Barnet ditt kan oppleve kroppspress på grunn av sosiale medier

Film, tv, sosiale medier og blogger, ja hverdagen vår er full av video og bilder med sminkede og veltrente mennesker, og for mange leder dette til mye tid brukt på å sammenligne seg selv med «de perfekte» andre.

– Mange situasjoner og arenaer kan danne et kroppspress, men det vil ikke oppleves som et press før ungdommen selv kjenner en forventning, eller et ønske som de ikke klarer å oppfylle. Det presset kan komme fra for eksempel venner, familie, sosiale medier, blogger og medier generelt, sier Engen.

Hun presiserer at kjennetegnet på «idealkroppen» varier avhengig av hvilket land og kultur man tilhører. I Skandinavia, for eksempel, har kriteriene for hva som sees på som «vakkert» og «idealet», endret seg over tid.

– Før skulle jentene være tynne. Nå er det tendenser til at vi ser en dreining, hvor flere jenter ønsker å være mer trent og ha litt definert muskulatur, gjerne også markerte rumpemuskler og smal midje. Når det gjelder guttene, så oppleves det som attraktivt med synlige muskler og gjerne en «six-pack». Det som er viktig å påpeke, er at det å ha et trent ideal med definert muskulatur, ikke nødvendigvis er mer helsefremmende, sier Engen.

Er idealkroppen oppnåelig for folk flest?

Det er positivt å ha fokus på fysisk aktivitet, trening og at man skal være sunn og frisk, sier Engen, men hun legger til at det også kan bli et overdrevent fokus. Noen barn og unge har urealistiske forventninger til seg selv og kroppen sin.

– De aller færreste av oss har et potensial for å oppnå «idealkroppen». Og i praksis ser en sunn og frisk kropp ulik ut, nettopp fordi vi mennesker er ulike fra naturens side. Vi ser at det å gi kroppen det den trenger i form av fysisk aktivitet og variert og balansert kosthold, er viktig for å ha en positiv kroppsopplevelse. Derfor bør barn og unge fokusere på regelmessig fysisk aktivitet, et balansert kosthold og trene fordi man selv opplever det som givende, sosialt eller gøy. Og ikke av et ønske om å endre på kroppens utseende, sier Engen.

Mange bloggere og aktører har egne sider på nett og sosiale medier der de prater om alt fra slanking og kosthold til trening og sminke.

Flommen av utseendeorientert innhold, tips og råd er enorm, og vi vet at det å eksponeres for slikt innhold påvirker kroppsbilde og selvfølelsen negativt, sier Engen. Eksperten oppfordrer foreldre til å hjelpe barna sine med å begrense tiden de bruker på å følge slike sider.

– Sosiale medier er en sosial plattform barn og unge bruker svært mye tid på. Av den grunn er det også en dominerende arena for sammenligning, ikke bare når det gjelder utseende, men også hvordan man lever livene sine. Profilerte personer, venner og bekjente retusjerer eget utseende og livene de presenterer i sosiale medier.

– Det å sammenligne seg med, og bruke mye tid på sider eller profiler med overdrevet fokus på kosthold og trening, kan være uheldig for kroppsbildet til barn og unge. En av de viktigste faktorene for god livskvalitet, er nettopp forholdet vi har til vår egen kropp. Derfor er det veldig viktig at barn og unge lærer å være kritiske til innhold som presenteres i sosiale medier, og jeg anbefaler at barn og unge generelt bør bruke mindre tid på profiler og sider som handler om kropp og utseende, sier Engen.

Hvilket syn har du som forelder på din egen kropp?

Foreldre har en svært viktig rolle når det kommer til barnas kroppsbilde, sier Engen. Og legger til at man aldri må undervurdere påvirkningskraften man har. Dette gjelder både mødre og fedre.

