Trenden fra 2024 fortsatte inn i 2025. Myndigheter og foreldre ble stadig mer skeptiske mot bigtech og sosiale medier. Flere land innførte aldersgrenser og alderskontroller. Og mange norske foreldre bestemte seg for å ikke gi barna smarttelefon.
5 av 10 barn i alderen 8-12 år i Norden har blitt kontaktet av fremmede på nettet. 2 av 10 har opplevd at noen vil chatte med dem privat, ifølge en undersøkelse fra Xplora.
Fra 10. desember 2025 må alle sosiale medier i Australia ha alderskontroll, ifølge loven. Alderskontroll er umulig å få til, har bigtech sagt i mange år. Men nå tvinges selskapene til å finne løsninger. Kanskje enkelte av løsningene kommer til Norge om noen år.
Omegle ble offisielt nedlagt i 2023, men siden da har det dukket opp flere nettsider med samme navn og logo. Politiet mener risikoen for overgrep er til stede på slike plattformer.
Algoritmene kan sende barna inn i en negativ eller positiv strøm av videoer. Det finnes noen grep barna kan ta for å redusere risikoen for å havne i en negativ feed.
Krav om alderskontroller på nettet sprer seg, enten for sosiale medier eller for pornosteder. Med den ferske loven fra Missouri denne uken har nå halvparten av statene i USA pålagte alderskontroller for ulike tjenester på nettet.
To australske tenåringer er frontfigurer for et søksmål i høyesterett i Australia. Organisasjonen Digital Freedom Project mener aldersgrensen på sosiale medier er strid med ytringsfriheten.
BARNEVAKTEN JUBLER: EU er dypt bekymret for helserisikoen som barn utsettes for på nettet. De foreslår aldersgrense 16 år for både sosiale medier og KI-venner. Dette kan sette føringer for aldersgrenser også i Norge.
En undersøkelse utført av fem barneorganisasjoner viser at mange av sikkerhetsverktøyene som skal gjøre det tryggere for tenåringer på Instagram, ikke har effekt.
Australia har strammet inn med aldersgrense og krav for sosiale medier, det liker ikke lederen for justiskomiteen i representantenes hus i USA. Han mener at sjefen for nettsikkerhet i Australia må forklare seg for komiteen.
Det er konklusjonen i en ny doktorgradsavhandling fra seniorrådgiver Line Charlott Slettemyr. Hun jobber ved Barnehuset i Bergen og er tilknyttet barnefaglig avsnitt i Vest politidistrikt. Slettemyr har intervjuet foreldre som har opplevd å ha barn som er blitt utsatt for seksuelt misbruk på nett.