ellers anbefaler vi at man velger totrinnsverifisering for å sikre kontoen ytterligere. Appen sender da en kode på SMS som man må taste inn dersom man logger inn på Facebook fra en ukjent enhet.

Man bør også justere stedsinnstillinger. For eksempel om Facebook ikke skal ha lov til å bruke mobilens GPS-plassering i det hele tatt eller kun når appen er i bruk.

Testet på iOS

Hvordan vurderer Barnevakten apper?

Les våre kriterer for appanmeldelser

Bli medlem av Barnevakten