– Reflekter over hvilket syn du har på din egen kropp. Det å kritisere egen kropp ovenfor barna er svært uheldig. Hvordan skal du lære barna dine å like kroppen sin dersom du kommenterer og kritiserer din egen? Hvordan snakker du om utseende til andre mennesker når barna dine er tilstede? Det er fort gjort å slenge ut en kommentar på andres utseende – en du så gå over fotgjengerfeltet, naboen som har gått opp eller ned i vekt for eksempel. Barna fanger opp slike uttalelser og det kan bidra til en opplevelse av at kroppens utseende er viktig, forteller Engen.

Skal man da gjøre barna stolt av kroppen sin uavhengig av hvordan de ser ut?

– Noen barn kan ha utfordringer med at de veier for lite eller mye. Jeg mener at vi aldri kan gjøre nok for å legge grunnlaget for en god selvfølelse hos barn og unge. Når det er sagt er det viktig å ta tak dersom barn eller ungdom har tydelig under- eller overvekt. Jeg mener at mor og far bør gjøre det de kan for å tilrettelegge for en gunstig vektutvikling, og aller helst knytter til seg fagkompetanse som for eksempel helsesøster eller fastlege. Det er da viktig å ha fokus på det å ha nok energi i hverdagen til å gjøre det en faktisk har lyst til og ikke ha fokus på slanking eller vektøkning. Uavhengig av hvordan man ser ut eller hva en veier, så må det være et mål at man skal være mest mulig fornøyd med kroppen sin. Spesielt når vi vet hvor stor betydning det har for helsen vår.

– Dette gjelder oss alle, ikke bare barn og unge. Har man behov for en livsstilsendring er det viktig at atferden ikke er motivert kun ut i fra et ønske om å endre på kroppens utseende. Introduser aktiviteter som barna synes er gøy, givende og sosialt, gå frem som et godt eksempel og gjør aktiviteter sammen og gi barna matglede med variert og god mat. De barna som har et sett med sunne livsstilsvaner, spiser smart og er fysisk aktive, for eksempel i organisert breddeidrett, synes også i større grad å være fornøyd med egen kropp ifølge studier, sier Engen.

Samfunnet vi lever i forteller oss at det å ha en slank, veltrent og definert kropp med plettfri hud er det som ansees for å være det «riktige», sier Engen. Naturligvis opplever mange at eget utseende er langt fra dette «idealet».

– Samtidig er det helt normalt å ha enkelte ting ved egen kropp man er mindre fornøyd med. Men om man ser et barn eller en ungdom der utilfredshet med egen kropp påvirker barnets eller ungdommens livskvalitet og hverdag, for eksempel ved at de unngår å dusje etter gymtimen, sosiale situasjoner, eller endrer spise- og aktivitetsvaner, da bør det legges til rette for at dette barnet får hjelp. Målet på sikt er å oppnå et mer positivt kroppsbilde, sier Engen.

Slik snakker du med barna om kroppspress

Begynn tidlig, og snakk også med barna om hva de bruker sosiale medier til, hvem de følger og gjør barna kritiske til det de ser på nett. Å starte en samtale om kroppsbildet med ungdom kan for mange oppleves som utfordrende. Noen ganger ønsker de kanskje ikke å prate om det med foreldre, og da kan helsesøster eller en annen voksenperson være fint å henvise til.

– Det å ta grep når man som voksen opplever et barn eller ungdom som har et negativt forhold til egen kropp, kan bidra til å forebygge psykiske helseplager. Negative tanker og følelser om egen kropp er alvorlig, og vi vet at kroppsmisnøye er en risikofaktor for utvikling av alvorlige psykiske plager, spiseforstyrrelser, og bruk av helseskadelige metoder for å endre på kroppens utseende og vekt. Dette gjelder også gutter og jenter som ønsker å gå opp i vekt, eller som kan oppleve at de ikke er så store og muskuløse som de skulle ønske, avslutter Engen.

Illustrasjonsfoto: Shutterstock.com